frifrajobbrestenavlivet

Vi har spurt noen stykker av lokalbefolkningen her på Mauritius, om de vet hvor Norge er. Det vet nesten ingen. Ikke så rart, kanskje. Men idag, da vi spiste lunsj «oppi gata» her i Flic-en-Flac (og «gata» er bokstavelig talt), spurte vi den unge kelneren vi hadde på den kinesiske restauranten – og siden han hadde på seg Adidas-t-skjorte – om han visste hvem Haaland var? Og det visste han.

Artig, det der. Det samme skjedde på Zanzibar, da vi var der for tre år siden. Ikke særlig mange visste hvor Norge var, men Haaland kjente de til.

Unntaket denne gang var taxisjåføren vår i går. Han visste hvor Norge var, og det var hovedsakelig fordi han husket en storfamilie på 17 stk fra Norge, som han hadde kjørt til fisketur for noen år siden. Og da tenkte jo vi, som er fra Porsgrunn, med en gang på Stordalen-familien, som pleier å feire jul på Mauritius hvert år. Men vi vet ikke om det var de, altså;) Samme sjåføren møter i hvert fall vi i morgen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ellers er det litt «interessant» at det ikke finnes veldig mange restauranter langs strendene her. De fleste av dem tilhører hoteller og er kun for hotellets gjester. -Unntatt er den baren/restauranten vi fant på søndag. Men den var ca 2 km herfra. Uansett var det så trivelig der, at vi tenker oss tilbake dit neste søndag.

Men siden vi altså har «bare» frokost og middag på vårt hotell, blir vi sultne rundt lunsjtider. Da er det veldig fint – og forsåvidt grunnen til at vi valgte dette hotellet – at det finnes et sentrum/village like i nærheten – som det er flere restauranter og butikker i.

Til nå har vi spist ved tre ulike restauranter og alle har gitt en like god opplevelse.

Vi liker jo også å sammenlikne priser – spesielt på øl og vin, siden vi er glad i det – og da koster jo ofte det halvparten av det vi betaler på hotellet. Men sånn er det bare – og det er i grunnen greit, siden vi er så trøtte på kvelden.

Som regel legger vi oss mellom 21 og 22, og står opp mellom 6 og 7. Og det siste er kjempedeilig! Sola står opp 0530 (går ned 1830), og da, tidlig på morningen, er det både svalt og stille og fint på terrassen. På den måten rekker vi også trening før frokost.

Så alt i alt har vi det helt topp – her på Mauritius på dag 7 – og over halvveis i oppholdet.

– Og det er ikke jeg som skriver feil;)

Mauritius har nemlig vært underlagt både nederlandske, engelske og franske myndigheter som de store sjøfartsnasjonene de var. De kom jo bare og erobret land de mente ingen «eide» og som de bare kunne «ta».

De første som «fant» Mauritius, var araberne, så kom de første europeerne, portugiserne, i 1505, mens nederlenderne var de første som koloniserte øya i 1638 og ga den navn etter prins Maurice fra Nassau.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Innbyggerne som bodde her da disse kom, ble ofte brukt til slaver – særlig på sukkermarkene.

På 1700-tallet kom franskmennene. De gjorde en slutt på slaveriet. Så overtok britene i 1810. -Ikke rart det er en mil av språk og folk her!

Mauritius ble løsrevet fra britene og selvstendig nasjon først i 1968, og i 1993 ble de republikk. Nå framstår landet som et veldrevet demokrati og med god velstand (selv om vi har sett en del fattigdom rundt her vi er).

Det bor det ca 1,3 mill mennesker på Mauritius – på en øy som bare er 2,400 kvadratkilometer stor. Den er derfor ganske tett befolka.

Hovedstaden heter Port Louis og ligger på vestkysten. Offisielt språk er engelsk, men også fransk brukes mye. Det gjør også. kreolsk,

Når det gjelder penger, bruker de rupi, men både am dollar og euro er «gangbar mynt’.
Hovedinntekten kommer fra turisme, men også fra fiske, finans-og IT-tjenester (ref Wikipedia).

Så tilbake til «bonzour». Det betyr altså «god morgen» eller «hei» på mauritansk-kreolsk og brukes hele tiden når du møter noen av de hyggelige folka som bor her.

Vi landa på flyplassen – som ligger på østsida av øya – i 18-tida lokal tid i går. Vi var bare ca 30 min forsinka ift oppsatt tid – og det er neimen ikke mye når man tenker på den lange reisa vi har vært på.

Sjåføren og bilen, booka på booking.com, der vi hadde bestilt hotellet, stod klar da vi kom. Det tok ca 40 min rask kjøring fra flyplassen og tvers over øya til hotellet vårt, som ligger på øst.

Da vi landa var det fortsatt sol, men mørket kom fort, så det var lite å få med seg underveis på turen over.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men vi ble kjørt til døra på «Anelia Resort & Spa» og tatt i mot i loungen med en nydelig tropisk, alkoholfri drink – og av ei kjempehyggelig jente – som fulgte oss opp til rommet vårt som lå øverst i et lite bygg mot havet.

Dvs i går kveld hørte vi kun havet, men i dag så vi det.

Forøvrig har reisa vår gått kjempefint! Vi hadde poengreise og hadde businessbillettter på alle tre strekningene, noe som gjør reisa til en opplevelse fra start til slutt. Syns jeg.
Vi fløy med SAS til London, og med Kenya Airways de to andre strekningene.

Spesielt var jeg spent på Kenya Airways, som jeg hadde hørt en del negativt om – spesielt mht endring i flighter. Men null problem – og sååå hyggelig kabinpersonale og alle vi har møtt i loungene! Blide og hyggelige folk.

Og på flyplassene hadde vi tilgang til lounger, noe som gjorde en lang ventetid litt kortere.

I dag sov lenge og «måtte» gå rett til frokost – selv om vi hadde planlagt både kaffe på terrassen og trening først;)

Men vi skal være her i to uker, så jeg tenker det skal gå fint.
Nå skal området undersøkes nærmere.

Igjen?? Vil nok noen si, men det lever jeg godt med. Nå er det på tide å forlate novembermørket og gråvåte regnværsdager og heller legge kursen mot vår. Eller «vår»??

«Vår» er vel muligens en overdrivelse (eller «underdrivelse»), forresten, fordi temperatur- og værutsiktene minner mer om en god sommer. Men vi er forberedt på at det også kan bli noen kraftige regnbyger i løpet av de to ukene vi skal være der før «våren» går over til sommer.

Vi skal nemlig til Mauritius – som er årets tur «til et sted vi ikke har vært». Flyet vårt går i dag, onsdag kl 12 og i morgen, torsdag kl 1730 (lokal tid) skal vi være framme på flyplassen i Port Louis, som er hovedstaden på den lille øya langt ut i det indiske hav.

Vi skal først fly fra Oslo til London, deretter fra London til Nairobi (8,5 timer) og fra Nairobi til Mauritius (4,5 timer) – total reisetid på ca 25 timer inkludert en del timer venting på flyplassene OG 3 timers tidsforskjell framover i tid.

I skrivende stund sitter vi på toget innover til Gardermoen og håper alt går etter planen (vi har reist to time tidligere enn vi strengt tatt hadde behøvd – for å legge inn en liten forsinkelse). Foreløpig er toget i rute, heldigvis.
Når vi kommer fram, blir det forhåpentligvis en lang og god frokost i SAS-loungen – før vi starter på det som forhåpentligvis blir en lang, men god reise.

I dag, 10.november, kunne jeg ta inn nok grønnkål til å dekke grønnsaksbehovet til dagens middag.
Grønnkålen står fortsatt mørkegrønn og fin i bed og ei potte på terrassen. Det er skikkelig gøy!

Men kommer den til å holde seg gjennom vinteren? I følge «Store norske» kan grønnkålen overvintre og smaker faktisk best og gir mest næring om vinteren. Hmmmm…? Dessuten er den visst toårig…

Det har ikke jeg prøvd før, for på hytta, der jeg har pleid å dyrke den, har alle plantene blitt spist opp av snegler eller andre småkryp før høsten har vært omme.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men her på terrassen står de altså kjempefint fortsatt. Så jeg får følge med!

Til slutt tar jeg med noen små sitrontrespirer. Jeg puttet en god del sitronsteiner i en blomsterpotte inne for en del uker siden, og nå spirer visst en hel haug!

Vi får se om jeg klarer å holde liv i dem – for jeg blir jo litt på reisefot framover…..

Eller i hvert fall nesten. Jeg var nemlig invitert i 70-årslag til ei dame jeg har kjent gjennom noen tiår. Hun er av det ekstremt kreative slaget, og da hun skulle fylle runde år, ønsket hun å invitere en stor damegjeng til Babettes gjestebud hjemme hos seg selv.

Jeg måtte lese meg opp på hva dette gjestebudet, som kommer fra en novelle skrevet av Karen Blixen i 1950, handlet om – men det hadde jeg ikke behøvd, for vertinna loset oss igjennom fortellingen både før, under og etter måltidet.

Men kort fortalt handlet det om ei fransk dame, som egentlig var en gourmetkokk, som på 1800-tallet måtte flykte fra Paris under opptøyene der og endte opp hos to pietistiske søstre i Berlevåg. Der jobbet hun som husholderske, og det var ingen i den nordnorske bygda som viste noe om hennes bakgrunn.

Men da hun etter en del år i Berlevåg hos søstrene, fikk vite at hun hadde vunnet 10.000 francs i et lotteri, ba hun om lov til å lage en spesiell middag til minne om den avdøde prosten i bygda, da de skulle feire hans 100-års minnedag.

Babette serverte en utsøkt 5-retters meny med tilhørende viner, som for de nordnorske bøndene var ganske fremmed. Like fullt ble det et vellykket måltid, kunne man lese, der «tidligere uvennskap ble løst opp og ny forståelse, lykke og forløsning bredde seg i kraft av de himmelske kulinariske nytelsene».

Vår vertinne i går kveld serverte også kulinariske nytelser! Vi fikk også en 5-retters meny, men noen av Babettes opprinnelige retter (feks «skilpaddesuppe») var naturlig nok umulig å oppdrive, og det samme gjaldt viner fra 1800-tallet;) Men vi fikk servert vaktler – en spennende og ny  opplevelse for de fleste i selskapet. – Og alt fra borddekking, servering og gjennomføring stod til 20 i stil – minst.

Men hvordan endte historien med Babette? Hun brukte opp alle pengene sine på dette festmåltidet og måtte bli værende i Berlevåg som husholderske – trur eg;)

Som avslutning på gjestebudet vårt på lørdag, hadde vår vertinne håndmalt et bokmerke til alle de 28 gjestene!
– Snakk om planlegging og forberedelse! Jeg var mektig imponert.

Her er jeg bare kort innpå med en skryteblogg. Jeg er nemlig ferdig med 2/3 av julegavene! Så tidlig har jeg aldri kommet i gang før.

Men sånn er det vel å være pensjonist? Det spiller forresten også inn at vi har en del planer framover, som innebærer å være litt lite hjemme. Det gjenstår nemlig en «langreise» til et sted vi ikke har vært før – og det om en drøy uke.

Og så kan jeg skylde på at jeg klarte å vrikke foten hjemme i egen stue sist lørdag og måtte tilbringe søndagen hjemme i ro. Da satt jeg og scrollet på Internet og fant ideer til julegaver jeg kunne kjøpe som «Klikk og hent» – og det tok bare 4 dager, så var de på plass i butikken.

Perfekt! Julegaver er nemlig noe jeg må ha «ånden over meg» for å handle og ikke bare kan gå i butikken å gjøre (selv om jeg sjeldent handler på nettet).

Men nå er jeg altså særs fornøyd med meg selv og har bare noen få julegaver igjen.

Når det er litt sånn guffent ute, frister det å bruke litt tid på matlaging og baking inne.
Og siden jeg i tillegg skulle ha mammaklubben hjemme hos meg påkvelden, ble gårsdagen en sånn dag.

Jeg liker å lage «one-pot-retter» eller retter i form. Det jeg laget i går fant jeg inspirasjon til på Instagram, men da jeg skulle finne tilbake til oppskriften, fant jeg den ikke. Jeg søkte «pai med søtpotet» på Google, og da kom det opp en oppskrift på melk.no , som jeg kunne ta utgangspunkt i.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg smurte en ildfast form med flytende smør og hadde oppi tre søtpoteter skåret i tynne skiver. Skivene ble lagt litt oppå hverandre både i bunnen og langs kantene.

Så hadde jeg kjøpt grønnsaker på Asia-mat, og fikk bl.a. tak i en bunt med spinat! Spinaten reiv jeg i store biter og tok i stekepanna med litt olje, smør, salt og pepper. Den var kun kort tid i panna (til den falt sammen).

Spinaten ble så lagt over søtpotetene. Deretter skar jeg opp tynne skiver av rødløk, to store tomater i biter, noen skinkeskiver i biter og to små chorizo-pølser, for å få litt smak. Jeg brukte også litt rød paprika og blandet inn litt revet ost i alt sammen (siden oppskriften på melk.no hadde både feta-ost og cottagecheese i oppskriften).

Så laget jeg en eggeblanding av 8 egg og 3 dl melk, mer revet ost, salt og pepper. Dette helte jeg over forma. Jeg var redd det var litt lite, så jeg to egg og litt melk til (=10 egg!).

Deretter tok jeg resten av osten i posen og strødde over.

Forma ble stekt i ovnen på 200 grader i 50 min, og ble servert sammen med nybakte havrerundstykker (fra Matprat), zaziki og en blanda salat.
Kjempegodt!

Til dessert? Eplekake basert på en eldgammel «fyrstekake»-oppskrift fått av min svigermor «for 100 år siden»).

Den ble også kjempegod – om jeg skal si det selv (og jeg deler gjerne oppskriften, hvis noen vil ha.

I går, fredag, prøvde vi noe nytt. Vi tok bussen fra Split til Dubrovnik! Den skulle ta ca 4 timer (brukte 4,5) og kostet kun 20 euro pr person.

Vi var selvsagt spente på hvordan bussturen ville oppleves – spesielt mht komfort, siden vi bestilte med det billigste busselskapet: «Promet Makarska». Det samme selskapet kjører nemlig flybussen fra Split flyplass til Split havn, og der opplever vi så mye «rart» (at den ikke går/kommer npr den skal eller at seter er ødelagt).

Men denne bussen var fin! To etasjer, ganske ny – og med toilett ombord (prøvde ikke). Vi satte oss på toppen og hadde god utsikt langs den til dels spektakulære turen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den hadde kun et fem-minutters stopp, og det var i Makarska.

Endestoppet var cruise- og katamaranhavna i Split – og vi kom faktisk dit akkurat samtidig med katamaranen som går kl 0830 fra Milna på Brac (bussen kjørte 0810 fra Split).

Underveis på bussturen passerte vi tett inntil brannskadde områder fra august i år, da vi kunne se den heftige brannen – og flammer – fra leiligheten vår i Supetar.

Men det vi ikke visste var hvor nærme bebyggelsen denne brannen hadde vært. Flammene hadde rett og slett vært helt inntil – og flere hus gikk med i brannen, men det var tydelig at de fleste hadde blitt redda. Utrolig nok!

Forøvrig beklager jeg dårlig bildekvalitet på bildene brukt til nå, for det blir ikke akkurat optimalt når man tar bilder gjennom et bussvindu…

I Dubrovnik dro vi videre til den lille havnebyen Cavtat. Den ligger ca 25 km fra havna og bare 6 km fra flyplassen, hvor vi skulle ta flyet hjem i dag, lørdag ettermiddag.

Vi hadde så vidt vært en tur innom Cavtat før, men aldri overnattet. Nå skulle vi prøve det. Vi hadde funnet et bra hotell ved havnepromenaden, men vet jo aldri….

Det hadde egentlig meldt om mye regn i Dubrovnikområdet hele fredagen, men det kom ingenting. Det var i steden noen lette skyer, over 20 grader i lufta og vindstille. Helt topp!

Hotellet vi hadde funnet het, Villa Faggioni. Der hadde vi booket et rom med både sjøutsikt og balkong – og det svarte virkelig til forventningene.

Vi fikk både gått ei runde rundt i byen, spist middag på en hyggelig restaurant og sett litt på båtlivet.

I tillegg til flere seilbåter og nedre små og store motorbåter, var det mange «shuttlebåter» som kom og gikk. Det var både tilbud om øyhopping, sunsetcruises – og ikke minst flere som kjørte i shuttletrafikk mellom byhavna i Dubrovnik og Cavtat.

Vi var derfor enige om at i stedet for å ta taxi-bil mellom de to byene, slik vi hadde gjort, skulle vi neste gang ta en av disse båtene. De tok bare 10-15 euro pr person pr vei – og la til like ved hotellet vi hadde booket rom på.

Før vi dro fra hotellet i dag, spiste vi en nydelig frokost i deres egen restaurant – og alt dette – inkl overnattingen – for kun 115 euro!

Som dere skjønner anbefaler jeg virkelig bussturen fra Split til Dubrovnik og kanskje en overnatting eller to i Cavtat – i stedet for Dubrovnik? Svært mange turister finner både overnatting og maten dyr i Dubrovnik, og da er det bedre å bo litt utenfor byen og heller ta en shuttlebuss fram og tilbake.

Alle hoteller holder åpent fram til 1.november, men «vårt hotell» og restaurant holdt åpent hele året. Men flyreiser til Split og Dubrovnik etter 1.november, blir gjerne kraftig redusert – dessverre.

Men kanskje neste år?

En uke går altfor fort.

Det har vært en fin uke på Brac. Sol hver dag, 22-23 grader på dagen, litt kjøligere på kvelden.

Vi har vært litt rundt omkring. Split med ny katamaranforbindelse på tirsdag, Brac’s beste restaurant (ref Trip advisor) måtte prøves på onsdag – og siden den ligger litt langt oppå øya, var det kjekt at vi fortsatt har motorsykkelen stående.

Men i morgen skal vi prøve en ny rute på veien hjemover: Fra Split til Dubrovnik med buss!

For lenge siden bestilte vi Ryanair hjem til Torp fra Dubrovnik – som selvsagt er litt fristende. Men vi bestemte oss ikke før denne uka om vi ville benytte oss av billettene eller ikke.

Men hvorfor ikke prøve buss fra Split til Dubrovnik? Tidligere har vi en gang tidligere tatt katamaran fra Milna på Brac til Dubrovnik (tar 4 timer) –  men bussen fra Split tar også 4 timer og billigere enn båt? Verdt å prøve.

Flyet vårt til Torp går ikke før lørdag kl 1330, så vi har booket en overnatting i Cavtat som ligger bare ca 6 km fra flyplassen i Dubrovnik. Så vi tar det som en tur!

Og uansett kan det hende det kommer en ny blogg om hvordan det gikk;)