frifrajobbrestenavlivet

Som nevnt ble sykkelen min endelig fikset. – Ikke fordi jeg egentlig er så glad i å sykle, men fordi det blir jeg anbefalt å sykle nå for tida.

Men når det er sagt, så er det utrolig deilig å sykle når det er varmt! Og faktisk ganske mye deiligere enn å løpe. I hvert fall når det er 30+.

Men det blir ikke sånn som Yr melder altså. I går meldte de om den varmeste dagen ever (for oss): 39 grader. Men så varmt ble det ikke – og heller ikke i dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det går helt fint å være 30++, bare man tar livet med ro. Og det er vi gode til – bare vi får trent litt om morra’n.

Særlig merker vi det nede på ferjekaia, siden det er den eneste bilferjeforbindelsen mellom Brac og fastlandet. Både fredag, lørdag og søndag har det vært helt «syke» bilkøer til ferja. Vi lurer på hvor mange ferjeavganger hver og en må stå over?

Men samtidig sier noen av restaurantfolka her at det har vært færre turister på øya i sommer? Og særlig færre norske? Vi har begynt «å lytte» og må innrømme at vi nesten ikke hører norske stemmer, men samtidig syns vi det er veldig mange her? Vi vet ikke. Det kommer vel en statistikk etter hvert;) Folk «syns» jo så mye rart.

Uansett sammenlikner vi Supetar med Kragerø: Utrolig mye folk i ferien, men « deilig og stille» når hovedferien i juli og august er over – og en helt annen ro på høsten og vinteren.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag oppdaget vi forresten at det var en del «ståhei» nede på bystranda (Acapulco) hvor vi pleier å bade. Vi hadde nettopp vært der nede og tatt morgenbad og svømming og var ferdig med frokost på terrassen, da Mannen – som liker å sitte her med kikkert – oppdaget en som svømte mellom noen båter på vei inn mot bystranda. Samtidig så vi en brannbil på den ene pieren og mange folk som samlet seg.

Mannen syklet ned, mens jeg så at brannbilen kjørte sirener og sprutet vann ut mot han som svømte inn på stranda. På den ene pieren tente de bengalske lys!

Det viste seg at det var en kar som hadde svømt fra Split og ut! Han hadde brukt litt mer enn 5 timer og hadde hatt 4 følgebåter. Hensikten var visst å sette fokus på svømmeglede for barn og unge – og reint Adriaterhav. Jeg følger Supetar kommune på Facebook, og der er det informasjon og oppdateringer om det meste;)

Ellers har vi ikke overraskende vil jeg tro, gode dager. Gradestokken kryper over 30 grader hver dag og stadig litt høyere – men uansett ikke så høyt som Yr melder, heldigvis.
Vi har unngått aircondition i leiligheten til nå – og kjører kun vifter når vi skal sove.
Man vender seg til varme – som alt annet;) Og vi koser oss.

Siden mai, da vi var her sist, har sykkelen min vært på felgen – og ikke bare en, men tre ganger!

Sykkelreparatøren (=Mannen) har fått tak i ny slange tre ganger, men hver gang har dekket punktert på nytt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Alle tre gangene har det vært sånn at det har sett helt greit ut (selv om han aldri har funnet årsaken til punkteringa) – og jeg har sykla av gårde. Så, gjerne – etter lunsj – og et godt stykke unna leiligheten og jeg skulle sykle hjem igjen, har dekket vært flatt.
Det har vært ganske så slitsomt å delvis trille, delvis bære, sykkelen hjem.

I dag skulle han gjøre et nytt forsøk og kjørte av gårde de til Berica for å kjøpe slange for siste gang. Neste gang skulle det bli selve dekket – eller nytt hjul.

Han tok dekket opp på terrassen for nok en gang kjenne etter om han fant noe spist i dekket som kunne forårsake den gjentatte punkteringa. Han fant ikke noe – og vi var vel enige om at vi fikk bare prøve ny slange en siste gang.

Så spurte jeg om jeg kunne sjekke dekket? Han sa at det ikke var noen vits – og at jeg bare kom til å bli veldig møkkete – men jeg kunne jo alltids prøve.

Det tok meg nøyaktig 2 sek (selvsagt litt flaks der) å oppdage en stikke/torne som stod i dekket. Det var så vidt Mannen trodde sine egne  øyne.

Den nye slangen ble satt inn – og selvsagt var jeg veldig spent på om vi virkelig hadde funnet årsaken til punkteringene.
Men det hadde vi – og sykkelen er nå fiksa. Endelig.

Som jeg skreiv i forrige blogg, er leiligheten på Brac det stedet hvor jeg finner absolutt mest ro. Kanskje er det fordi jeg ikke har alle «forpliktelser» rundt meg her – eller kanskje er det fordi jeg også er her ofte aleine og av den grunn ikke kan gjøre noe annet enn å ta livet med ro.

Men akkurat nå kjennes hvilepulsen både på godt og vondt.På godt fordi jeg lengtet så usigelig til bare å sitte på terrassen i Supetar, drikke morgenkaffen i en time eller tre og bare glo utover havet, høre kirkeklokkene og se på båtlivet og sola som går ned i vest når det blir kveld.

Men på «vondt» fordi jeg for første gang på 10 år, ikke kan ta min daglige morgen løpe- eller gåtur i de fine åsene. Det har vært min morgenrutine i alle årene vi har vært her. Det samme har det jo vært på hytta i Bamble. Denne sommeren har på mange måter blitt en annerledes-sommer.

Men meniskskaden, som jeg fikk påvist på MR-bildet 25.juni, gjør at jeg må finne andre måter å holde meg i aktivitet på. Fysioterapeuten som ga meg et styrketreningsprogram for to ganger i uka, fortalte meg at jeg på ingen måte måtte gå så mange skritt som jeg pleide. Da ville jeg ødelegge for effekten av styrketreningen. Da jeg sa jeg «på en dårlig dag» gikk 10-14000 skritt, sa han at det var alt for mye.
Jeg har prøvd å redusere, men det har ikke vært så ikke lett.

Jeg prøvde å ro (på hytta), men fikk skikkelige skrubbsår i rumpa — på tross av tjukk pute å sitte på. Det måtte jeg derfor legge på is (eller heller «på sinksalve» en periode). Jeg har prøvd å svømme, men det gjorde også vondt i kneet (men må føles svømminga litt lettere, samt at jeg har lest av svømming skal være greit). Så svømming skal tas opp igjen!

Men i morgen kommer Mannen og da skal han fikse sykkelen min! Den ble forsøkt lappa sist vi var her – med tre mislykkede forsøk. Nå må selve dekket byttes (og ikke bare slangen). Sykling skal være bra – så det gleder jeg meg til!

Disse dagene har uansett været gode. Jeg har brukt god tid til kaffe på terrassen – og til øvelser for kneet med medbrakt strikk. Jeg gjør alt jeg kan for at det skal bli bra!

Jeg har spist god mat i havna – selv om jeg må innrømme at det blir mindre mat nå når jeg trener mindre (og bra er det). Det blir stort sett sein frokost og sein lunsj, og dermed holder det med to måltider om dagen.

Jeg har laget ingefærshot. Her er det bare gøy å gå i butikken å kjøpe ingefær, sitron og lime – selv om det tar litt tid å lage selve shot`n. -Men trening gjør mester!

Og så for dere som leser bloggen helt til enden: Mannen har fått en kjempepositiv beskjed på Ullevål i dag! Han slipper operasjon og kan kaste gipsen han har hatt i 14 måneder! Helt utrolig! Beinet har mot alle odds grodd seg sterkt nok til å fungere slik det er. Det var en utrolig positiv beskjed å få.

Så i morgen må det feires!

Så var jeg tilbake på Brac. Det virker lenge siden jeg var her sist – i slutten av mai.

Jeg har gledet meg. Dette er kanskje stedet jeg slapper mest av og finner mest ro.

Vi dro begge inn til Gardermoen i går kveld, mandag. Tog, buss-for-tog og tog igjen fra Asker til Gardermoen gikk som smurt – og planlagt.
Vi hadde funnet ut at hotellene på Gardermoen var langt billigere enn i byen, så vi valgte det nærmeste til flyplassen denne gang, nemlig Radisson Blu. Vanligvis velger vi Radisson kurs- og konferansesenter, men det ligger litt lengre unna og skilte bare en hundrelapp eller to.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

i dag tidlig dro Mannen med fly til København hvor han skulle treffe noen gamle arbeidskolleger, mens jeg dro til Split et par timer seinere. -God logistikk, med andre ord.

Treffet i København varer bare til onsdag, og det passet bra, for på torsdag hadde han fått en time til vurdering av det brukne beinet på Ullevål. Det blir spennende. På fredag flyr han denne veien. Huhei, hvor det går.

Det betyr for min del at jeg får noen dager aleine her i Supetar. Det kjennes godt – og jeg gleder meg til noen rolige dager.

Det ble bare en liten «hake» i dag, og det var at alle butikkene var stengt! Jeg hadde ikke fått med meg (noe jeg burde) at det var en slags nasjonaldag her, med feiring av 30-årsjubileet for avslutning av den siste krigen.

Det burde jeg visst.

Men med en middag i havna, knekkebrød og havregryn i skapet, bør jeg klare meg fint – minst til i morgen.

Det er litt rart hvordan høstfølelsen kommer helt plutselig. Tror kanskje det hadde noe med regnværsdagen vi opplevde i går? Da ble det liksom en annen luft og lukt rundt omkring, samt at det ble mørkere.

Men fytti så deilig at det endelig kom regn! Og masse regn, virket det som. Det trengte virkelig naturen.

På hytta vår hadde vi «søskentreff» – eller «arbeidslunsj» – som jeg valgte å kalle det. Vi skulle nemlig planlegge en seiltur som vi skal på i Kroatia i september! Da skal vi leie en 40 fots katamaran og seile rundt øyene i området Split, Hvar og Vis. Det gleder vi oss veldig til, og denne første lørdagen i august (og siste helga i ferien for flere), var satt av til en siste planlegging av seiluka.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da passet det i grunnen fint at det var «innevær».

I dag var det bare å gjøre klar hytta for å dra hjem. Det føltes ganske tomt etter at alle dro i går kveld – og etter at alle barnebarna hadde reist hjem på fredag.

De har vi hatt mye glede av i sommer – selv om det også har vært veldig hektisk til tider. Men det som er rart, er at selv om jeg gledet meg til at vi skulle være «helt aleine» på hytta i helga, savnet jeg ungene veldig da de hadde reist. Men sånn skal det være, skal det ikke?

Vel hjemme var jobben litt mindre, fordi det hadde kommet så mye regn. Hvis ikke, hadde jeg måttet bruke en del tid på vanning. Nå kunne jeg i stedet sjekke om det var kommet noen poteter i potetsekken. Plantene begynte nemlig å se litt «tassene» ut.

Men altså: Avlingen er ikke noe å skryte av i år… Det var riktignok noen poteter med grei størrelse – men aller flest bitte små. Kanskje de skulle stått litt lengre likevel? Vel, too late.

Men nå var det altså greit å komme seg hjemover en tur – selv om det kjennes vemodig å dra.

Tror det er viktig å kunne verdsette det man opplever til enhver tid – og ikke alltid lengte til noe annet. Det prøver jeg å være bevisst – så ofte jeg kan.

Denne sommeren handler det om å verdsette kveldene – og dagene – på hytta. Juli har gitt oss mange fantastiske dager – og ditto sommerminner. – Og enda er det ikke over!

Joda, det har vært hektisk. Joda, det har vært dårlige bein. Joda, det har vært sår rumpe pga roing. Joda, det har vært mye barnebarn og ikke akkurat slaraffenliv. Men fytti, vi har kost oss.

I kveld f.eks. kjørte vi med koggen bort til Sjøterrassen i Hafsund, som ligger en 45 min koggtur fra hytta. Da var vi blitt løst av av Datter som hadde vært på spillermøte i fotballen hun har begynt på, etter jobb. I tillegg hadde hun fått besøk av en familie med to små barn til. Da er det greit å komme seg unna litt;)

På Sjøterrassen spiste vi god mat – havabbor og fish and chips – med irish coffee til dessert. Det syns vi at vi fortjente i dag; på den siste mandagen i juli.

Vi skal vi være på hytta enda en uke til – og mye skjer de nærmeste dagene. -Gode sommerdager og fortsatt fine sommerminner på vent, med andre ord.

Endelig er det blåskjell å finne i fjæra igjen. De har jo ikke vært til stede på flere år – pluss at de siste årene før de ble borte, ble vi advart mot å spise dem (ref blåskjellvarselet).

Men nå er de her igjen – om enn litt mindre enn de pleide før – men større enn i fjor, hvor vi så dem for første gang på lenge, lenge.

I hele min oppvekst, ungdom og voksen har vi plukket blåskjell på berga langs Bamblekysten – og gjerne akkurat der vi bada. Da tok vi gjerne med oss ei bøtte og fylte den med skjell før vi gikk opp av vannet. -Ikke var vi nøye med å plukke dem særlig dypt heller – òg blåskjellvarsel var ukjent.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi renset dem i vannkanten, for vi plukket dem gjerne i klaser. Da måtte de skilles fra hverandre en og en, og «bøsset» ble kasta til havs.

Det gjorde jeg i dag også – og i mangel på en rein bøtte, la jeg dem ferdig rensa i en stor hov. Det var i grunnen kjempesmart, for da kunne jeg senke hoven ned i vannet og fikk på den måten skylt skjella.Skjella plukket Mannen fra båten på noen uteriggere vi har mellom båtene i båthavna.

Så var det opp på hytta for å dampe dem i en stor kjele. Det ble topp på 5-literskjelen! Og de damper kun i sin egen kraft (ikke noe vann blir tilsatt).

Etter kort tid med koking åpner skjella seg. Da tar jeg dem ut og over i en dyp tallerken. Jeg bruker også litt tørkepapir for å ta bort litt av væsken.

Så skjærer jeg opp litt hvitløk og vanlig løk som jeg bruner litt i panna i smør, før jeg tar skjella i panna sammen med løken. Alt stekes i ca 10 min.
Jeg måtte steke i 3 omganger, fordi det ble så mye!

Når stekinga er ferdig, er de klare til å spises på brødskiva (eller bare «maule»).

Alle blåskjellene ble spist opp! Fantastisk godt! Så hvis du ikke har prøvd stekte blåskjell, burde du prøve!

Nå er det lenge siden jeg har blogga! Ja, faktisk så lenge at jeg har vurdert å gi meg – men så er jeg plutselig her igjen.

Kan jeg skylde på varmen? Neppe.

Det er vel det at sommeren til nå har vært litt hektisk? Og litt preget av «vondter» og uflaks, og da får jeg ikke så lyst til å skrive… Jeg blir nemlig i ganske dårlig humør når det går litt på tverke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men fytti for en juli måned vi har hatt! Tror ikke vi har opplevd så mange varme dager som denne sommeren – og heller ikke så lenge med godt badevann. Helt utrolig deilig.

Og vi har fått et barnebarn til i sommer! Nr 4 i rekken. En helt nydelig liten gutt – som bare sover og spiser.

Men det som har vært litt utfordrende, har vært – og er – at jeg ikke kan verken løpe eller gå turer. Jeg har nemlig pådratt meg en meniskskade. Jeg fikk plutselig fryktelig vondt i kneet og kunne faktisk ikke sette beinet ned i det hele tatt og måtte låne Mannens krykker. Men jeg fikk rask MR, heldigvis, og der ble det påvist en «nesten avrevet» menisk – mest sannsynlig pga for mye løping el bruk av trappemaskin på SATS. Ikke bra for gamle damer med ikke de beste skoa, antageligvis.

Jeg har fått time hos ortoped i oktober (!!), men jeg bestilte selv en time hos fysioterapeut og har fått et treningsopplegg med hard styrketrening som skal bygge opp muskulaturen rundt kneet.

Så nå må jeg ta turen hjem til SATS to ganger i uka. -Ikke at jeg gjør det «med glede», men tenker at jeg ikke har noe valg hvis jeg vil bli bra igjen.

Men noe må jeg jo finne på! Derfor har Mannens robåt blitt brukt noen ganger i sommer. Roing er også bra trening – og man bruker jo ikke beina.

I går skulle jeg forresten prøve meg på noe «bjørnebærluking». Jeg klatret derfor litt rundt på knattene her på hytta (for her er det bare fjellknatter). – Og jammen datt jeg gitt! Jeg må innrømme at jeg ble litt redd mht kneet – men det gikk det bra med, heldigvis. Men det var verre med alle skrubbsårene! På begge beina, armene og dennene hofta. Det ser ikke pent ut…

Nå syns jeg egentlig at jeg har hatt nok uflaks og satser på at de to siste ukene på hytta skal bli skadefrie for min del;)

Krysser fingrene!

På en helt vanlig onsdag i juni, kan jeg være her på hytta i Bamble. Fortsatt syns jeg det er litt rart, og fortsatt er jeg både ydmyk og takknemlig for å ha den muligheten.

I dag skulle jeg vært «barnevakt» hos mormorungene, fordi min Datter – i en alder av 36 – bestemte for litt siden å ta opp fotballferdighetene fra ungdommen og ble med på et damelag i Bamble. Og da er det både trening og kamper, må vite – minst en gang eller to i uka. Så i kveld var det kamp, i Seljord (ca 2 timers kjørevei), og siden Samboeren hennes skulle reist på jobb, skulle jeg vært der. Men så skulle han «plutselig» på kurs i stedet – og ble hjemme noen dager til – og da kunne jeg dra på hytta i det fine været.

Høres det ut som jeg klager? Over hodet ikke! Dessuten må jeg dra hjemover imorgen allerede, for da trenger farmorungen pass. Det er nemlig planleggingsdag i barnehagen på fredag.

Og Mannen? Han er på «guttetur» til Beitostølen med en gjeng gamle kolleger fra Nordsjøen. Så jeg nyter litt «fri» helt aleine.

Ikke gærnt det!