frifrajobbrestenavlivet

I går, torsdag, kunne vi lette anker fra Starigrad og seile videre. Det vil si, det nyttet ikke å seile, for det var ingen vind – bare sol og blått hav så langt øyet rakk.

Og det var bra! For nå var det mye som var blitt vått om bord i båten vår! Det hadde regnet mye av onsdagen og natt til i går, så alt av hånkler og puter var fuktig og trengte å tørke.

Men vi var sjeleglade for at vi hadde fått ligge i havna i Starigrad gjennom alt av vind og regn. Havneplass der er også relativt rimelig – med ca 120 euro pr natt. Da har du tilgang til fine, reine toaletter og dusjer- samt til vann og strøm (som riktignok koster 20 euro ekstra pr natt).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går kjørte vi da på motorer i 2,5 timer  utover i retning de paklinske øyene, som ligger like ved Hvar by. Det var der fire av oss var på tirsdag. Der er det bare helt himmelsk!

Vi hadde selvsagt lagt merke til at det lå det mange seilbåter på bøyer i den lille, lune bukta. Det var to restauranter og en kjempekul bar der også, så da fant vi ut at vi kunne ringe til en av dem for å høre om de visste hvem som leide ut bøyene.

Som sagt, så gjort – og da viste det seg at bøyene var eid av restaurantene! Vi fikk napp hos den ene: «Tri Grede» (tre bjelker). Den kunne vi låne gratis hvis vi spiste lunsj hos dem.

Herlig! Og lunsjen var bare helt nydelig!

Vi badet og koste oss i denne nydelige bukta på øya Marinkovac det meste av denne dagen. Vi kunne ikke hatt det bedre!

Så hvis du noen gang kommer til Hvar by, anbefaler jeg virkelig en tur over til disse nydelige øyene. Det tar 15 min med «taxibåt».

I dag har vi lettet anker igjen og begitt oss innover mot «hjemmehavna». Dessverre må vi legge til kai i kveld før vi mønstrer av i morgen tidlig.

Men før vi kan kjøre inn, må vi fylle diesel. Og det tar tid, for her var det kø…

Men derfor rakk jo jeg å skrive en blogg;)

Vi har fått «landligge» i Starigrad på øya Hvar. Etter en bra kveld i den fine, lille byen (men en ikke fullt så bra natt), skulle vi seilt videre i går. Vi hadde da bestemt oss for å dra til et sted der vi kunne ha to overnattinger for å bli i havn i dag. Det var nemlig ganske så dårlig værmelding for onsdagen – med mye vind og regn.

Men vår erfaring så langt når det gjelder å booke havner, er at det er ganske vanskelig. -Både fordi det er online-bookinger som ikke funker, omtrent umulig å komme fram på telefon – men ikke minst fordi det er enormt mange seilbåter på tur som alle skal booke havn eller ei bøye. Vi kan heller ikke bare komme inn i travle havner med vår 12 meter lange og 8 meter brede båt – uten å vite om vi får plass.

Så etter et par forsøk i går tidlig for å finne ly i havn (og med den den værmeldinga ønsket vi kaiplass og ikke bøye), spurte vi havnepersonalet i Starigrad om vi kunne bli her to netter til. Da fikk vi bryskt beskjed at det kunne vi absolutt ikke der vi nå lå, men hvis vi «immedietely» flyttet båten over til den andre sida av havna, var det EN ledig plass. Akkurat da hadde vi to ute på tur, så jeg spurte om han kanskje kunne holde plassen for oss til de kom tilbake? Det kunne de absolutt ikke! Her var det førstemann til mølla som gjaldt, så vi måtte bare løsne tauene og flytte oss over.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På andre siden fikk vi forøvrig en fin plass i roligere «strøk» enn da vi lå midt i den travle havnepromenaden første natt.

Men for de to som kom fra tur og ikke fant noe båt, ble det en morsom historie rundt det (de fant oss til slutt).

Så i går hadde vi en fin dag, hvor halvparten av gjengen tok taxi til Hvar by og ut på en øy utenfor Hvar (det blir kanskje en egen blogg), og den andre halvparten koste seg på det fine området utover ved båten. Været var nydelig i går, strålende sol og nærmere 30 grader.

Natta har også gått bedre enn forrige natt (selv om det har vært veldig varmt), for til syvende og sist handler det om hvilke naboer man får. I går var det festegjenger på begge sider, men ikke i natt.

Men det er veldig artig da, med folk fra hele verden rundt oss: USA, New Zealand, Polen, Frankrike, Tyskland, Finland – for bare å nevne noen av språkene vi hører fra nabobåtene.

Så her klarer vi oss bra et døgn til.

I dag er dag 3 på seilturen, og vi seiler videre langs øyene i Dalmatia på Kroatia-kysten.

I går kom vi inn til Bobovica på Brac i 16-tida – og heldigvis for det! Vi fikk en optimal bøyeplass – ytterst på det som raskt ble en rekke med båter og med kort vei til land.

Det som likevel er litt rart, er at å ligge ved ei enkel bøye koster mye penger! Og dobbelt så dyrt for en katamaran, fordi den er dobbelt så bred som andre båter. Vi betalte 110 euro for vår plass natt nr 2.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I forgårs, 1.natta, betalte vi ingenting for bøya, men da måtte vi til gjengjeld spise middag på den eneste restauranten i bukta – som i prinsippet kunne ta hvilken pris på maten som de ville.

Men heldigvis var alle fornøyde med det de spiste, til tross for prisen.

I Bobovica var det to restauranter og et lite supermarked. Vi valgte den restauranten med best omtale og helt ok priser: Konoba Vala. Det gjorde heller ikke noe at avstanden å gå dit fra båten var 4-500 meter, og at restauranten lå helt på bryggekanten.

Men det blir tidlig kvelden her – og tidlig opp. Det er jo veldig lytt om bord i en båt, så alle våkner når 1.mann står opp, og ingen får sove før sistemann har lagt seg. Men til nå har det gått helt fint for alle.

I dag fikk alle brukt tid på egne morgenrutiner – dvs at noen må jobbe litt, noen går tur, noen trener styrke – og alle bader.

Det er helt nydelig å bare kunne hoppe uti det klare vannet rett fra båten.

Innen kl 1030 i dag, mandag, hadde vi sjekka motorer, ferskvannstand og strøm og kunne løsne tauer fra bøyer og bunn og dra.

Målet vårt i dag er Starigrad på Hvar, som er en av de eldste byene i Europa og ligger på nordsiden av Hvar innerst inne i en lang bukt.

Vi har seilt hele veien – i 4-6 knops fart – og med økende vind når vi nå nærmer oss mål. Gutta «jibber og lenser» seil – og hu-hei hvor det går. Foreløpig har vi brukt 4-5 timer, men har fortsatt litt tid igjen.

I Starigrad må vi finne en plass i en marina, for her trenger vi å bunkre både vann og strøm.

Så får vi se om vi finner en plass i marinaen og hva kvelden og morgendagen bringer.

Vi tar nemlig en dag av gangen fordi værmeldinga er viktig å følge. Og nå meldes det om et værskifte om noen dager.

I går ettermiddag, lørdag, mønstret vi på «Zagvozd», en 40 fots katamaran med fire kabiner. «Vi» det er min søskengjeng med respektive makkere.

Båten skulle ligge i Kaštela marina, som lå i havneområdet på vei ut til flyplassen i Split. Seks av oss hadde vært sammen på Brac noen dager, mens de to siste kom med fly fra Oslo i går.

Tidspunktet vi hadde fått for når vi kunne gå om bord i båten, var klokka 17. Da skulle vi få en gjennomgang av alle «duppeditter», seilføring og motorer og diverse annet.

Og selv om vi fikk mønstre på litt tidligere, var vi fortsatt ikke klare til å kjøre ut fra havna i Kastela før kl 18.

Og det blir mørkt ganske tidlig i Kroatia nå… Sola går ned kl 1930, og i 20-tida er det derfor ganske så mørkt.

Vår plan var å kjøre/seile til øya Solta og det lille stedet Maslinica på vestenden. Men da vi ringte for å booke plass i havna der, var det fullt.. Så vi måtte velge en annen «havn» – dvs en bøye (buoy), som det er mange av her.

– med litt lengre kjøring.

Det startet friskt ut fra havna med stadig økende vind og bølger – (men med 28-30 grader i lufta). Gutta valgte til og med å ta opp fokkeseilet! Men etterhvert ble det såpass mye bølger at seilet ble tatt ned og begge motorene satt på igjen.

Vi hadde minst to timers tur foran oss, og tida gikk. Sola gikk ned, og det begynte å bli veldig mørkt.

På stedet vi hadde fått ei bøye med avtale om å spise på den eneste restauranten i bukta der, skulle en kar i en liten rib møte oss. Men da vi nærmet oss, var det jo så mørkt at vi ikke så noen ting! Og det var flere titalls båter der!

Så vi ringte restauranten igjen og etterlyste han som skulle møte oss. Da så vi han – og han geleidet oss innerst i bukta, der vi skulle ligge på samme bøye som en annen seilbåt. Skipper`n vår, Mannen, fikk styrt oss trygt inn – med god hjelp på dekk av av mannskapet.

Men det gikk bra! Vi var fortøyd kl 21 i stummende mørke – men med en nydelig fullmåne.

Så måtte vi komme oss på land og opp på restauranten ved hjelp lettbåten vår (vi prøvde å trekke oss fra den seine middagen, men det gikk ikke for bøya var bare for restaurantens gjester).

Lettbåten fikk vi firt ned – men da hadde vi glemt å sette i bunnproppen!

Det ordnet seg til slutt. Vi fikk spist, kom oss tilbake i båten og lagt oss før midnatt. Heldigvis var det helt stille der innerst i bukta, og alle fikk sove sånn nogenlunde bra (men det er mange uvante lyder).

I dag ble det tidlig opp og vi var klare for ny dag. Vi måtte revurdere planene våre, siden vi nå hadde skjønt at vi må bestille kaiplass i god tid. Vi er nemlig avhengig av både å få ladet strøm og fylt på vann. Det får vi ikke på bøyer…

Men halvveis ut i dagen i dag, søndag, har vi hatt opp begge seila og seilt uten motorer med retning for vår neste destinasjon: Bobovica på Brac.
Sjøen er rolig, men vi har fin vind i seila. Dette skal gå bra:)

Vi har hatt to fine uker hjemme: Litt hytta, mest hjemme, båttur til Kragerø, båtopptak, litt barnebarn, mye trening, revy, kino, venner – og bryllup!

Det er utrolig hva man får puttet inn i to uker.

Det beste var jo bryllupet til niesa, da. Vi er ikke ofte i bryllup, for å si det sånn, så dette var en opplevelse. «Ungene våre» var også med, så det var stas.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og filmen vi var på: «Ingen kommentar». Hilarious, må oppleves.

Og vi har selvsagt stemt før vi dro. Det har vel hendt at jeg har tvilt -og oftest i lokalvalg – men sjeldent i stortingsvalg. Så i år var det sjeldent enkelt: Det ble AP for alle penga (bokstavelig talt. Formuesskatt er definitivt ikke viktig;))

Vi skal følge med om en uke! Blir spennende!

Men i går dro vi altså til Kroatia, via Schiphol, til Split. Det er bare to uker siden jeg dro hjem, men det føltes helt greit å reise ned igjen.

Flyturen gikk greit – hvis vi ser bort fra at vi fikk en forsinkelse på en time. Grunnen var at flyet vårt fikk tekniske problemer og måtte byttes ut. Og da syns jeg egentlig KLM fiksa nytt fly veldig raskt!

Vi landa i Split i 26 grader.
Så var det båt ut til Brac og Supetar, sein lunsj i havna – og en liten gåtur på 600 m opp til leiligheten etterpå.

Her skal vi nå være i tre uker! Vi skal få besøk av mine søsken – men vi skal ikke minst på seiltur med søskengjengen! Det gleder vi oss enormt til.

Så på lørdag venter en 40 fots katamaran på oss i havna i Kastela. Og hvis noen tilfeldigvis hørte på «HC og Andrea» på NRK P1 mandag kveld mellom kl 18 og 1830, vil dere høre meg fortelle litt om akkurat det;)

Og kanskje får jeg tid til å skrive en blogg eller tre?

Nå er tida kommet for å «spise oss ut» av kjøleskapet. Vi skal tross alt reise igjen om tre dager! Da handler det om å spise opp det vi har – og ikke falle for fristelsen til å kjøpe noe mer. -Å kaste mat, er uansett ikke noe alternativ for meg.

Så i går ble det grateng! Da fant jeg fram en blomkål, en halv rødløk, en pose frosne, små tomater, noen skiver krydra salami, 3/4 boks creme fraîche, resten av en rømmeboks – og revet ost. Da fikk jeg brukt opp både en (litt muggen på utsida) parmesanost og litt vanlig gulost.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alt blanda jeg sammen i et ildfast fat, inn i ovnen 20 min på 200 grader – og vips: Så ble det en deilig, sunn middag for (minst) to!

Nå er jeg inne i min sjette uke med ganske hard styrketrening for beina. Det vil si at det ble kun trening med strikk i Kroatia, men jeg gjorde de øvelsene jeg kunne, jevnt og trutt – stort sett annenhver dag.

Hjemme har jeg fortsatt på SATS og ikke skulket treningsopplegget en dag. Kneet mitt er blitt såå mye bedre og jeg kan gå både raskt og ganske så normalt igjen.

Fysioterapeuten ga meg fem ulike styrkeøvelser for bein (ettbeins benpress, knebøy med vektstang, ettbens leg-extension, bulgarsk utfall og liggende ett-bens leg- curl i apparat), samt 10-15 min oppvarming på sykkel.

Jeg har ikke særlig mye erfaring fra trening på apparater, så jeg måtte få hjelp av Mannen da jeg skulle i gang. Men etter det har det gått fint, og jeg har rett og slett blitt fornøyd med å måtte trene på denne måten. Jeg vet jo at jeg har veldig godt av styrketrening!

Så fra forrige uke har jeg lagt på fem øvelser for overkropp også.

Jeg tror jo ikke at min «nesten avrevne indre menisk» hæler seg selv på grunn av treningen, men i følge fysioterapeuten skal altså økte muskler rundt kneet gjøre at jeg mest sannsynlig slipper operasjon.

Jeg har trua!

I dag ble det hjemreisedag igjen – for meg. Mannen dro på lørdag.

Jeg hadde jo egentlig en plan om å være her på Brac lengre tid av gangen –  og dermed ikke behøve å fly så mye. Jeg gledet meg også til å finne den roen i meg sjøl, som bare skapes over en viss tid.

Men sånn er det foreløpig ikke blitt. Jeg prøvde i fjor – å bestille ned- og hjemturer med flere ukers intervaller – opp til seks uker, tror jeg. Men hva skjedde? Jo, jeg måtte avbestille, booke om – og bestille t/r innimellom en «langtidsreise».

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvorfor? Jo, av den enkle forklaring at familie og venner befinner seg hjemme. «All forskning tilsier» at for å ha et godt liv, må man pleie kontakten med dem. Og jeg kjente på savnet.

Særlig er jeg som farmor og mormor opptatt av å pleie kontakten med barnebarna – mens de fortsatt har tid til å være sammen med med oss. Jeg ser jo allerede nå, at når de begynner på skolen endrer mye seg. Da er det venner og fritidsaktiviteter som gjelder.
Og i dag begynte «snuppa vår» på skolen.

Men jeg håper jo at de skal finne farmor/mormor og farfar/bestefar sine feriesteder så attraktive at de vil besøke oss der i skoleferier. Kanskje?

Men i dag, mandag, er jeg altså på vei hjem. Det ble en tidlig ferje i dag, fordi jeg var redd for både ferjekaos og kø i trafikken ut til flyplassen. Men alt gikk helt strøkent og jeg endte opp med å ha veldig god tid.

Det ble derfor også tid til en tur ned på kafeen nede på «flyplasstranda». Det er en utrolig fin start på hjemreisa!

Resten av reisa har også gått strøkent – og nå krysser jeg bare fingrene for tog – og buss for tog – og tog igjen, bringer meg hjem til Porsgrunn uten noen «viderverdigheter».

Foreløpig har jeg trua!

Og hjemme venter i tillegg til familien, både bryllup til niesa, lokalrevy, mammaklubb, vennetreff og mere til!
Tenker de to ukene jeg skal være hjemme kommer til å fly som en vind!

Jeg har skrevet om det før, men her på Brac er det altså en plante som vokser opp «av ingenting» – på vegger og på fortau og veier.

Blomsten den får på vårparten er bare helt nydelig – og jeg lurte lenge på hva denne planta – som verken trengte jord eller vann – var.

Så viste det seg at det var kapers! Kapers er en grønnsak ?) som brukes mye her i Kroatia, men lite hjemme.

Det jeg forbinder kapers med er før «i gamle dager», når jeg bestilte «biff tartar» på restaurant (hakka karbonadedeig, rå løk, eggeplomme – OG kapers). Da visste jeg nok ikke hva de grønne små «greiene» var, bare at de smakte godt til biff tartar – som jeg av og til spiste før.

Men det som er greia nå, er at den planta ikke slutter å fascinere meg! Nå er den uten blomster, men med grønne «frukter».

Så da jeg passerte flere av kapers-plantene i dag, måtte jeg bare gå av sykkelen og ta noen bilder.

Jeg har ikke som mål «å gni det inn» – men siden jeg har sett at det kan bli en liten smak av hetebølge hjemme denne helga, går det jo an å si det: Noen ganger er livet best i vannkanten.

Og jeg klager i hvert fall ikke på varmen – selv om nyhetene snakker hver dag om hetebølgen i Europa. Tror heller ikke særlig mange er interessert i å høre om det. Men vi har faktisk ingen ting å klage over heller.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det som er tingen, når termometetet kryper over 32-33 grader, er å se hvilken vei vinden blåser og finne et sted der det både er skygge og litt vind. Da er varmen 0 problem. Og hvis du i tillegg har ferie, ingen spesielle oppgaver som haster og kan leve livet litt seint og gå litt seint, er heller ikke varmen noe problem.

Og i tillegg handler det om å finne vannkanten og bade regelmessig. Jeg målte forøvrig temperaturen i vannet da jeg kom (25 grader) og i dag: 28 grader. Helt nydelig.

Vi tilbringer ettermiddagen på stranda og går gjerne ikke opp i leiligheten før i 18-tida, og da er det bare å nyte den svale brisen på terrassen – og solnedgangen. Skal jeg klage på noe? Da må det være at sola går tidligere ned her på sommeren – og kl 20 er den borte. Da er det bare de nydelige rødfargede skyene igjen.

Vi pleier sjeldent å gå ned igjen for å spise middag. Lunsjen inntas seint, solnedgangen på terrassen må nytes – og plutselig er klokka blitt  nærmere 21. Det er for seint å spise middag for oss – hvis vi ikke har bestemt det på forhånd.

Som i går kveld. Da hadde vi bestilt bord på Punta, som er en av yndlingsrestaurantene våre her i Supetar og der vi spiser desidert mest. Men ganske sjeldent på kvelden.

Men i går altså! For en solnedgang – i vannkanten – og for en middag! Jeg spiste andebryst og mannen lammegryte. Fantastisk! Så var det å sykle 1,5 km for å komme hjem – i et mylder av folk!

Det viste seg at det var et band som spilte i havna og massevis av folk som danset og koste seg. Skikkelig stemning!

Glad vi fikk det med oss.