frifrajobbrestenavlivet

Jeg har skrevet om skilpaddene før, men syns de er så fascinerende at jeg gjør det igjen.

Hver høst – i oktober – graver de seg nemlig ned i det urtebedet hvor de holder til. Da blir de borte fram til våren – ca april.

Jeg hadde nesten trodd de var borte da vi kom nå, men så oppdaget jeg at begge skilpaddene var i bedet. Jeg pleier alltid å gi dem salat og vann – så også nå.

Men det som gjerne er tegnet på at de er på vei i dvale, er at de spiser lite og leer seg lite. Det har jeg merket de siste par dagene.

Så da passer det jo greit at matmora (som jeg liker å kalle meg), snart reiser hjem til Norge for en lengre periode.

I går, 13.oktober, startet en ny forbindelse til Brac fra fastlandet! Det er en katamaran som bare tar 20 minutter over – i motsetning til Jadrolinja som tar 50 minutter.

De første tre dagene tilbyr de gratis turer for alle som vil, og det måtte vi selvsagt prøve!

Så i dag, tirsdag, blir det en tur til Split. Katamaranen går fire ganger daglig begge veier – mens det er planer om det dobbelte i høysesongen. Den skal koste €10 hver vei.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det som også er litt gøy, er at vi fant ut at båten er norskprodusert, bygget i Mandal og har gått mellom Tromsø og Harstad! Kult! Den gang het den visst «Kistefjell».
Mange skilt om bord er på norsk.

Det som er kritikken mot den nye fergeforbindelsen fra øyfolket, er at den burde gått innom flere av byene på øya og ikke bare Supetar. «Supetar får alt» er det noen som hevder – men det er jo selvsagt vi veldig glade for;)

Det er «kriloline» som har båten, og i motsetning til Jadrolinja som kjører på statlige subsidier, er krilo privat. Andre linjer enn Jadrolinja blir derfor ofte dyrere, men tilbyr likevel rabatt for fastboende, heldigvis.

Vi syns i hvert fall dette var skikkelig gøy og et fint supplement til bilferja.

For de som ønsker en roligere ferie, uten for mange turister og kø overalt, er oktober – og siste del av september – helt perfekt i Kroatia.

Været kan fortsatt være «norsk-sommer-varmt» med 22-23 grader på dagen, 17-18 på kvelden – men godt badevann med 22 grader målt i dag. Det siste er faktisk litt overraskende, fordi jeg vet at forrige uke var det skikkelig dårlig vært her på Brac, med Bora-vind fra nord, regn og kaldt. «It felt like winter», som ei vi prata med i havna i stad beskrev det.

Men nå er altså den gode seinsommeren tilbake – som egentlig kan vare fortsatt en stund.

Men selvsagt kan man aldri garantere godt vær noen plass, men det som i hvert fall er sikkert er at været kan skifte raskt. Det betyr at dersom man får litt dårlig vært i 2-3 dager, skifter det raskt til bedre etterpå. Og den gode vanntemperaturen kan også komme tilbake – for vi har som regel hatt langt varmere vann i oktober enn det vi opplevde i dag.

Mannen og jeg kom hit til øya i går ettermiddag, lørdag, med 1020-flyet fra Gardermoen direkte til Split. I Split rakk vi 1415-ferja ut til Supetar og gikk rett til lunsj før vi gikk opp. Hekt perfekt!

I dag hadde jeg også min første tur oppi åsene her, siden mai. Det var en god følelse! Jeg har jo ventet med lengsel og smerte (bokstavelig talt) fra 25. juni, da jeg tok MR i Sandefjord og fikk påvist meniskskade – til jeg fikk time hos ortoped 8.oktober.
På timen med ortopeden hadde vi en god undersøkelse av kneet – inkl røntgen – og en god samtale der jeg fikk svar på de fleste av mine tusen spørsmål.

Konklusjon: Vi ser det an…3-4 måneder siden påvist skade er fortsatt kort tid – og prognosene ved et inngrep ville kun gi 1/3 sjanse til å bli bedre.

»Tut og kjør», så han da jeg gikk.

Men jeg kommer nok til å være litt forsiktig framover. Det blir nok ikke noe trappemaskin på meg og heller ikke joggeturer – trur eg… Jeg er jo tross alt blitt 67 og jeg behøver ikke holde på med «utagerende trening» – men sørge for å holde meg i god fysisk form likevel.

Det skal jeg klare.

Da jeg så at NRK skulle vise «Etter Benjamin», var jeg ikke sikker på om jeg orket å se på.

Men da «Oppdatert» – også på NRK – som er en podcastserie jeg prøver å få med meg, skulle ha en podcast om Benjamin og hvordan drapet forandret Norge, bestemte jeg meg for å «give it a try».
Og podcasten fikk meg til å ville se serien på TV.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er jo ikke akkurat nøytral i spørsmål som handler om rasisme. Det er ikke mulig – så lenge man har både barn – og nå barnebarn – som har en litt annen hudfarge enn den bleikhvite norske.

Og det er ikke til å stikke under en stol at serien på TV berørte meg. Det ble mange tårer i løpet av de seks episodene – som jeg så i to omganger.

Det var hjerteskjærende å se hvordan barn og ungdom på Holmlia følte utenforskapet på kroppen, samtidig som det var utrolig fint å se hvordan de også opplevde kameratskap (på godt og vondt) og tilhørighet på tvers av hudfarge.

Jeg likte spesielt godt hvordan bestekompisen til Benjamin, Elias, spilte rollen sin – men også hvor fint det var å se Linn Skåber spille rollen som mamma`n til Benjamin.

Uten å si så mye mer, vil jeg bare anbefale alle å se denne serien. Den gir – etter min mening – et litt bredere perspektiv på «innvandrerspørsmål» enn det vi blir utsatt for – særlig i disse tider.

På en dag som denne, hvor det stormer og regner på alle kanter, passer det godt å bake boller.

Men ikke for det, hadde det ikke vært for at Sønnen har bestilt hveteboller til navnefesten de skal ha for minstemann i dag, hadde jeg nok ikke bakt. -I hvert fall ikke så mange!

Men altså: Jeg har bakt ulike ting av gjærdeig «i alle år». Som regel fulgte jeg min mors oppskrift, for da syns jeg hun laget den beste gjærbaksten. Men så ville jeg prøve noe nytt og kom over denne på Matprat for noen år siden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forskjellen på min mors gamle oppskrift og denne er i all hovedsak to ting: At smøret ikke smeltes, men kuttes i terninger og has i når det fortsatt er ganske kaldt – og lengden på eltinga: 15 min uten smøret + 10 min til etter at smørterningene er hatt i.

Jeg har aldri smakt maken til boller – og de er også helt fantastiske til kanelsnurrer, som min datter elsker å lage av samme deig.

Så Matprat sin hvetebolleoppskrift anbefales lett!

Forrige uke tok jeg sjansen på å ta meg en gåtur i terreng igjen. Jeg må jo innrømme at jeg har savnet – veldig – å ikke kunne komme meg ut på tur, men kun holde meg til kortere turer «på flatmark» og sykling.

Jeg blir jo også litt lei av å «bare» holde på med styrketrening på treningssenter, så da sola skinte en formiddag, måtte jeg bare prøve en tur i lysløypa ovenfor der vi bor i på «Vessia» i Porsgrunn.

Dessuten begynner avtalen min på sykehus – til nytt røntgenbilde og time hos ortoped – å nærme seg. – Faktisk er den allerede neste uke – etter å ha ventet siden 25.juni og MR-bildet fra Sandefjord viste «nesten avrevet» menisk på høyre bein.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Før den timen tenker jeg det er lurt å teste ut beinet og kneet litt ift hva det tåler. Etter at jeg begynte med styrketreningsøvelsene jeg fikk hos fysioterapeut første uka av juli, har jeg trent jevnt og trutt hver eneste uke – flere ganger i uka.

Og nå kjenner jeg omtrent ingenting! Likevel har jeg vært forsiktig med å gå langt – og ikke i bratte bakker (som jeg er så glad i) og i hvert fall ikke løping.

Så forrige uke ble det to turer «i marka»: En på 5 km og en på 7 km. Det gikk fint, ser det ut til.

Så nå gleder jeg meg til ortopedtimen og bilder neste uke – og har trua på at det i hvert fall ikke blir noen operasjon på meg.

Det har jeg heller ikke tid til;)

Og noen bedre enn andre.

Det er ikke alltid så lett å «drive hagebruk» på flere steder, når man er såpass mye på farta som jeg er.  Men jeg prøver – og klarer ikke å la være.

Men jeg har kommet fram til at jeg i hvert fall skal bruke litt mindre penger på planter, enn jeg tidligere gjorde.

For store planter til terrassen er blitt kjempedyrt seinere år!

Mens sommerblomster – og det å så frø – langt billigere.

Når det gjelder frø, har jeg i år kun sådd grønnkål og ringblomster.

Det jeg gjør på hytta med ringblomstene, er å putte frøene rett i jorda når blomstene har avblomstret.
Ulempen med det, kan være at de spirer i år! Slik noen av dem gjør der ute akkurat nå. Men jeg satser på at de fleste frøene holder seg i jorda og spirer til neste år, slik disse over her gjorde med fjorårets frø rett i potta.

Det vi heller ikke har gjort i år, er å sette på vanningsopplegget vårt på terrassen. Jeg har erfart at det er vanskelig å tilpasse vannmengden til det ulike potter trenger – selv om vi kjører to sløyfer med ulik vannmengde; de største får mest, de minste får minst.

Likevel trenger de største ulik vannmengde, og de minste trenger også ulikt med vann. -Og hvis det i tillegg regner mye… Da blir det fort får vått, og det er gjerne det som har vært problemet, og ikke at noe har tørket.

Men i år var vi hjemme fra slutten av mai til begynnelsen av august, og da sørger jeg for vanninga sjøl. Jeg har kun hatt vannehjelp en gang nå i høst.

Så i år har det gått bra – og jeg satser frisk på en sesong til – både hjemme, på hytta – og noen potter i Supetar også;)

‌Det kan godt hende noen av dere er ganske lei av å lese om Kroatia, Brac og alle dets herligheter;)

 Men jeg står han av – hvis dere gjør?

Dessuten skriver jeg bare som en liten hobby og ikke for verken å overbevise eller overtale noen til å dra akkurat hit (eller andre steder, for den sakens skyld;).

Dessuten er det jommen meg nok turister her på Brac fortsatt;)

Da føler jeg vel at jeg har nådd ut til noen flere enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet – og det er jo litt gøy.

I dag er siste hele dagen vår her for denne gang, for i morgen tidlig med 0745-ferja er første etappe hjemover.

Vi erfarer selvsagt at det tar litt ekstra tid når man bor på en øy og er avhengig av ferjer for å komme inn på fastlandet for å komme videre.

Men til nå – i alle våre 10 år her – har det blitt opplevd som bare et gode. Det er bare helt nydelig å sitte på dekk på Jadrolinja de 50 min det tar å komme ut eller inn – og vi tar det som en tur.

Denne gang har vi vært her i hele tre uker – og Mannen tror det er rekord for hans del. Jeg har nok «holdt ut» like lenge før og kunne lett tatt en ukeeller to til.

Det tror jeg vel for så vidt Mannen også kunne klart, men «åssen er’ikke», som vi sier i Grenland.

Han har uansett klart seg bra;)

Dessuten kommer vi tilbake om tre uker. Det kjenner jeg gjør godt å tenke på akkurat nå.

I hvert fall for meg;)

Det er alltid rart når noen drar. Denne gang har vi hatt mange rundt oss i nesten tre uker – og jeg må innrømme at jeg hadde gledet meg til å bli aleine et par dager.

Men «åssen er`ikke», som vi sier i Grenland. Når alle er borte er det veldig stille og veldig rart.

Da vi kom tilbake fra seilturen sist lørdag, var Sønnen og hans familie kommet til øya. Men de bodde ikke hos oss, men på det store resortet «Sveptrevs Waterman Resort» (eller noe sånt). De hadde kommet over en ganske billig reise, der de kunne bå på resortet som hadde flere svømmebasseng. Det er jo toppers for de minste.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det funket fint at de bodde der, men så ble det jo ekstra hyggelig å ha tre-åringen på overnatting to netter. Han på tre måneder har det best sammen med mamma`n sin.

Vi koste oss skikkelig med gjengen – og savner alle fire når de har reist i dag.

Det er helt nydelig på Brac nå. Denne uka har det vært 27-28 grader i lufta og omtrent like mye i vannet. September er i det hele tatt en nydelig måned å være her.

Det begynner å bli litt færre turister og livet er litt roligere. De som jobber på restaurantene har litt bedre tid, og gir uttrykk for at de syns det er deilig at det er færre folk – for det er nok bare eierne som tjener på at det er mange folk. De ansatte tjener jo det samme (= lite) uansett

Det er dessuten stor forskjell på de restaurantene som har åpent hele året og de som bare har sesongåpent. På de sistnevnte jobber de gjerne minst 12 timer for dagen 7 dager i uka i en periode på 6-7 måneder. Da er de «ferdige» – bokstavelig talt. Da reiser de hjem – til Bosnia, Serbia, Monte Negro eller andre steder. Det er sjeldent det er lokale folk som jobber sånn.

Det gjør de imidlertid på de restaurantene som er åpne hele året. De jobber til dels «vanlig arbeidstid» – men har ikke alltid en fridag i uka – og tjener nok langt under halvparten av en restaurantarbeider i Norge. Dette til tross for at utgiftene for å leve og å bo ikke er så veldig ulikt hos oss.

Men nå skal vi kose oss et par dager til før vi drar hjem. Været (og værmeldinga) er helt nydelig – og særlig jeg – kan ikke være noe bedre sted enn akkurat her akkurat nå.

Tenkte jeg skulle dele noen av de praktiske erfaringene fra seilturen i Kroatia:

I går, lørdag, mønstret hele søskengjengen av i Marina Kastela, på nordsiden av Split, litt sør for flyplassen. Vi tilbrakte siste natt i båten der – sammen med et hundretalls andre folk, men likevel hadde de fleste av oss sovet greit. Kanskje fordi hele gjengen var stuptrøtte?

Som jeg skrev på fredag, måtte vi fylle diesel på vei tilbake til havna – for ikke å måtte betale 300 euro «i bot». Vi valgte å kjøre innom den lille byen Rogac på Solta – og det gjorde jammen et titalls andre båter også! Vi måtte vente i 1,5 timer før det ble vår tur.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alternativet til fylling i Rogac hadde vært Milna på Brac, men der mente skipper`n det var veldig trangt.

Vi visste ikke hvor mye diesel vi hadde brukt, og var litt spente på det, fordi vi hadde kjørt en del timer på motor pga lite vind.
Men dieselforbruket hadde vært veldig lite, fordi vi kun måtte fylle 75 liter og betale ca 1300 kr for den! Det var positivt (og langt rimeligere enn å betale «bota» på 300 euro for ikke å fylle!)

Vi var litt i stuss (og hadde glemt å spørre om) hvorfor vi egentlig måtte komme inn til Marina Kastela innen kl 17 fredag, når vi hadde leid båten fra lørdag til lørdag?  Vi var dessuten ganske tidlig ute og var inne før kl 16.

Men da vi hadde ligget der en stund – og observert alle båtene som kom inn, så skjønte vi hvorfor. Det var en vanvittig nøye gjennomgang av hver enkelt båt! De ble gjennomgått og sjekket fra bunn til topp, bokstavelig talt – da både bunnen av båten ble sjekket av dykker og seilene ble tatt opp for egen sjekk. – Samt alle skott, kabiner og toaletter.

Toilettene var et kapittel for seg. Vi hadde ett hver (4 kabiner og 4 toaletter), men det var supernøye at det verken havnet toalettpapir eller hår (!) oppi do. Papiret måtte kastes i en egen beholder og ellers holde lokket lukket, så ikke det falt noe annet oppi. Da kunne doene tette seg – og vi ville komme til å måtte betale 150 euro for tette toaletter…. Det var det ingen som ønsket – og derfor ble det litt panikk, da et par av oss opplevde å kaste toalettpapir i doen uten å tenke oss om… Det ble en drittjobb å få det opp, for å si det sånn. Men det gikk bra!

Lørdag morgen var det dessuten ny sjekk av toalettene, at de ikke var blitt tette i løpet av natten, så det var ekstremt nøye.

Men vi klarte testene – og fikk tilbake depositumet på 300 euro som var holdt tilbake.
Vi hadde dessuten valgt å betale en forsikring på 350 euro som skulle dekke alt hvis noe skjedde. Det beløpet «mistet vi», hvis alt gikk bra, men vi tenkte det var greit å gjøre. Alternativet var et depositum på 2000 euro, som event skader kunne bli trukket fra.

Vi hadde leid denne 40 fots Lagoon`en ved først å kontakte «Lopud-reiser», som er et norsk reiseselskap som leier ut både feriehus og båter i Kroatia. Dvs vi erfarte jo at de kun formidlet båtutleien fra et kroatisk selskap og eide ingen båter selv.

Leien vi betalte var totalt på kr 71.000 for en uke – for 8 personer – så det er ingen billig ferie. Vi betalte i to rater – med mange måneders mellomrom.

Men vi har nok lært mye som potensielt kan gjøre den noe billigere. Det viktigste er kanskje å:

– Ta direkte kontakt med selskapet som eier båtene (vårt selskap het Orvas yachting og driver med mye forskjellig i tillegg til båtutleie)

– Booke havner og bøyer «med omhu» og god tid på forhånd i den hektiske sesongen som september visstnok er. Det var trangt om plassen nå og til dels vanskelig å få plass – og prisen varierte veldig!

Vi var som nevnt mange ganger en søskengjeng bestående av fire par som har kjent hverandre «alltid». Vi har også hatt et hyttekollektiv sammen i mange år. Det er nok også grunnen til at det gikk så smertefritt å være så mange på «bare» 40 fot i en hel uke.

Anbefalingen er nok derfor å leie en litt større båt, dersom man er en gjeng på like mange (eller flere) som ikke kjenner hverandre fullt så godt som vi gjør.

Men for vår del var vi enige om at dette hadde vært en kjempeopplevelse – kanskje «once in a lifetime»?
Eller kanskje vi gjør det igjen??