frifrajobbrestenavlivet

Det er litt rart hvordan høstfølelsen kommer helt plutselig. Tror kanskje det hadde noe med regnværsdagen vi opplevde i går? Da ble det liksom en annen luft og lukt rundt omkring, samt at det ble mørkere.

Men fytti så deilig at det endelig kom regn! Og masse regn, virket det som. Det trengte virkelig naturen.

På hytta vår hadde vi «søskentreff» – eller «arbeidslunsj» – som jeg valgte å kalle det. Vi skulle nemlig planlegge en seiltur som vi skal på i Kroatia i september! Da skal vi leie en 40 fots katamaran og seile rundt øyene i området Split, Hvar og Vis. Det gleder vi oss veldig til, og denne første lørdagen i august (og siste helga i ferien for flere), var satt av til en siste planlegging av seiluka.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da passet det i grunnen fint at det var «innevær».

I dag var det bare å gjøre klar hytta for å dra hjem. Det føltes ganske tomt etter at alle dro i går kveld – og etter at alle barnebarna hadde reist hjem på fredag.

De har vi hatt mye glede av i sommer – selv om det også har vært veldig hektisk til tider. Men det som er rart, er at selv om jeg gledet meg til at vi skulle være «helt aleine» på hytta i helga, savnet jeg ungene veldig da de hadde reist. Men sånn skal det være, skal det ikke?

Vel hjemme var jobben litt mindre, fordi det hadde kommet så mye regn. Hvis ikke, hadde jeg måttet bruke en del tid på vanning. Nå kunne jeg i stedet sjekke om det var kommet noen poteter i potetsekken. Plantene begynte nemlig å se litt «tassene» ut.

Men altså: Avlingen er ikke noe å skryte av i år… Det var riktignok noen poteter med grei størrelse – men aller flest bitte små. Kanskje de skulle stått litt lengre likevel? Vel, too late.

Men nå var det altså greit å komme seg hjemover en tur – selv om det kjennes vemodig å dra.

Tror det er viktig å kunne verdsette det man opplever til enhver tid – og ikke alltid lengte til noe annet. Det prøver jeg å være bevisst – så ofte jeg kan.

Denne sommeren handler det om å verdsette kveldene – og dagene – på hytta. Juli har gitt oss mange fantastiske dager – og ditto sommerminner. – Og enda er det ikke over!

Joda, det har vært hektisk. Joda, det har vært dårlige bein. Joda, det har vært sår rumpe pga roing. Joda, det har vært mye barnebarn og ikke akkurat slaraffenliv. Men fytti, vi har kost oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I kveld f.eks. kjørte vi med koggen bort til Sjøterrassen i Hafsund, som ligger en 45 min koggtur fra hytta. Da var vi blitt løst av av Datter som hadde vært på spillermøte i fotballen hun har begynt på, etter jobb. I tillegg hadde hun fått besøk av en familie med to små barn til. Da er det greit å komme seg unna litt;)

På Sjøterrassen spiste vi god mat – havabbor og fish and chips – med irish coffee til dessert. Det syns vi at vi fortjente i dag; på den siste mandagen i juli.

Vi skal vi være på hytta enda en uke til – og mye skjer de nærmeste dagene. -Gode sommerdager og fortsatt fine sommerminner på vent, med andre ord.

Endelig er det blåskjell å finne i fjæra igjen. De har jo ikke vært til stede på flere år – pluss at de siste årene før de ble borte, ble vi advart mot å spise dem (ref blåskjellvarselet).

Men nå er de her igjen – om enn litt mindre enn de pleide før – men større enn i fjor, hvor vi så dem for første gang på lenge, lenge.

I hele min oppvekst, ungdom og voksen har vi plukket blåskjell på berga langs Bamblekysten – og gjerne akkurat der vi bada. Da tok vi gjerne med oss ei bøtte og fylte den med skjell før vi gikk opp av vannet. -Ikke var vi nøye med å plukke dem særlig dypt heller – òg blåskjellvarsel var ukjent.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi renset dem i vannkanten, for vi plukket dem gjerne i klaser. Da måtte de skilles fra hverandre en og en, og «bøsset» ble kasta til havs.

Det gjorde jeg i dag også – og i mangel på en rein bøtte, la jeg dem ferdig rensa i en stor hov. Det var i grunnen kjempesmart, for da kunne jeg senke hoven ned i vannet og fikk på den måten skylt skjella.Skjella plukket Mannen fra båten på noen uteriggere vi har mellom båtene i båthavna.

Så var det opp på hytta for å dampe dem i en stor kjele. Det ble topp på 5-literskjelen! Og de damper kun i sin egen kraft (ikke noe vann blir tilsatt).

Etter kort tid med koking åpner skjella seg. Da tar jeg dem ut og over i en dyp tallerken. Jeg bruker også litt tørkepapir for å ta bort litt av væsken.

Så skjærer jeg opp litt hvitløk og vanlig løk som jeg bruner litt i panna i smør, før jeg tar skjella i panna sammen med løken. Alt stekes i ca 10 min.
Jeg måtte steke i 3 omganger, fordi det ble så mye!

Når stekinga er ferdig, er de klare til å spises på brødskiva (eller bare «maule»).

Alle blåskjellene ble spist opp! Fantastisk godt! Så hvis du ikke har prøvd stekte blåskjell, burde du prøve!

Nå er det lenge siden jeg har blogga! Ja, faktisk så lenge at jeg har vurdert å gi meg – men så er jeg plutselig her igjen.

Kan jeg skylde på varmen? Neppe.

Det er vel det at sommeren til nå har vært litt hektisk? Og litt preget av «vondter» og uflaks, og da får jeg ikke så lyst til å skrive… Jeg blir nemlig i ganske dårlig humør når det går litt på tverke.

Men fytti for en juli måned vi har hatt! Tror ikke vi har opplevd så mange varme dager som denne sommeren – og heller ikke så lenge med godt badevann. Helt utrolig deilig.

Og vi har fått et barnebarn til i sommer! Nr 4 i rekken. En helt nydelig liten gutt – som bare sover og spiser.

Men det som har vært litt utfordrende, har vært – og er – at jeg ikke kan verken løpe eller gå turer. Jeg har nemlig pådratt meg en meniskskade. Jeg fikk plutselig fryktelig vondt i kneet og kunne faktisk ikke sette beinet ned i det hele tatt og måtte låne Mannens krykker. Men jeg fikk rask MR, heldigvis, og der ble det påvist en «nesten avrevet» menisk – mest sannsynlig pga for mye løping el bruk av trappemaskin på SATS. Ikke bra for gamle damer med ikke de beste skoa, antageligvis.

Jeg har fått time hos ortoped i oktober (!!), men jeg bestilte selv en time hos fysioterapeut og har fått et treningsopplegg med hard styrketrening som skal bygge opp muskulaturen rundt kneet.

Så nå må jeg ta turen hjem til SATS to ganger i uka. -Ikke at jeg gjør det «med glede», men tenker at jeg ikke har noe valg hvis jeg vil bli bra igjen.

Men noe må jeg jo finne på! Derfor har Mannens robåt blitt brukt noen ganger i sommer. Roing er også bra trening – og man bruker jo ikke beina.

I går skulle jeg forresten prøve meg på noe «bjørnebærluking». Jeg klatret derfor litt rundt på knattene her på hytta (for her er det bare fjellknatter). – Og jammen datt jeg gitt! Jeg må innrømme at jeg ble litt redd mht kneet – men det gikk det bra med, heldigvis. Men det var verre med alle skrubbsårene! På begge beina, armene og dennene hofta. Det ser ikke pent ut…

Nå syns jeg egentlig at jeg har hatt nok uflaks og satser på at de to siste ukene på hytta skal bli skadefrie for min del;)

Krysser fingrene!

På en helt vanlig onsdag i juni, kan jeg være her på hytta i Bamble. Fortsatt syns jeg det er litt rart, og fortsatt er jeg både ydmyk og takknemlig for å ha den muligheten.

I dag skulle jeg vært «barnevakt» hos mormorungene, fordi min Datter – i en alder av 36 – bestemte for litt siden å ta opp fotballferdighetene fra ungdommen og ble med på et damelag i Bamble. Og da er det både trening og kamper, må vite – minst en gang eller to i uka. Så i kveld var det kamp, i Seljord (ca 2 timers kjørevei), og siden Samboeren hennes skulle reist på jobb, skulle jeg vært der. Men så skulle han «plutselig» på kurs i stedet – og ble hjemme noen dager til – og da kunne jeg dra på hytta i det fine været.

Høres det ut som jeg klager? Over hodet ikke! Dessuten må jeg dra hjemover imorgen allerede, for da trenger farmorungen pass. Det er nemlig planleggingsdag i barnehagen på fredag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og Mannen? Han er på «guttetur» til Beitostølen med en gjeng gamle kolleger fra Nordsjøen. Så jeg nyter litt «fri» helt aleine.

Ikke gærnt det!

Akkurat i dag, på en grå og kald «dagen derpå», var det deilig å se tilbake på bildene jeg tok i pinsehelga.

Det ble til og med en liten ettermiddags-båttur bort til sommerrestauratene vi pleier av og til å reise til på sommer’n.

Særlig var det gøy at  Havparadiset i Hafsund, ytterst på Kjønnøya (i Bamble) hadde åpnet denne pinsehelga.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var ingen av «ungene» som valgte hytta i pinsehelga, så vi var der aleine og fikk holdt på med noen «prosjekter». Det er det jeg liker godt med å være på hytta, at det er mange ting å holde på med – hvis man ønsker det.

For egen del var det et «trappe-støpeprosjekt» som stod på to-do- lista. Den siste «veien» opp til hytta er nemlig ganske bratt og delvis uframkommelig – i hvert fall for folk med litt gangbesvær (hvilket «vi» også til tider har/har hatt».)

Så jeg hadde lyst til å starte på det litt omfattende prosjektet. Jeg begynte forrige uke med å grave vekk jord og vekster fra ei stor grop på toppen av den første trappa, der jeg ønsket å støpe.

Jeg gravde også ut ei lita grop til, på oversida.

Alt dette for at det skulle være lettere å starte på veien opp.

Vi støpte på søndagen, og heldigvis rakk støpen å stivne noen timer før det kom litt regn – men vi fikk heldigvis ikke noe styrtregn, slik de meldte andre steder. På det verste av regnet dekket jeg til med presenning.

Og det gikk bra, tror jeg.

Men nå må prosjektet videre oppover lia fortsette. Det blir muligens litt mere komplisert – men må gjøres.

Fint å ha noe å holde på med!

Vi har begynt med ingefærshots – et lite glass på tom mage hver morgen. Ingefær- og sitronshot skal være godt for mye – og kan i hvert fall ikke skade, tenker jeg (som i hverdagen ikke tar noe vitamintilskudd eller noe annet i pille- eller flytende form).

Har så vidt skrevet om det i bloggen en gang tidligere, da jeg var i Supetar og hadde sett Jan Thomas og kjæresten poste informasjon på Instagram om hvor lurt det var å ta ingefær- og sitronshot.
I Supetar var også ingefær, sitron og lime langt rimeligere å få tak i enn hjemme (men nå har jeg begynt å handle det i Asia-mat-butikkene).

Jeg fant en oppskrift på Matprat som jeg tar utgangspunkt i: 250 gram ingefær, ca 6 dl vann, 2 store sitroner og 1 lime.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Først skreller jeg ingefæren, og da har jeg lært å velge de største ingefærene i butikken, de med minst «kriker og kroker». Jeg bruker både potetskreller og kniv til den jobben.

Så deler jeg ingefæren i mindre biter og lager dem i en «smoothie-maskin» sammen med ca halvparten av vannet. Blandingen skal surre og gå i 1-2 minutter.

Så heller jeg «juicen» i et dørslag over ei gryte eller noe, slik at jeg ikke søler. Juicen presses ut med en gaffel, sånn at det som blir igjen framstår som nesten tørr masse.

Så deler jeg sitroner og lime i to og presser ut saft på ei lita presse som jeg har.

Så blandes alt sammen, pluss resten av vannet. Egentlig står det i Matprat-oppskriften at det skal være 7,5 dl vann og 2 lime (ikke 1, som jeg bruker), samt en skje honning. Honning har jeg heller ikke tatt i.

Så i noen uker nå har Mannen og jeg tatt en shot hver morgen, og vi holder oss i hvert fall friske (i den grad fortsatt brukket bein og gips kan kalles frisk;)

Jeg hater brunsnegler. Da vi flyttet fra hus til leilighet for 11år siden, hadde jeg aldri trodd jeg skulle gå på sneglejakt noe mer.

Men neida; sånn ble det visst ikke. Jeg har riktignok sluppet unna i flere år – for til terrassehagen i 2.etasje har de heldigvis ikke funnet veien.

Men da vi for 3-4 år siden endte opp med familiehytta aleine, ble fristelsen for stor for et «hagemenneske». Nå kunne jeg virkelig boltre meg på ett mål tomt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg prøver stadig å si til meg selv at det er ganske dumt å skaffe seg bekymringer om vanning  – og snegler – igjen. Men foreløpig har det gått bra – med unntak av årets snegleinvasjon.

Men i tillegg til å ta «snegleturer» flere ganger hver kveld når jeg er her, har jeg kjøpt noe (alkoholfri) øl for å sette ut til dem når jeg ikke er her. Ellers  går jeg utstyrt med hagesaks og klipper dem jeg finner i to. Kanskje jeg klarer å få grønnkålen tilbake – og de andre vekstene de liker – til å gro bedre, hvis jeg gjør en iherdig innsats nå?

Jeg skal i hvert fall prøve!

Det er alltid spennende å komme hjem til «hagen» når man har vært borte mer enn en uke….Har all vinden gjort at plantene har tørket raskere enn forventa – eller har kanskje den fortsatt lave nattetemperaturen gjort at de har klart seg?

Det gikk bra, denne gangen også.
Jeg kom hjem litt seint i går kveld og måtte derfor ut på terrassen i dag tidlig for å ta den første inspeksjonsrunda.

Alt så veldig greit ut – og noen planter var faktisk over forventning!

Faktisk var jeg kjempeoverraska over at også potetene hadde begynt å vokse! Jeg hadde jo kjøpt 2,5 kg gørrdyre settepoteter tidlig i april en gang – som ikke hadde fått noe særlig med groer – selv etter fire uker i sola først innendørs, så utendørs.

Jeg ble så i tvil om det var noen vits i å sette dem i jorda, at jeg valgte å søke hjelp hos Hageland, der jeg hadde kjøpt potetene. Dit tok jeg med en potet og viste fram. Gartneren så på poteta og var enig med meg at den så «tassen ut», men innrømte samtidig at de ikke hadde så god greie på poteter der. (Men alt var solgt ut, for «alle skulle jo ha poteter for tida»). Men jeg kunne jo prøve?

Jeg ble jo ikke veldig beroliget av det, men valgte å sette dem i jorda, da. – Litt av en jobb, egentlig og hadde ikke trua.

Men jammen kommer de – både hjemme i potetsekken – og på hytta i bed og krukke.

Gøy!

Grønnkålen som jeg planta fra frø, kommer også fint – særlig på terrassen hjemme, der jeg har planta «overskuddslager» av planter litt rundt omkring.

Men etter å ha tatt inspeksjonsrunda på hytta litt seinere i dag, oppdaget jeg at grønnkålen jeg plantet på hytta, for det meste er blitt spist av snegler.

Det er fortsatt noe av plantene igjen, men det spørs om de kommer seg… Jeg kan jo ikke flytte ut dit enda for å jakte på snegler! Det får bli som det blir.

Men veldig mye av det andre jeg har plantet og sådd, kommer fint.

Det gjelder både ringblomster, sukkererter, tomat, solbær.

Det samme gjelder de flerårige rhododendronene, hortensiaene, klokkebusken og mere. Og aspargesene, da.

Og siden jeg skal være mye hjemme i tida som kommer (trur eg), kan dette lett gå godt.

Det har vært stille fra meg den siste måneden. Litt «skrivesperre»? Jeg vet ikke. Jeg har i hvert fall begynt å tenke på at mitt liv (heldigvis) ikke er så spennende at folk behøver å lese om det flere ganger i uka.

Men jeg tar jo stadig vekk bilder jeg har lyst til å dele, og hva er vel bedre enn å dele dem med noen – og i en blogg med noe tekst innimellom? Sånn ser i hvert fall jeg på bloggskriving.

Fra sist gang jeg dro hjem fra Kroatia var jeg nesten fire uker hjemme. Nå er jeg her igjen – i omtrent 10 dager. I halvparten av den tida har jeg hatt selskap av både Mellomsøster og Mannen. Det var hyggelig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mellomsøster feiret tom 63-årsbursdag mens hun var her, og det var jo stas.

Men grunnen til at jeg hadde lyst til å lage en blogg i dag, er at det faktisk er 10 år siden vi inngikk avtale om kjøp av leilighet her i Supetar. 10 år! Utrolig! Det har vært 10 utfordrende, spennende og ikke minst nydelige år.

Hvordan havnet vi her, spør mange. Vi inngikk av tale om kjøp i mai 2015 og før det hadde vi vært på ferie i Kroatia 3-4 ganger. Allerede den første gangen, i mai 2010, syns jeg det var noe helt spesielt her. Da var jeg på tur med mammaklubben. Jeg ble helt fascinert av hva jeg så og ønsket å vise Mannen hvordan det var her. Han ble med samme sommer og vi tilbrakte en uke i leid leilighet på Hvar. Før det hadde vi vært mange andre feriesteder – bla Spanskekysten, Tyrkia, Mallorca og Hellas.

Men Kroatia opplevdes som noe helt annerledes. Fra første gang vi trådde ut av ferja her i Supetar sammen med megler Ivan, falt vi pladask – og begge to (det er ikke hverdagskost;)

Vi hadde vært rundt omkring med Ivan dagen før og sett på tre andre leiligheter. Egentlig hadde vi landet på en leilighet i Rogosniza som vi likte veldig godt («utsikt, terrasse, minst to soverom, nære havet, et sted som lever hele året» som var våre kriterier til den kroatiske megleren som jeg tilfeldigvis hadde funnet fram til på Internet.)

Men så kom vi altså ut hit til Supetar på Brac og falt pladask – først for den idylliske lille havnebyen og deretter for leiligheten med den fantastiske utsikten.

Selv om vi har hatt våre utfordringer – spesielt av språklig art for å prøve å forstå alt vi måtte forholde oss til – har vi aldri angret en dag.

Håper det blir minst 10 år til!