frifrajobbrestenavlivet

I Supetar har jeg hatt besøk av tre gode venner i 4-5 dager. Det passet helt perfekt å få besøk nå – to dager etter at valgresultatet skulle vært klart. Da hadde jeg noen å diskutere med – for alle tre er minst like samfunnsengasjerte som meg.

Og jammen kom ikke Erna og Finnes-saken også! Vi har derfor virkelig hatt mye å snakke om og spekulere utfallet av. Egentlig burde vel noen kontakte oss for å be om våre kloke råd – både når det gjelder hvem som burde styre kommunene våre Skien og Porsgrunn – og om Erna burde gi seg. Der har vi mange synspunkt;)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

To av de som var her har ikke vært på Brac før. Da syns jo jeg det er ekstra moro å vise rundt og fortelle. Mellomsøstera mi pleier å si at jeg må være den største ambassadøren for Brac, og det tror jeg hun har rett i.

Men det er jo litt skummelt også, at mine positive omtaler av Supetar, Brac – og hele Kroatia for den del, har ført til at nye folk har funnet veien hit. Men til nå har det gått bra, for jeg har bare snakket med godt fornøyde folk.

Gjengen min denne gang bestemte seg for å leie sykler i to dager. Vi syklet først i retning vest mot Sutivan, og så i retning øst, til Splitska og Postira – ca 10 km hver vei.

Selv om man i begge retninger må sykle litt på bilvei, er det kjempefint å sykle langs havet enten det er på bilvei eller skogssti. Nå er det dessuten mindre biltrafikk, så det gikk helt fint.

Det er også helt nydelig å bare stoppe syklene for å ta et bad. Her går det nemlig an å bade overalt, da ingen områder ser ut til ha blitt privatisert.

Vi har hatt nydelige, lange lunsjer hver dag og middager hver kveld. En liten begivenhet (i hvert fall for meg) var det å spise middag på den nyslåtte Michelen-restauranten «Konoba Kala» i havna. Der spiste vi en nydelig 5-retters «taste-meny» med vinpakke. Det var virkelig en opplevelse – og veldig annerledes enn de andre restaurantene i byen.

Men jeg må nevne at vi faktisk har fått en Michelen-restaurant til, og det er restaurant Otok på hotell Osam i havna. Det er ikke verst å ha hele to Michelen-restauranter i lille Supetar.

I dag har gjestene mine reist hjem, og da er det jo alltid litt tomt og stille når noen har dradd og jeg er igjen.

Men nå skal jeg kose meg i sol og varme (og litt regn, tror jeg) i noen dager til før jeg reiser hjem på søndag.

Det skal nok bli fint det.

Siden jeg er en smule opptatt av hva resultatet blir, forsøkte jeg å følge forhandligene etter valget i går i «mine tre kommuner» Bamble, Porsgrunn og Skien.

Bamble landa jo naturlig nok ganske raskt, med «gammelordføreren» fra FrP som ny ordfører i en borgerlig koalisjon. Men altså – Skien og Porsgrunn!? Hva skjer`a?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I både Skien og Porsgrunn ble det et såkalt borgerlig flertall, der Høyre ble det største partiet. Men når partiene på høyresida skal samle seg og bli enige om hvem som skal bli ordfører og finne noen hovedpunkter fra partiprogrammene som de kan bli enige om, klarer de det ikke! I går kveld skar det seg i begge kommunene.

I Porsgrunn er det blitt bekreftet at partiet Rødt gikk i forhandlinger med Høyre og FrP!? Hva? Så bryter disse forhandlingene sammen, og Frp går til AP? Og hva med KrF og Rødt nå? De har visst også gått.

Hvordan skal dette ende? Jeg syns vi har hatt nok episoder i det siste som har bygget opp under politikerforakt – om ikke vi også skal være vitne til at partier går på tvers av både egne programmer og ideologi for å få makt og posisjoner.

Dette er ikke bra, folkens – og jeg liker det dårlig. Sånn kan vi ikke ha det. Måtte bare si det.

På søndag dro søskengjengen min hjem. Mannen dro hjem på mandag. Etter det ble det det plutselig helt stille her, og det er alltid litt uvant. – Men ikke for det; jeg har hatt mer enn nok med å følge med på opptelling av valgstemmer og mandater i kommunen min, Porsgrunn.

Jeg følger også med i Bamble, der jeg sjøl har bodd, jobbet og vært politiker, og litt i Skien, der jeg jobbet de siste årene før jeg gikk av med pensjon. I «mine» tre kommuner som har hatt AP-ordførere i mange år, var det nye ordførerkandidater denne gang. Det er ikke alltid like lett – hvis man ikke kan hente fram en populær «gammelordfører» som kan sanke ekstra stemmer til partiet, da, slik FrP i Bamble klarte. AP-ordførerkandidaten der var nok ikke noe godt kort, tør jeg å si. Nå ligger alle tre kommunene an til å bli blå eller mørkeblå.

I Porsgrunn forhandles det i skrivende stund fortsatt, men det ligger vel an til at de klarer å samle nok partier på Høyresida, til at Høyre får ordføreren. Hun har ingen politisk erfaring og er ny i Høyre, så det kan bli spennende – for å si det mildt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går viste forresten opptelling av poststemmene at AP i Porsgrunn fikk et mandat til – og Industripartiet mistet ett. Det betyr at AP likevel ble det største partiet. Mest sannsynlig hjelper det lite men det er lov å håpe, da?

Sommeren forsetter her på Brac og vil visst ingen ende ta. Jeg ser at vekster kan trenge litt påfyll av vann rundt omkring, men 10-dagers varselet melder ikke om noe vann – bare sol og varme.

Det gode været er egentlig veldig bra, for i morgen får jeg nytt besøk! Tre gode venner fra Porsgrunn og Skien kommer på besøk, og to av dem er helt nye på Brac (og i Kroatia, tror jeg). Tre av oss har jobbet sammen i Mental Helse på begynnelsen av 2000-tallet, og har holdt kontakten siden. Det er stas – og jeg gleder meg veldig til å vise dem Supetar og øya.

Torsdag formiddag fikk vi besøk av søskenflokken min – med følge. Det betyr at vi ble åtte fine folk tilsammen.

Det er femte året vi møtes i Supetar – men siden det ikke har passet for alle hvert år, er dette bare andre gangen vi møtes alle.
Og derfor var det ekstra hyggelig!

For noen dager vi har hatt! Selv om jeg gjerne skulle hatt dem her noen dager til – har vi utnyttet de tre dagene og kveldene maks.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og været, da! Helt supert – med 30+ på dagen, 25 på kvelden – og 25 i vannet.

I tillegg til latter og moro fra morgen til kveld, gode måltider og fjas og tull, har vi vært på dagstur til havs med en rib som vi leide – og akkurat den turen har jeg lyst til å skrive litt om.

Mannen, som hadde tatt på seg skipperansvaret i den leide båten, kjørte oss fra havna i Supetar i 10-tida og trygt hjem igjen i 19-tida. Da hadde vi kjørt 47 nautiske mil…

Som kartet på bildet over skal vise, kjørte vi fra Supetar (den blå prikken) i retning Trogir, på nordsiden av øya Solta med «Shkoy Bar og restaurant» på øya Otok Drvenik Veli som første mål.

Det er ved denne øya «The blue lagoon» befinner seg – som er et kjent sted for dagsturer ut fra Split eller Trogir – og for seilbåter og andre båter. Men vi hadde altså strandrestauranten som mål.

Det var et idyllisk sted – som var gøy å ha sett – selv om kanskje prisene på mat og drikke på Shkoy var i drøyeste laget.

Etter lunsj kjørte vi innom den koselige byen Maslinica, helt på nordvestenden av Solta. Mannen og jeg har vært der en gang før og ønsket å vise de andre dette stedet også. Det går ferje t/r Split – Solta flere ganger pr dag – en ferjetur som tar ca 45 minutter.

Etter Maslinica dro vi i retning sørover og rundt Solta på vei mot Supetar igjen. Det ble en lang transportetappe langs øya, så da gjorde det godt med et badestopp – eller tre.

Det får være nok om båtturen.

Gjengen dro hjem i dag tidlig – og er i skrivende stund vel hjemme.

Men for sikkerhets skyld er neste års tur allerede avtalt. Bare å glede seg!

Det har sin sjarm, faktisk – og bli vekket av kirkeklokkene hver morgen  kl 07.

Kl 07 er det ikke bare sju slag, men en hel «melodi» av et eller annet. Da kalles det nemlig inn til messe – i det katolske Supetar. Messen starter 0730 og varer ganske kort. Da ringes det igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kirken er bygget i 1604 og er et landemerke i byen – slik mange kirker er i Kroatia.

Like ved kirken står det et par spesielle statuer – hvorav begge er litt «gjemte», og det et litt tilfeldig hvis man finner dem. Den ene er av Mor Theresa. Den andre viser jeg bilder av her.

Dette er altså Aloysius Stepinac  som levde fra 1898-1960, og som var erkebiskop i Zagreb fra 1937 og fram til han døde i 1960. Aloysius sonet 16 år i fengsel for å stå opp mot nazistene og forsvare og tedde bla jøder, serbere og romere. Han døde i husarrest i 1960.

Ved siden av kirken ligger barneskolen i byen. De deler «skolegård» -dvs at skoleplassen også er plassen foran kirken, der alle samler seg før og etter messe.

Det er både litt artig og litt trist, fordi skoleplassen har null lekeapparater… Bare en åpen plass.

Men skolen ligger fint plassert i byen – og ungene drar hjem midt på dagen når de har «siesta».

Men nå har vi fått besøk. Hele søskenflokken min! Da er det andre ting enn å skrive blogg som gjelder;)

Har du noen gang blitt fristet til å smake på en oliven som ser helt moden ut og henger på treet? Jeg er ganske glad i oliven, så jeg måtte jo prøve.

Vel,fersk oliven smaker ikke godt! Den er fryktelig bitter og smaker rett og slett ufyselig vondt – og den smaken har du på tunga lenge etter at du har spytta ut.

Jeg har selvsagt googla «bearbeiding av oliven» og funnet ut at olivenfrukten ER bitter, og må gjennom en ganske lang prosess – som bla innebærer gjæring – før de kan spises.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men nå begynner altså olivene å modne her og er om noen uker klare til å plukkes.

Men det er også andre spennende frukter som modner her for tida – og kiwi er en av dem. Jeg ønsker meg virkelig et kiwitre – men så blir de store da…. Trærne/greinene klatrer og brukes ofte over carporter i Kroatia – og blir et heldekkende tak. Jeg får se….

Også er det druene, da! Her på bildet er de også brukt som tak over en carport. Genialt, spør du meg.

Egentlig har jeg også alltid ønsket meg en sånn inngangsportal – med druer. Men litt vanskelig å få til – hjemme…

Også må jeg ta med disse «figsa» – eller fiken. De trodde jeg i hvert fall at jeg ikke likte – etter å ha smakt dem som noe «søtt kliss» til jul.

Men de er kjempegode og vokser over alt! Jeg tror vel at de opprinnelig er hagevekster, men det går an å finne trær langt vekk fra hager. Trærne blir store, men som regel har de lave greiner også og dermed lette å plukke.

Helt til slutt må jeg ta med granateplene. De er også modne nå – og jeg har plukket ett – men de må jeg innrømme at jeg aldri har brukt. Men jeg vet de kan brukes i salater og sånn, så jeg har en plan;)

Som jeg skrev i sist blogg, er det betraktelig færre turister i Supetar nå – men det er likevel  nok folk og seilbåter til å gi mye liv i havna.
Men på Bystranda (Acapulco) i går før lunsj, var det stille og fredelig.

Jeg kom ned dit i 13-tida, og da var det nesten tomt der. Denne stranda brukes for det meste av lokalbefolkningen, og de kommer gjerne tidlig på morningen, drar hjem ved lunsjtid – og kommer tilbake i hopetall på ettermiddagen. De har skjønt dette med sola, at det er lurt å holde seg innendørs eller i hvert fall i skyggen, når sola er på sitt høyeste.

Jeg har også fått tid til å lese og er straks ferdig med den første boka jeg har med (av tre…) Litt tilfeldig kom jeg over Berlinerpoplene av Anne B Rogde. Den hadde jeg jo hørt mye om, men aldri lest eller sett filmen. Men for en fengende bok! Jeg klarer ikke å legge den fra meg, og er straks ferdig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så har jeg hørt på podcaster. I dag skulle jeg vaske vinduer før tur, og leita litt for å finne en podcast som kunne egne seg mens jeg holdt på med det. Da kom jeg tilfeldigvis over «Fryktløs», en podcastserie av kaptein John Hammersmark fra kompani Lauritzen. Den første episoden var en samtale med Dag Otto Lauritzen, om hans liv, det han har vært igjennom og hvordan han har taklet det.

De snakket også om alder – og noen av fordelene med å bli eldre – at man blir mye modigere når det kommer til å erkjenne sin egen sårbarhet og tør å være bare seg sjøl.

Det kan jeg kjenne meg igjen i.

Den podcasten likte jeg derfor godt – og gleder meg til det kommer flere episoden i den serien.

I dag er det 1.september, og jeg kom hit til Brac i går. Etter treningstur i nydelige omgivelser, hvor både blomstring og det grønne slo meg, brukte jeg formiddagen på litt shopping på sentrene bak der vi bor. Sammenliknet med for bare to uker siden var det så mye færre folk! Det var så deilig å kunne gå rundt i den store Konzumbutikken og bare kikke litt – og slippe den lange køen ved kassa.

Det samme slo meg, da jeg syklet ned i havna ved lunsjtider og fant null problem med å finne ledig bord. Og det var etter at jeg hadde tatt en svømmetur – i 26 grader!

Jeg har jo vært her i september før, men kanskje ikke midt i august og opplevd kontrastene? Jeg er jo generelt kritisk til at kroaterne har altfor kort turistsesong og stenger ned altfor tidlig. Det er jo derfor litt egoistisk å tenke at det er fint å være her nå, med færre turister og god plass….. Kanskje…

Men i hvert fall: Det som gjorde at jeg begynte på denne bloggen er at jeg abonnerer på et digitalt nyhetsbrev – croatianews.com – og da jeg kom opp i leiligheten i ettermiddag, hadde de kommet med et nytt nyhetsbrev hvor første oppslag var:  «Why September is the best month to visitt Croatia».

Det var ei jente/dame som bodde i USA, men som hadde familie i Kroatia, som hadde skrevet dette – og kom med alle de gode argumentene jeg sjøl hadde kunnet skrevet:

– Om den gode temperaturen i lufta og i sjøen

– Om god plass på restauranter og på strendene

– Om festivaler og arrangementer

– Om at alle ser ut til å ha bedre tid, og særlig de lokale

– Om modne druer, fiken og granatepler

Hvis du ikke har vært i Kroatia før – og vurderer og dra – bør du vurdere september. Men ikke vent for lenge – hvis du ikke vil ha fullstendig peace and quiet, da. Det er fint, det og.

Jeg er tilbake på drømmestedet mitt: I Supetar på Brac i Kroatia. Jeg dro i går kveld med tog fra Porsgrunn til Gardermoen, hvor jeg overnattet på hotell pga tidlig fly i dag.

Flyturen gikk strøkent, flybussen til Split gikk omtrent med en gang (kryss i taket), og planlagt ferjeavgang 1245 ut til Supetar gikk som planlagt .

Jeg rakk til og med ei lita runde i Split – hvilket betyr en liten øl på Riva’n og en tur innom Zara. Da er jeg fornøyd.

Jeg kom til Supetar og opp i leiligheten før kl 14. Alt vel. Denne gangen skal jeg være her i 3,5 uker. Mannen kommer om få dager, søskena mine om ei lita uka – og noen andre gode venner etter det.

Men hva er feil? I de 10 dagene jeg har vært hjemme nå, har jeg prøvd å være sammen med barnebarna så mye som mulig – og særlig minstemann på 15 måneder. Jeg har hatt han på overnatting, og jeg har hentet han i barnehagen så ikke dagene hans skulle bli så lange.

4-åringen har vi også hatt på overnatting, siden hun ikke fikk være med broren til Supetar for et par uker siden. Det var kjempekoselig.

Men hva skjer med meg nå? Jeg savner de jo med en gang…. Jeg hadde jo en plan med pensjonistlivet mitt, at jeg skulle reise ganske så mye.

Og planene er der fortsatt, men jeg må nok kjenne litt ekstra på hjemlengselen. Kanskje går den over? Eller kanskje ikke. Da må jeg heller vurdere å legge en ny plan….

Jeg kan vel egentlig ikke huske at jeg ikke har stemt noen gang – selv om jeg de første årene vakla mellom flere partier,

Det er vel heller ikke noen særlig overraskelse for dem som kjenner meg, at det ble AP i år også. Gammel vane? Ikke egentlig, vil jeg si. Etter 25 år med et eller annet verv i AP eller på lista, har jeg i år fristilt meg fra alle verv og lister. Jeg stod altså helt fritt.

Det er ikke sånn at man et enig i alt et parti står for, og jeg prøver å følge med på debatter og meningsutvekslinger både lokalt og sentralt. Men etterhvert som debattene har gått, var det ikke vanskelig å lande.

Men fytti katta, nå syns jeg synd på Jonas! Enda en statsråd som må ut å beklage! Jeg syns også synd på de lokale tillitsvalgte som trofast står på stand i valgkampen – og som smilende deler ut roser, mens de må forsvare sentrale politikeres dumskap. Ikke gøy…. Bare trist..

Men de står han nok av – og det blir et veldig spennende valg i alle de tre kommunene i Grenland.

Godt valg! Gå og stem!