frifrajobbrestenavlivet

Idag gikk vi en tur (min tur nr 2) til Arguineguin. Det er ca 3,5 km og en fin tur langs vannet. Det som imidlertid er spesielt for tida – og egentlig har vært de siste årene –  er alle båtflyktningene som kommer fra Afrika over havet i små, åpne båter havner her på Gran Canaria og ofte til Arguineguin. Bare den siste uka har vi lest at det har kommet 375 migranter til dette området. Kystvakta møter dem som regel på havet på vei innover. De kan lite annet gjøre enn å hjelpe dem til land.

I dag gikk jeg ut på brygga der immigrantene blir tatt i mot. I høst ble de først innlosjert på brygga i Arguineguin, men nå blir de fraktet videre. I følge en vi snakket med i dag, får kun barn under 18 år og kvinner lov til å gå i land. Alle voksne menn blir fraktet vekk til leire. En periode før jul ble en del av immigrantene tilbydd husly på ledige hoteller bla i Puerto Rico. Dette har imidlertid ført til mange komplikasjoner og konfrontasjoner mellom disse immigrantene og lokalbefolkningen og ført til mye fremmedhat. Vi leser i canariposten.no at myndighetene på Gran Canaria nå er i gang med å sende hjem immigranter, samt plassere noen i leire. Korona har også gjort dette arbeidet vanskeligere. Men hva med flyktningene? De får det jo ikke noe bedre om de sendes hjem? Vil de sette ut på havet på nytt? Det å se båtene de reiser over havet i, var veldig spesielt. Jeg er i hvert fall overbevist om at ingen legger ut på en slik ferd i en slik båt uten å være helt desperat. Ingen gjør dette for kun å prøve lykken.

Så også at noen hadde laget noe som så ut som et kapell på brygga der båtene kommer inn. Det var veldig fint og med friske blomster . Godt å se at noen bryr seg – for denne flyktningestrømmen er ikke bare for Kanariøyene (eller Hellas) å håndtere aleine. 
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Følger med på værmeldinga hjemme og har sett det er et h… vær der. Her har vi hatt fem helt fantastiske dager med mer sol og varme enn vi hadde turt å håpe på. Dessuten er lengden på dagen utrolig deilig. Akkurat nå er klokka 18 og sola står fortsatt høyt på himmelen.

Idag kom første mail fra Lufthansa om endring av tidspunkt for hjemreise lørdag 6.februar. Det blir sikkert ikke siste. I det hele tatt er vel den kalkulerte usikkerheten rundt flyreisa det som kan bli mest utfordrende for oss – og mest for Mannen. Han er mest stressa på det å ikke komme hjem. Jeg tenker vel at jeg skal holde ut den tida det tar for at ting skal ordne seg. Her lider vi ingen nød – men da tenker jeg veldig egoistisk, jeg vet det. Og de to jeg allerede begynner å savne, er jo mormorungene – så vi får håpe vi kommer oss hjem som planlagt.

Smittetallet i Spania er heller ikke noe særlig – med over 900 smittede pr 100.000 idag. På Gran Canaria et det 190 – og stigende, det også. Men her er det fortsatt veldig trygt – og veldig god plass til hver og en som er her. Håper bare ikke Spania innfører «sjokktiltak» som rammer både øyer og fastland likt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Idag hadde jeg en fin tur på 10 km fra Anfi i retning Puerto Rico, og opp på platået mot «Norskeplassen». Inn dit er det 5 km – og egentlig et kjedelig strekke, men når det er så grønt som nå er det faktisk fint. Jeg møtte ikke en levende sjel på min vei. Stormen i starten av januar har gjort alt så grønt – og det er uvant.  Legger ved noen bilder av hvordan det ser ut.

Resten av dagen ble tilbrakt på solseng på Maroa. Begynner å komme til slutten av første boka mi. Sjøen holder 21 grader, vet vi nå. – og det er bare helt fantastisk med svømmeturer i sjøvann. 
 

Denne dagen er det både presidentinnsettelsen i USA – og jeg mottar min første lønn fra NAV

• uten sammenlikning forøvrig

Nå har jeg vært pensjonist i tre uker – og har hatt gode dager. Likevel er jeg veldig spent på hvor godt jeg takler å motta sånn omtrent 45% av lønna jeg slutta på som rektor. Kommer det til å gå? Selv om Mannen altså har en mye bedre ordning enn meg, er jeg ikke vant til å spørre om noe. Jeg har liksom alltid klart meg selv – og klart meg bra. Og med litt forsiktighet går det sikkert bra nå også. Jeg vet jo at jeg må ofre litt for å kunne gå av med AFP så tidlig. Utbetalinga i dag var i hvert fall litt høyere enn jeg våget å håpe – men da kommer jo neste bekymring:  Betaler jeg da nok skatt?? Jeg hater å bli skyldig skatt og har alltid blitt trukket litt ekstra – for sikkerhets skyld.

Nok om meg og lønn (det er vel heller ikke mange som har noe særlig sympati med meg – her jeg lever i sus og dus).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så var det presidentinnsettelsen.

Det var jo stor spenning knyttet til om det kom til å bli mer trøbbel i dag. Ville Trump-tilhengerne og mobben klare å skape mer bråk? Ville Trump selv lage mer bråk? Av det jeg har fått med meg, har alt gått bra og verden har blitt kvitt en fryktelig despot og i stedet fått en bra mann på plass i et av verdens mest betydningsfulle land. Heia Joe og Kamela! Men det blir nok ingen »piece of cake«….

Forøvrig hadde jeg en fin fjelltur i dag også – på nesten to timer og 8,5 km. Det er bare helt fantastisk å vandre innover på stier og veier uten å møte en eneste sjel. Landskapet på Gran Canaria har jo aldri stått fram som vakkert, men det har likevel sin sjarm. På grunn av regnværet som kom for et par uker siden, er det også blitt veldig grønt. 

Det som er litt rart, er at når vi har vært her på Anfi, kommer vi ikke så ofte i snakk med noen andre. Til å begynne med gjorde vi det – og kunne utveksle erfaringer med timeshare og Anfi, og det var mye nyttig å lære. De siste årene derimot, når det har vært veldig mange folk her, er det sjeldent vi har begynt å snakke med noen . Til dels skyldes vel det oss – som har nok med oss sjøl. Men denne gang har vi altså truffet på mange norske – og snakket med dem.  Vi har jo planer om å være her i tre uker – og syns det er lenge – men disse vi har truffet på her skal være her lenge enn det. Og det er litt artig. Nok en gang kan vi diskutere Anfi og erfaringer med å være her. Det er både nyttig og hyggelig å komme i snakk med andre og høre om andres erfaringer.

Ellers ble det en dag med tur i fjellet, ikke så langt i dag, men mye klatring og høy puls. Det er sunt, har jeg hørt. Mannen, som har vondt i ryggen, ville vise meg ruta si. Det er hyggelig å gå litt samme vei.
 

Og så er det fint å gå aleine. Jeg kjenner at det er deilig å la tankene flagre når jeg går for meg selv. Jeg nyter å skue ut over – og liker meg aller helst høyt opp med god utsikt til alle kanter. Det ble en bra tur på 1 time og 45 minutter.
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Idag tok jeg også turen bortom Patalavaca, for å handle litt på Spar der. Vi har Spar her på Anfi også. Men den er veldig dyr. Det er derfor lurt å handle litt andre steder. Ulempen med det, var at når man skal gå langs en vei der man kan møte på folk – som langs strandpromenaden fra Patalavaca til Anfi, må munnbindet på. Og når man er varm, svetter og har munnbind, er det ikke deilig. Men det gikk.

Ikveld ble det middag i leiligheten. Jeg sier til Mannen at vi burde jo spise ute, siden det er så få gjester her. Da sier Mannen at jeg kan jo ikke redde restaurantene på Anfi aleine. Så da er det vel sånn.

På Gran Canaria har også smittetrykket økt, og myndighetene har bestemt at tiltakene økes fra nivå 2 til 3 i dag – og i 14 dager før evaluering. For oss betyr det lite: Restaurantene stenger kl 22 og maks 4 rundt et bord. Innetrening stenger også. Men for meg som skal ut å gå i fjella, så går det helt fint. 
På anlegget her er det lfå gjester, og de har kun to av fire «hus» åpne fra idag: Monte og Gran.  Kanskje er belegget på 20-30%? Det betyr også at det oppleves veldig trygt å være her. De har også stålkontroll på smittevern, med soner for hvor vi skal gå, spriting av solsenger og gelendere flere ganger om dagen. Når leiligheten skal reingjøres, må vi ut. Fast tidspunkt er avtalt hver dag.
 

I går var antallet smittede i Mogan kommune 94,4  pr 100.000  mens det var 181 i Porsgrunn, leste jeg. 

Idag har vært en nydelig dag – med tur i fjellet (2 timer og 9 km) og svømmeturer i havet. Tippet 19-20 grader. Utrolig deilig. Har også turt å svømme med treningsklokka mi – og ser at svømming registreres som bra trening! Jeg et så gammel at jeg er lært opp til at man aldri skal bade med klokke. Men det et det slutt på nå.

Resten av dagen gikk til soling og svømming på øya. Helt topp!

Idag har vi bare tatt det med ro; jeg har ikke fått gått tur en gang… Må skylde på at joggeskoa befant seg i kofferten – som heldigvis dukket opp i ettermiddag. Reiseforsikringa vår dekket utgiftene vi måtte ta når bagasjen ikke kom. Da er det om å gjøre å ikke falle for fristelsen til å kjøpe ting en ikke trenger for et døgn uten koffert. Så det ble det aller nødvendigste. I dag ble det nødvendig å kjøpe bikini, når den fortsatt ikke var kommet til kl 11. 

I ettermiddag var det Manchester U og Liverpool på TV. Det måtte jo Mannen se på – på skjerm satt opp for anledningen i baren på Monte. -Kjedelig kamp, spør du meg – som gløtta med et halvt øye.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lørdag 16.januar

Idag tidlig dro vi via Frankfurt til Gran CanarIa. Her har vi plan om å være i 3 uker. Jeg følte meg som en kriminell, da vi dro. Jeg har gjort alle mulige sjekker: Smittetall, i Spania og på Gran Canaria og i kommunen der vi skal bo, FHi, har tatt koronatest, har logget inn og registrert oss på Spanish Health og har registrert oss hos norske myndigheter. Har tegna reiseforsikring hos Gjensidige, som dekker utgifter knytttet til ordinære reiseforsikringsutgifter (hva nå den enn er) og sjekket opp hva Gran Canaria dekker for dem som skulle bli syke her. Så dro vi altså.

Det går ingen direktefly til Gran Canaria nå, så det vi fant var med Lufthansa via Frankfurt. Det som overrasket oss stort, var at flyene var fulle – både fra Oslo til Frankfurt og fra Frankfurt til Las Palmas.  Vi hadde 50 :min mellom fly i Frankfurt, så da flyet ble en time forsinket pga avising mm, trodde vi dette kom til å gå dårlig. Men vi tok  igjen mye av forsinkelsen og og rakk fly videre med god margin. Men da vi kom fram til Las Palmas hadde vi ikke noe bagasje. Satser på at den kommer i morra

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Idag har datteren min bursdag – 32 år. Hun fortjente en kake, siden hun var på jobb hele dagen og jeg hadde jo fri. Men fordi jeg stod opp litt seinere enn jeg hadde tenkt, brukte litt lengre tid på registreringskjemaet til Spanish Health enn jeg hadde tenkt, det gikk lengre tid å bytte flyseter på flyene og sjekke inn enn jeg hadde tenkt, og jeg måtte å rekke å hente koronatestdokumentene – så ble jeg litt stressa av den kakebakinga. Jeg hadde bestemt meg for å prøve Oreo ostekake fra Trines matblogg – noe jeg aldri har prøvd før. Jeg hadde dessverre heller ikke lest hele oppskriften på forhånd. Men med mye søl og gris, to ganger i butikken og feilberegning av innhold – kom jeg i mål. Og resultatet ble bra, det!

Det ble også tid til en tur i Porsløypa rett før sola gikk ned. Hvis alt går etter planen, ble dette den siste turen i kulda på en stund, for i natt går ferden i retning Gardermoen. Føler at dette er en litt annerledes reise – og jeg er veldig spent på alt sammen. De som kjenner meg, vet at jeg vanligvis er mest bekvem med å følge lover og regler. Denne gang skal jeg altså gå på tvers av myndighetenes anbefalinger. Derfor litt spent.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fytti rakkern! Det var ubehagelig med den pinnen i nesa… Det var også ubehagelig å måtte forklare meg i luka om hva jeg skulle – i påhør av en haug med men pasienter. «Jeg har avtale med legen om å ta en test», sa jeg og oppga navnet mitt. «Hva slags test?» sa hun i skranken. «Korona-test», sa jeg og kikket rundt meg. «Da skal ikke du hit», sa dama; «da må du ringe et nummer og be om en time. Vi vil ikke ha folk med symptomer her». «Jeg har ingen symptomer», sa jeg – og jeg har avtalt med legen min at jeg kunne ta testen her i dag». «Du får vente litt, da», sa damen. Så sjekket hun opp med legen og jeg kunne trekke en kølapp til laboratoriet. Så var det å luske seg bort til en ledig stol og helst ikke møtet blikket til noen.

Sånn er det jo blitt – og det blir vel ikke noe bedre av at vi drar.

Så kom det nye reiserådet. Selv jeg håpet på en endring til det mer positive, var det forventet en videreføring av reiserådet ut over 15.januar. Vi avreise 16., så derfor håpet jeg at de kanskje tok bort selve reiserådet og beholdt karanteneplikten. Forøvrig er det helt greit med testing av alle ved innreise. Slik er det når vi skal inn i Gran Canaria: Alle må vise til negativ Covid-19-test – ikke eldre enn 72 timer. Det gir en stor grad av trygghet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Trening

Kan kvittere ut i underkant av 16000 skritt i dag og 11 km på beina – noe som er litt minede enn jeg hadde tenkt meg. Får øke i morgen – for da er det i tillegg meldt sol.

Nå er jeg ved slutten av uke to som pensjonist. Dagene blir som vanlig fylt med gjøremål – akkurat som før. Bare de siste dagene har jeg fått vært hos optiker, hos tannlegen, hos frisør, hatt barnebarn på overnatting, tatt koronatest, begynt på skap- og hyllerydding OG gått turer. Idag la jeg ut på en litt lengre tur enn jeg hadde beregnet. Jeg kan godt gå «uten mål og mening», men jeg kan også ha et mål. I dag skulle jeg levere en konvolutt til en kollega – som jeg rett og slett hadde rota vekk. Konvolutten dukket opp i går – og da tenkte jeg at jeg kunne kombinere levering av den med en tur opp til Borgåsen, ned i retning Gjerpensdalen, rundt Hovenga og hjem. Det ble en tur på 2,5 timer og 12,5 km.
 

Det er alltid gøy å ta fram «kofferten« noen dager før man skal på ferie – så får den liksom stå der og vise at «nå skal du på ferie snart».

I dag har vi prøvd å fylle ut alle data som kreves av «Spain Travel Health» for å komme inn i landet. Først prøvde vi på en app – men den bare «kræsja». Måtte gå over på nettsted, men i løpet av prosessen skulle de ha flyseteinfo – og det har vi ikke før vi sjekker inn. Mannen bare fant på et setenummer, men jeg et litt dårlig på å finne på sånt, så jeg venter til i morgen når vi mest sannsynlig har fått flysete.

Ellers er torsdager en god dag for meg som følger med på smittetallene i Europa. Før ble ECDC-tallene oppdatert hver dag, men før jul endret de til ukentlige oppdateringer – og hver torsdag kommer oppdatering gjeldende for de to foregående uker. I fjor sommer startet jeg å følge med på Kroatia, for da var det dit vi hadde tenkt oss – men i høst og vinter har det mest dreid seg om Spania. 

Siden forrige uke har Spania økt fra 297 til 495 smittede pr 100.000, Kroatia har gått ned fra 422 til 367, mens Norge har økt fra 149 til 158. Når tallene brytes ned ser vi at Porsgrunn har 214 (Ref VG) og Gran Canaria har 144 pr 100.000 (ref Canariavisen) – altså er det fortsatt mindre på Gran Canaria enn i Porsgrunn – og enda mindre i kommunen Mogan, hvor vi har planer om å oppholde oss de neste tre ukene.