frifrajobbrestenavlivet

Mannen og jeg tok toget hjemmefra onsdag kveld – med kurs for Gardermoen – og fly til Gran Canaria torsdag morgen.

Det føltes deilig å forlate det islagte hjemmeområdet og vite at det nå var mange uker til vi skulle hjem igjen.

Reisa gikk kjempefint – og vi møtte både uthvilte og mette om bord i SAS-flyet. Selve flyreisa gikk også kjempefint  og – raskt, var vi enige om.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi hadde booket hotell via SAS-appen og var veldig spente. Men det var et bra hotell for to netter! Hotellet (Boutiqoue Hotel La Peregrina) lå nær gamlebyen og en av de mest sentrale handle-gågatene. Så alt skulle være innen rekkevidde! Og det var det.

V har erfart at det kan være veldig lurt å ta en sightseeing-buss i nye byer. Så også i Las Palmas. Vi har kun vært her en gang før – for omtrent 15 år siden – med svigerfar og «og dama». Lenge siden..,

Nå valgte vi å være i Las Palmas i to døgn før innsjekk på Anfi lørdag. Det har vært to kjempefine dager! I går gikk vi litt rundt i nærområdet her, som innbefatter den fine gamlebyen.

I dag, lørdag, tok vi en sightseeingtur med buss. Vi har erfart at det er en super måte å se en ny by på.

Vi fikk se det meste av den store byen på 380 000 mennesker. Vi valgte å gå av på den kjente Las Canteras-stranden, hvor vi tok lunsj og vel så det. Det var så deilig der, på Strandpromenaden, at vi valgte å bare bli sittende der til vi dro tilbake til hotellet.

I morgen blir det buss nr 91 bort til Anfi – hvor vi treffer både farmorungen og gode venner.
Life is good:)

‍

Det er vel egentlig beskrivelsen av en typisk norsk vinter på sørøstlandet, spør du meg. Det beste man kan si om det, er at været skifter og er aldri «kjedelig».

Etter det kraftige snøværet på søndag og mandag, gikk det over til regn på tirsdag – og i dag, onsdag, var det kaldt igjen, men sol.

-Og så mye holke! Jeg skulle opp til sykehuset i Porsgrunn i dag for kontroll av tommelen og få ei mindre skinne. Det et ikke ofte jeg bruker brodder, men i dag tok jeg heldigvis på meg det. Jeg hadde ikke klart å gå de to kilometerne opp dit uten. Det var helt utrolig glatt!

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Forøvrig fikk jeg ei mindre skinne – men også en «nedtrappingsplan» som gikk over 6 uker….. Det var jeg ikke forberedt på. Det betyr at jeg fortsatt må bruke skinne hele døgnet – unntatt når jeg gjør tommeløvelsene mine eller sitter helt i ro. Først om 4 uker kunne jeg bruke skinna kun om natta og ved «hard aktivitet»- og jeg gjør som vanlig som jeg får beskjed om.

Uansett vær, holkeføre, tommel i skinne og bein i gips, er vi nå pakket og klare for Gran Canaria!

Så nå lar vi vinter være vinter, for jeg er klar for sommer!
Igjen;)

Må virkelig stålsette meg for å komme meg en tur ut når det er snøvær og mange kuldegrader. Sånn var det i dag.

Etter at gipsen ble bytta ut med skinne, har jeg våget meg på «svetteøkter» på mølla igjen – men når man har vært der flere dager på rad, er det på tide å komme seg ut i frisk luft – også.

Sånn ble det i dag. Det som er utfordringen er at jeg kun får på vott på den ene handa, mens den med skinne må jeg ha i lomma. Da blir det ofte veldig kaldt etterhvert, for den skinna er av plastik og oppleves som ekstra kald (selv om lomma mi er foret med flisstoff).

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Men en drøy times tur gikk greit.

I morgen meldes det om «snøkaos» i området vårt. Da kjenner jeg på takknemlighet (igjen) fordi jeg er så heldig å være pensjonist. Kan ikke annet enn å synes synd på ungene våre som må opp «i otta» for å måke seg ut og kjøre barn til barnehage og skole – å rekke egen jobb… Det hjelper ikke så mye å tenke på at jeg har vært igjennom det samme sjøl…

Men for bare to dager siden var det sol og slike ettermiddager som vist under og over! Lett å glemme akkurat nå – men slike dager kommer jo tilbake.

I dag tidlig hadde gradestokken krøpet ned mot 10 kalde grader. Frostrøyken lå over elva utenfor vinduene, så det var lett å se at det var kaldere enn vanlig.

Det er jo pent å se på – når sola skinner og frostrøyken ligger der – men altfor kaldt til at jeg liker det noe særlig.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det har egentlig vært kaldt flere dager denne uka, og vi har hatt barnebarna på besøk og «måtte jo» ta oss en tur ut. De syns det er kjempegøy med snø og merker ikke kulda.

På torsdagen var vi en tur på Furulund i Brevik, der idrettslaget hadde laget istand en kjempefin vinteraktivitetsdag på idrettsplassen. Det var aking med utlån av sklibrett for dem som ikke hadde eget, musikk og gratis pølser og saft. Det var en haug av unger der som storkoste seg. Våre to syns det var leitt mye kø for å skli, så de foretrakk snøhulebygging og et besøk på den åpne kafeen med vafffel og is.

I går tok vi turen opp til en akebakke nær oss. Der har en lokal bonde (?) åpna jordene sine for skliing – og det er populært på vinteren. Men det var kaldt i går også – og med skygge i akebakken og iskald nordavind, ble vi ikke lenge der heller – men de koste seg.

Uansett hjelper det mye med en tur ut – og det gjelder også for store og små.

Så må jeg nevne en bok jeg har lest: «Mormor danset i regnet» av Trude Teige. Den var så fin! Den handler i hovedsak om en og samme familie og konsekvensene det fikk for norske jenter hvis de ble kjæreste med en tysk soldat – koplet opp mot nåtid og nærområder, nemlig ei øy i Kragerøskjærgården. Og masse om kjærligheten – som tåler alt. Jeg klarte ikke å legge den fra meg når jeg først hadde begynt å lese (takk for boktips, Lise;)

Anbefales!

En dag i romjula hørte jeg en reporter i NRK Telemark si akkurat det: «Nå er vi over kneika». Jeg er litt usikker på om han snakket om jula eller at det går mot lysere tider.

Uansett hva han mente er jeg helt enig.

Vi har hatt en fin jul og romjul med familie og venner med lite stress og god tid (kanskje litt for god tid for en som liker «å holde på»).

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Nyttårsaften var opprinnelig tenkt å tilbringe i Kroatia, men de planene droppet vi i år. Det ble litt komplisert pga lite mobilitet hos både herr og fru Gips. Så da forslaget kom fra Mellomsøster om å bli med dem ut og spise på nyttårsaften, slo vi til. Det angrer vi ikke på, for det var helt nydelig og ble en herlig kveld.

Gipsen ble forresten bytta ut med ei skinne for en drøy uke siden, men den har ikke gjort det noe enklere  for meg; snarere tvert i mot. Den gnager nemlig noe fryktelig. Men nå er det bare ei uke igjen – før det er meningen at jeg skal få en mindre skinne som jeg – etter enda en uke, kun skal bruke på natta.

Det blir bra – så jeg er definitivt over den kneika også!

Men det beste av alt er vel at «sola har snudd» og at vi går mot lysere tider dag for dag! 11 minutter lengre siden vintersolverv i dag. Herlig!

I drøye to uker har jeg gått forbi en forlatt «el-scooter» flere ganger om dagen. Den har nemlig stått parkert like ved der vi bor, og akkurat der passerer jeg flere ganger om dagen.

Første gangen jeg la merke til den, var da den stod med alarmen på en kveld jeg var på vei til «by’n». Da jeg kom tilbake noen timer seinere, var den fortsatt der med alarm på.

Det var den også neste morgen på vei til trening, men da hadde alarmen stoppet.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Og så stod den der bare. Det hendte jeg ikke la merke til den, og tenkte etterpå: «Var den mopeden vekk nå kanskje»? Men neste gang var den der fortsatt. Jeg tenkte selvsagt at hvorfor reagerer ingen? Er det ingen som har sagt fra til «noen»? Hva med eiendomsselskapet og vaktmannskaper som sjekker området her, har de reagert?

Men altså, da den fortsatt stod der i går – etter 2,5 uker, tenkte jeg at JEG må si fra til «noen» – og valgte «Porsgrunn i dag» på Facebook.
En time etter jeg hadde lagt ut bildet, fikk jeg følgende melding:

og etter atter en times tid fikk jeg:

Og moralen er: SI FRA, ikke tro at noen andre gjør det;)

Nå har vi hatt noen skikkelige helgrå, mørke regnværsdager her, så i dag var det nydelig å både se og kjenne sola.

Bildene er fra stranda «vår», Ivarsand i Bamble, hvor vi har hytte. Vi tok turen ut dit i dag for å gjøre enda et par «vinterstengingsting», nemlig tømme fryseboks og pakke inn vaskemaskin, som vi lar stå ute i vinter (vanligvis tar vi den inn, men det ble litt komplisert i år for hr og fru Gips).

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Jeg prøver å få noen lange turer om dagen, og i dag (og i går) gikk turen fra Vessia i Porsgrunn, over Flåtten, Skjelsvik og ut til Heistad (10,5 km). Der plukket Mannen meg opp for å kjøre til hytta.

Det var deilig å gå – men kaldt på beina i dag også. Prøvde meg med gode ullsokker i joggeskoa, men tror jeg må gi opp joggesko ute nå. Det blir for kaldt.

Men det er meldt sol de neste dagene også, så det er bare å komme seg ut.

Da ble det gips på begge to. «Det har vi aldri prøvd før, så det går sikkert fint». Uansett har vi få andre valg.

Jeg opererte altså på mandag, men fikk heldigvis en litt mindre gips enn sist. Men den er på høyre hånd (min «riktige»), så jeg føler meg rimelig «handikappa» (unnskyld til alle som har en «ordentlig» funksjonshemming altså).

Som jeg har fortalt om noen ganger nå, så skyldes min operasjon sykkelulykka i Kroatia i april, og at helsevesenet i Norge ikke tok på alvor den epikrisa jeg hadde meg meg fra Split; dvs de leste den aldri, fordi de ikke lenger oversetter utenlandske epikriser. Der stod det nemlig at jeg måtte raskt hjem for å ta MR pga mistanke om «ligamentbrudd» på høyre tommel, noe som krevde rask operasjon for å sy disse ligamentene sammen.

I stedet for MR ble det tatt CT-bilde som ikke viste brudd, gipsen ble tatt av og «ut med deg». Først i sommer fikk jeg tatt MR, der det ble påvist ligamentbrudd – men fordi det nå var gått så lang tid kunne ikke ligamentene sys sammen. Det måtte i steden hentes en sene fra underarmen for å skjøte på ligamentene i tommelleddet. Operasjonsdato fikk jeg til 17.oktober – men dagen før fikk jeg beskjed om utsettelse – til 2.desember.

Nå har jeg operert. Kirurgen sa operasjonen var «vellykket» – og det lover jo bra! De har sydd (stingene skal tas etter to uker) og satt inn en stålpinne (som skal tas ut etter tre uker). Så blir det gips i seks uker og opptrening med ergoterapeut etter det. Kontroll hos kirurgen er først etter tre måneder.

Det er foreløpig litt uvant å ikke kunne gjøre alt det jeg pleier å gjøre – eller gjerne skulle hatt gjort. Armen skal holdes helt i ro i to uker, og gipsen skal holdes «tørr». Det betyr feks at jeg ikke kan trene og svette slik jeg pleier, men jeg kan gå tur.
Det er trøblete å lage mat, skjære brød og sånn ting – så det må jeg ha hjelp til – av han som nå prøver å hinke litt rundt med bare en krykke.

Jeg trøster meg med at seks uker er jo egentlig veldig kort tid, og at i desember pleier dager og uker å gå ekstra fort. Jeg har lånt meg et par bøker, hører på all verdens podcaster – og koser meg med barnebarna. Jeg har lite å klage over.
Det er nok verre med han som nå har gått med gips i mer enn et halvt år (men er evig optimist og klager lite eller ingenting).

Sånn oppleves det i hvert fall – og noen ganger er det bra, og andre ganger ikke fullt så bra.

Det er snart to uker siden vi kom hjem fra Gran Canaria. Hjemreisen gikk «smooth» med fly og tog – selv om det opplevdes utrolig kjipt å lande på Gardermoen i 5 kalde og snø på bakken.

Siden vi kom hjem, har det gått i barnebarn, litt baking, julegaveshopping, møte venner – og trening, da (men det er jo forsåvidt likt over alt der vi er).

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Kulda fikk vi «gleden av» noen få dager, før det slo om og ble mildt. Men det ble såpass kaldt raskt, at vi måtte ut på hytta for å stenge av vannet. Det har aldri jeg gjort aleine, så Mannen insisterte på at han måtte bli med – på tross av isete og svært ugunstig krykkeføre.

Men det gikk bra, og vi fikk gjort det vi skulle (og neste år er jeg litt bedre forberedt, dersom det skulle knipe igjen).

Jeg har også fått pynta litt til jul. Jeg syns det er hyggelig – spesielt med det man har valgt å kalle «vinterlys». Jeg er veldig glad i de hvite lysene og setter dem gjerne fram tidlig.

På søndag er 1.søndag i advent – og dermed kun litt over tre uker til jul. Jeg har bakt to slag med kaker og kjøpt inn de fleste julegavene og er fornøyd med det. Julevask har jeg aldri brydd meg om.

Mandag skal jeg forhåpentligvis få fiksa høyre tommel og er forberedt på 4-6 uker med gips etter det.
Time will show om jeg får en ny utsettelse (men jeg er som alltid optimist).

Det er hjemreisedag i dag. Det er alltid vemodig å reise hjem, syns jeg – uansett om jeg har vært en eller flere uker – og uansett hvor jeg har vært.

Det er ikke fordi jeg ikke har det bra hjemme – snarere tvert i mot. Det er vel bare reisegenet som slår til når hjemreisedagen nærmer seg.

Men akkurat denne gang er det litt lettere, for allerede 9.januar reiser vi denne veien igjen – og da for hele seks uker!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

I to av ukene skal vi være sammen med barn og barnebarn her. -Gjett om alle gleder seg!

Nå blir det bra å komme hjem til gjengen, for jeg vet at vi trengs.