frifrajobbrestenavlivet

All løping og gåing på grus og stein tærer hardt på skoa! Riktignok tok jeg med meg et par gamle Hoka ned hit, men de er i hvert fall ferdige nå! Og gjort nytta si.

Men det har blitt utrolig mange fine turer, så det er verdt å ofre et par sko.

Jeg trodde egentlig jeg måtte investere i nye da jeg var kommet halvveis i oppholdet, men nå er det bare fem dager og like mange turer igjen, så jeg har trua på at de holder tida ut. (Dessuten er det fint å bli kvitt noe i kofferten;)

Det er jo mange som liker å gå turer i fjellet når man er på Gran Canaria.

Og hvis ikke man allerede har oppdaget det, er det mange som legger ut fine turbeskrivelser med kart, bilder og diverse på stier man kan gå – f.eks. i Facebookgruppa: «Vi som går fjellturer på Gran Canaria». Der er det gøy å følge med.

I dag er det siste lørdagen for denne gang. Men som jeg sa til Mannen i dag, så er det om å gjøre å tenke at dersom vi bare skulle hatt vært her en uke, hadde i dag vært første dagen.

Sånn må jeg tenke.

Og i dag skal vi på konsert med Anders Jektvik i Puerto Rico. Han opptrådte på den lokale baren «Buster» i Arguineguín forrige uke. Da ble konserten raskt utsolgt.

Tilfeldigvis oppdaget jeg at «Lillebror» i Puerto Rico hadde fått Jektvik til å spille en konsert der også. På det stedet til «Lillebror» har vi aldri vært- men vi gleder oss i hvert fall veldig til konserten der i kveld,

Anders Jektvik har utrolig mange fine sanger, nydelig gitarspill og flotte tekster. Det må bli bra!

Jeg er ingen kirkegjenger, men jeg har veldig sans for sjømannskirken i Arguineguín og de tilbudene den gir til nordmenn og familier som er her for kortere eller lengre tid.

Oftest har jeg passert kirken på strandpromenaden på vei den ene eller andre veien.

Selve kirken ligger nydelig til helt nede ved havet. Den har både kirkerom, forsamlingsrom og kafé – og mange plasser på utekafeområder både bak og foran og langs strandpromenaden.

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

For to år siden var vi i bryllup her – til gode venner som bor i Bodø, men som pleier å feriere på Anfi samtidig som oss. Det var en veldig fin opplevelse og vår første gang inne i kirkerommet og i kafeen, hvor servering av vafler og kaffe var et «must» etter vielsen. Men det var et nydelig bryllup med en sympatisk prest i de vakreste omgivelsene.

Denne gang har vi vært i sjømannskirken 2-3 ganger- foreløpig. Det er Mannen som fant ut at de serverer vafler der hver tirsdag, og dermed ville han bort dit. Jeg ble med, jeg også – etter å ha lagt inn ei ekstra runde «over fjellet» og ned.

På tirsdager er det rett og slett utrolig mange folk der! I tillegg til vafler har de også familietreff innendørs, der småbarnsfamilier kan treffe andre småbarnsfamilier. Sønnen og hans lille «flokk» var der en tirsdag og hadde det kjempefint. Bra tiltak!

Og på lørdager serveres det risgrøt. Mannen lurer på en tur bort dit på lørdag også;)

Jeg har også gått forbi der på kveldstid og sett mange ungdom inne i kirken som så på film eller spilte spill – så tydeligvis et tilbud som fenger mange grupper.

Men selve Arguineguín by får også en etterlengtet renovering for tida. Det shines opp langs langs hele sjøsida fra cementfabrikkområdet og i retning Patalavaca.

Kommunen har anlagt nye strender, gangveier, sittebenker og beplantning. De har laget gågate nede i havneområdet og flyttet det store tirsdagsmarkedet fra en parkeringsplass i utkanten av byen, til denne nye gågata.

De har også satt opp gatelys langs tidligere mørklagte og litt «skumle» områder mellom Arguineguín og Patalavaca (for lokalkjente). Kjempebra!

Jeg syns også at selve byen som ligger oppi åsen over hovedveien og vekk fra hotellene, er ganske sjarmerende og hyggelig. Den framstår som ganske autentisk – i motsetning til andre turiststeder i nærheten (uten å nevne navn;)

Men det er selvsagt smak og behag (hvis ikke hadde jo alle bodd på samme plass;)

I dag er det en måned siden vi fløy til Las Palmas, hvor vi ble i to døgn før vi dro videre til Anfi del Mar. De ukene har gått fort!

Hjemme har vi fulgt med på vær og værmeldinger og har stort sett vært fornøyde med å slippe is og holkeføre (selv om vi også ser at det er dager med sol og vårfornemmelse).

Ja, så fint har det opplevdes å være her, at Mannen også har bestemt seg for å bli tida ut – og dvs i 12-13 dager til. Han skulle egentlig reist hjem i dag.

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Da nærmer vi oss slutten av februar, og da er vel det verste av vinteren knekt når vi kommer hjem.

I går byttet vi leilighet for tredje og siste gang. Nå bor vi på Puerto Anfi hvor to av våre faste uker i samme leilighet er.

Her er det kjempefint – med morgensola rett inn og nydelig utsikt. Vi har også litt større plass, siden dette er en leilighet med adskilt soverom og stue/kjøkken. De andre ukene har vi bodd i studio.

Så de siste par ukene her skal nok gå helt fint.

Hver morgen lager vi oss kaffe eller te og sitter på terrassen med den, mens vi scroller nyheter og aviser hjemmefra.

Så også i går. Men hva var det med teen min? Den smakte ikke godt? Salt? Jeg tenkte først at jeg hadde sølet med noe salt som lå ved siden av teposene- men da jeg sa til Mannen at teen smakte salt, så sa han det samme om sin kaffe…

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Så sjekket vi vannet i krana (for vi bruker alltid vann derfra til kaffe og te) – og det smakte skikkelig salt! Like etterpå kom det ikke vann i det hele tatt.

Litt seinere på dagen gikk jeg opp i resepsjonen for å spørre om vi fortsatt hadde saltvann i kranene, men da svarte de at ferskvannet var tilbake – og at det hadde vært en feil i hele Arguineguín! De visste ikke hvorfor – men på Gran Canaria er det sånn at saltvann lages om til drikkevann. Derfor var det vel ikke såå rart at slikt kunne skje. Egentlig.

Den salte teen minte meg veldig på teen vi fikk som standard en gang «for 100 år siden», da jeg var i Mongolia på delegasjonsreise med Telemark Lærerlag. Der fikk vi servert salt te med melk overalt! Fryktelig! Anbefales ikke å prøve.

Nå har alle reist hjem. Vi ble ganske mange etterhvert – både gode venner og familie – og det ble mange fine dager og gøye kvelder.

Men nå er det stille, og overgangen er nok spesielt stor denne gangen – siden vi har vært sammen med så mange så lenge.

Men vi nyter dagene og er takknemlige for hver dag vi kan være her.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Idag vil jeg forresten fortellle om en fin tur jeg hadde fra Taurodalen og tilbake til Anfi del Mar, langs havet.

Hver morgen og ettermiddag går det nemlig gratis buss mellom del Mar og Tauro – som tar ca 10 min. Den går hele året og er for at gjester ved de to anleggene kan dra «til hverandre». Men denne gang benyttes også bussen for de som vil bruke treningssentret i Tauro, mens det her på del Mar pusses opp.

Mannen og Sønnen har brukt bussen flere ganger i uka, men i dag var det jeg som ble med for å gå den fine turen tilbake mens Mannen trente.

Fra Tauro gikk jeg først ned til stranda, som ligger mellom Playa Cura og Amadores. Den ble laget av Anfi- konsernet i forbindelse med utbygging av Anfi Emerald.

Men planene for stranda, båthavna og restaurantene stoppet opp, da det ble konflikt med kommunen og bruk/rettigheter i strandsonen.

Nå ligger bare den fine stranda der – med sand fra Sahara.

Så gikk ferden videre mot Amadores – et veldig populært turistområde. Jeg er ikke så glad i den stranda, men syns det er mange bra spisesteder der.

Fra Amadores går det en fin strandpromenade bort til Puerto Rico. Da jeg hadde passert Puerto-Ricostranda hadde jeg passert 5 km, så det er ikke så langt fra Tauro og dit.

Fra Puerto Rico gikk turen oppover «Nydalen» og opp til «Plaza de cuevo», der den norske «huledamen» bor.

Akkurat der er det oppstigning til mange fine fjellstier – og bla opp til «Norskeplassen».

Men derfra er det også grei vei ned og tilbake til Anfi. Jeg passerte 7 km på vei nedover der.

Så var det bare ned Balito-dalen og forbi hotellet som før het Balito Beach.

Da jeg var tilbake i leiligheten, hadde jeg gått 9,5 km, og det var jeg fornøyd med!

Og tur på morningen – i sol, kortbukse og joggesko – er den optimale starten på dagen for meg.

Vi så på årets Charterfeber – og syns det til tider var ustyrlig morsomt, men også tragisk og flaut.

Men hovedgrunnen til at vi valgte å se på, var at vi hadde hørt at flere av episodene var spilt inn her på Anfi del Mar.

Noen av deltakerne prøvde seg også på en «fjelltur» – dvs opp til «Korset» som så mange har hørt om. En av familiegjengen på tre klarte å gå opp dit, mens de andre to bokstavelig talt ramla ned igjen. (Og hadde de to prøvd seg på den bratte stigningen, hadde de vel uansett ikke klart å komme seg ned igjen).

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Av folk jeg har snakket med og som ikke har noe forhold til Gran Canaria, har i hvert fall ikke fått noe bedre forhold til øya etter den serien. -Og akkurat det skjønner jeg godt!

Men for vår del handler det om at Gran Canaria er en relativt kort flytur hjemmefra, har stabilt, godt klima (selv om det kan komme ei regnskur OG være litt kjølig på kvelden), samt selvsagt at vi knyttet oss til øya da vi begynte å reise hit for mange år siden. Vi vet også at øya har langt mere å by på enn det som vises på programmer som Charterfeber.

Feks er det kjempefine turområder her! (Noe jeg har skrevet om diverse ganger før) – både i nærområdet til turistdestinasjonene i sør og sørøst, men også lengre innover og i høyden.

Og det som fascinerer meg i år som tidligere år, er alle de spreke pensjonistene som du møter oppi fjellet! Det er ikke de folka du får se på Charterfeber, nei.

I går hadde jeg meg f.eks. en (for meg) langtur på 10 km opp til det som kalles «Sukkertoppen». Der oppe står det skilt på norsk (og spansk), 399 moh.

På veien opp og ned hørte jeg på alle 4 podcast-episodene på VG+ – om Peder Angel som tok livet sitt pga mobbing i februar 2024. – En hjerteskjærende, grusom historie.

For meg som tidligere rektor, var det også ganske flaut og veldig trist å høre all «svada’n» som rektoren på den videregående skolen bare gjentok og gjentok, da hun ble spurt om hva skolen hadde gjort for å stoppe mobbingen. Rett og slett en tragisk historie som mange bør høre på – særlig skolefolk, dessverre…

Nok om triste ting. I dag satte jeg ekstra pris på å være akkurat her, da jeg fikk en melding fra en i borettslaget hjemme, som kunne melde om at det var farlig glatt ute og best å holde seg innendørs.

Heldige er vi som er her og kan fortsatt være det en stund til.

Ikke alle er like heldige som oss – som bare kan bli – og bli. Innimellom kjenner jeg på et stikk av dårlig samvittighet, fordi vi har fri og slipper alt av hverdagsmas og plikter, mens resten av familien må hjem på jobb, skole og i barnehage.

Men da må jeg prøve å tenke at vi har jo vært igjennom alt det der – og fortjener den friheten vi nå har fått som pensjonister.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er i hvert fall utrolig godt å kunne være sammen – når alle har fri. Mormorungen har riktignok måttet gjøre noen lekser for å holde tritt med de andre til han kommer hjem – og Sønnen har noen dager med hjemmekontor. Men bortsett fra det, har alle hatt fri og gode dager.

I dag dro altså den ene gjengen hjem – etter 8 dager. De har hatt for det meste fint og varmt vær, men også et par regnbyger. Heldigvis var de siste dagene fylt med sol, og det er jo gjerne det man husker.

Avskjeder er aldri noe stas, men heldigvis er vi ikke aleine her.

Enda;)

Nå er hele familien på seks voksne og tre barn samla på Anfi, og vi har gode dager. Været startet helt strålende, men så kom det noen skyer søndag ettermiddag. For de minste spiller  litt skyer, noen regndrypp og litt vind liten rolle. For slik kan det ofte være på Gran Canaria i januar.

Det viktigste er at vi har ferie og har mulighet til å være sammen. Vi er ikke det altfor ofte. Syns vi;)

Fordelen av å ha ferierettighet på Anfi del Mar er at vi kan variere litt mellom hva slags leilighet vi til enhver tid trenger.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

De leilighetene vi har fast, er en tresoveroms- og en ett-soveroms i totalt fem uker.

Men hvis vi ikke trenger så mye plass, kan vi veksle inn ukene våre i studioleiligheter og få flere uker. Det har vi gjort de siste årene. Så i år skal vi være her i seks uker + den uka i stor leilighet som «ungene» er i. Den fleksibiliteten er gull verdt.

I dag kom forresten også Mellomsøster og svoger på besøk – etter en tur over fjellet fra Puerto Rico. De skal være her i to uker, og det er alltid hyggelig å treffes.

Ellers må jeg innrømme at dagens samtaleemne og store snakkis har vært presidentinnsettelsen i USA og alt Trump klarte å gjøre den første ettermiddagen «in office» – og Musk.

Men vi lar ikke de dystre nyhetene overskygge gleden av å være her.
Det skulle vel bare mangle;)

På lørdag da vi kom, var Sønnen og jeg og «storhandlet» på Mercadona i Puerto Rico. Vi hadde en plan om å ukeshandle, og da er Mercadona en bra butikk for å gjøre innkjøp i.
(Når man skal være på ferie mer enn en uke eller to, kan man faktisk ikke spise ute to ganger om dagen hver dag, så da må det kjøpes inn litt mat for matlaging.)

Mannen ønsket seg havregryn, kanel og honning for å lage seg havregrøt til frokost. Vi fant havregryn («Avena») og kanel («canela»), men honning fant vi ikke der.

Men det gjorde jeg heldigvis på Spar-butikken på Anfi! – Nesten 5 euro kostet den lille flasken.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Men da Mannen skulle spise grøten den første morningen, klagde han veldig på honningen. Han syntes ikke den smakte noe godt i det hele tatt. Jeg insisterte på at det var honning (bare se på bildet på flaska), men han var like misfornøyd. Så da måtte jeg ty til Google translate, da… tysk-norsk. Og da viste det seg at «essig» betyr EDDIK!

Ikke rart det smakte vondt på grøten!

Heldigvis forbarmet Sønnen seg over faren og skaffet han en flaske ordentlig honning fra en annen butikk. Så nå er frokosten redda.

Livet som pensjonist er bra – og vi gjør som norske pensjonister flest, kan det virke som: Flykter fra snø og kulde om vinteren og drar mot varmere strøk.

Anfi del Mar er blitt vårt «vintersted» de siste 20-25 årene (men selvfølgelig ikke like lenge av gangen før – som nå). Der storkoser vi oss!

Det hender jeg tenker at jeg likte jo vinteren hjemme før – med snø og skiturer. Vi dro gjerne en tur eller flere til fjells også. Familien min hadde til og med fjellhytte, da jeg vokste opp. Da gikk vi mye på ski – og frøys i vinterkald hytte uten særlig comfort. Men det gjorde ikke noe – den gangen.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Nå nyter jeg å se fine bilder fra fjellet – med sol, glitrende snø og silkeføre – uten å ønske meg dit selv. Men jeg unner alle den opplevelsen og er glad vi er forskjellige. Hvis ikke, hadde livet vært kjedelig.

I år var julegava til «ungene» å tilbringe en uke i «vår» penthouse-leilighet på Puerto Anfi. Sønnen, svigerdatter og farmorungen kom allerede på fredag. Resten av gjengen kommer på fredag denne uka.

Det er utrolig fint å tilbringe tid sammen akkurat her. Her er livet temmelig ukomplisert.

Vi har også andre gode venner som kommer hit på samme tid som oss hvert år. Det er kjempekoselig å møtes her.

Og jammen kommer også begge søstrene mine etter hvert – den ene etter den andre.
Så her borger det for familietreff og mye kos.

Og selvfølgelig trening i form av turer i fjellet. Jeg er allerede godt i gang.

Og med «6-ukers-jubileum» siden operasjonen av tommelen, kunne jeg omsider ta på en mindre skinne i dag. -Og starte med opptreningsøvelser for fullt.

Livet er bra!