Gøye dager

Torsdag formiddag fikk vi besøk av søskenflokken min – med følge. Det betyr at vi ble åtte fine folk tilsammen.

Det ble mye bading!

Det er femte året vi møtes i Supetar – men siden det ikke har passet for alle hvert år, er dette bare andre gangen vi møtes alle.
Og derfor var det ekstra hyggelig!

Lunsj på Punta

For noen dager vi har hatt! Selv om jeg gjerne skulle hatt dem her noen dager til – har vi utnyttet de tre dagene og kveldene maks.

Dette er to av mine søstre og min ene svigerinne

Og været, da! Helt supert – med 30+ på dagen, 25 på kvelden – og 25 i vannet.

Svoger og Mannen

I tillegg til latter og moro fra morgen til kveld, gode måltider og fjas og tull, har vi vært på dagstur til havs med en rib som vi leide – og akkurat den turen har jeg lyst til å skrive litt om.

Min fine mellomsøster

Mannen, som hadde tatt på seg skipperansvaret i den leide båten, kjørte oss fra havna i Supetar i 10-tida og trygt hjem igjen i 19-tida. Da hadde vi kjørt 47 nautiske mil…

Som kartet på bildet over skal vise, kjørte vi fra Supetar (den blå prikken) i retning Trogir, på nordsiden av øya Solta med «Shkoy Bar og restaurant» på øya Otok Drvenik Veli som første mål.

Det er ved denne øya «The blue lagoon» befinner seg – som er et kjent sted for dagsturer ut fra Split eller Trogir – og for seilbåter og andre båter. Men vi hadde altså strandrestauranten som mål.

Her er det en SUP-padler som gjerne vil bli brun over det hele;)

Det var et idyllisk sted – som var gøy å ha sett – selv om kanskje prisene på mat og drikke på Shkoy var i drøyeste laget.

Vi kjørte en 22 fots rib med 200 hk Suzuki. Vi ble litt små ift flertallet av andre skip;)

Etter lunsj kjørte vi innom den koselige byen Maslinica, helt på nordvestenden av Solta. Mannen og jeg har vært der en gang før og ønsket å vise de andre dette stedet også. Det går ferje t/r Split – Solta flere ganger pr dag – en ferjetur som tar ca 45 minutter.

Maslinica på Solta

Etter Maslinica dro vi i retning sørover og rundt Solta på vei mot Supetar igjen. Det ble en lang transportetappe langs øya, så da gjorde det godt med et badestopp – eller tre.

Maslinica

Det får være nok om båtturen.

Samling på terrassen vår lørdag kveld før middag.

Gjengen dro hjem i dag tidlig – og er i skrivende stund vel hjemme.

Men for sikkerhets skyld er neste års tur allerede avtalt. Bare å glede seg!

Her har hjemturen til gjengen startet – på blikkstille hav over til Split og fly hjem til Oslo.

 

Wakeup-call hver morgen kl 07

Det har sin sjarm, faktisk – og bli vekket av kirkeklokkene hver morgen  kl 07.

Kl 07 er det ikke bare sju slag, men en hel «melodi» av et eller annet. Da kalles det nemlig inn til messe – i det katolske Supetar. Messen starter 0730 og varer ganske kort. Da ringes det igjen.

Kirken er bygget i 1604 og er et landemerke i byen – slik mange kirker er i Kroatia.

Like ved kirken står det et par spesielle statuer – hvorav begge er litt «gjemte», og det et litt tilfeldig hvis man finner dem. Den ene er av Mor Theresa. Den andre viser jeg bilder av her.

Dette er altså Aloysius Stepinac  som levde fra 1898-1960, og som var erkebiskop i Zagreb fra 1937 og fram til han døde i 1960. Aloysius sonet 16 år i fengsel for å stå opp mot nazistene og forsvare og tedde bla jøder, serbere og romere. Han døde i husarrest i 1960.

Skolen til venstre og kirken til høyre

Ved siden av kirken ligger barneskolen i byen. De deler «skolegård» -dvs at skoleplassen også er plassen foran kirken, der alle samler seg før og etter messe.

Det er både litt artig og litt trist, fordi skoleplassen har null lekeapparater… Bare en åpen plass.

Men skolen ligger fint plassert i byen – og ungene drar hjem midt på dagen når de har «siesta».

Men nå har vi fått besøk. Hele søskenflokken min! Da er det andre ting enn å skrive blogg som gjelder;)

Høyt henger de ikke, men sure er de!

Har du noen gang blitt fristet til å smake på en oliven som ser helt moden ut og henger på treet? Jeg er ganske glad i oliven, så jeg måtte jo prøve.

De ser jo gode ut, ikke sant?

Vel,fersk oliven smaker ikke godt! Den er fryktelig bitter og smaker rett og slett ufyselig vondt – og den smaken har du på tunga lenge etter at du har spytta ut.

Jeg har selvsagt googla «bearbeiding av oliven» og funnet ut at olivenfrukten ER bitter, og må gjennom en ganske lang prosess – som bla innebærer gjæring – før de kan spises.

Men nå begynner altså olivene å modne her og er om noen uker klare til å plukkes.

Men det er også andre spennende frukter som modner her for tida – og kiwi er en av dem. Jeg ønsker meg virkelig et kiwitre – men så blir de store da…. Trærne/greinene klatrer og brukes ofte over carporter i Kroatia – og blir et heldekkende tak. Jeg får se….

Også er det druene, da! Her på bildet er de også brukt som tak over en carport. Genialt, spør du meg.

Egentlig har jeg også alltid ønsket meg en sånn inngangsportal – med druer. Men litt vanskelig å få til – hjemme…

Også må jeg ta med disse «figsa» – eller fiken. De trodde jeg i hvert fall at jeg ikke likte – etter å ha smakt dem som noe «søtt kliss» til jul.

Men de er kjempegode og vokser over alt! Jeg tror vel at de opprinnelig er hagevekster, men det går an å finne trær langt vekk fra hager. Trærne blir store, men som regel har de lave greiner også og dermed lette å plukke.

Her har jeg delt en fiken i to. Hele kan spises!

Helt til slutt må jeg ta med granateplene. De er også modne nå – og jeg har plukket ett – men de må jeg innrømme at jeg aldri har brukt. Men jeg vet de kan brukes i salater og sånn, så jeg har en plan;)

 

Dette må vel kalles kvalitetstid

Som jeg skrev i sist blogg, er det betraktelig færre turister i Supetar nå – men det er likevel  nok folk og seilbåter til å gi mye liv i havna.
Men på Bystranda (Acapulco) i går før lunsj, var det stille og fredelig.

Her satt jeg i går – med ryggen mot sola – og leste.

Jeg kom ned dit i 13-tida, og da var det nesten tomt der. Denne stranda brukes for det meste av lokalbefolkningen, og de kommer gjerne tidlig på morningen, drar hjem ved lunsjtid – og kommer tilbake i hopetall på ettermiddagen. De har skjønt dette med sola, at det er lurt å holde seg innendørs eller i hvert fall i skyggen, når sola er på sitt høyeste.

Det var mange seilbåter som hadde funnet veien til havna i går kveld, lørdag.

Jeg har også fått tid til å lese og er straks ferdig med den første boka jeg har med (av tre…) Litt tilfeldig kom jeg over Berlinerpoplene av Anne B Rogde. Den hadde jeg jo hørt mye om, men aldri lest eller sett filmen. Men for en fengende bok! Jeg klarer ikke å legge den fra meg, og er straks ferdig.

Så har jeg hørt på podcaster. I dag skulle jeg vaske vinduer før tur, og leita litt for å finne en podcast som kunne egne seg mens jeg holdt på med det. Da kom jeg tilfeldigvis over «Fryktløs», en podcastserie av kaptein John Hammersmark fra kompani Lauritzen. Den første episoden var en samtale med Dag Otto Lauritzen, om hans liv, det han har vært igjennom og hvordan han har taklet det.

Jeg fant podcasten på Spotify.

De snakket også om alder – og noen av fordelene med å bli eldre – at man blir mye modigere når det kommer til å erkjenne sin egen sårbarhet og tør å være bare seg sjøl.

Det kan jeg kjenne meg igjen i.

Den podcasten likte jeg derfor godt – og gleder meg til det kommer flere episoden i den serien.

Et av favorittmotivene mine når jeg tar en av stiene ved havet – som i dag.

September i Kroatia er best?

I dag er det 1.september, og jeg kom hit til Brac i går. Etter treningstur i nydelige omgivelser, hvor både blomstring og det grønne slo meg, brukte jeg formiddagen på litt shopping på sentrene bak der vi bor. Sammenliknet med for bare to uker siden var det så mye færre folk! Det var så deilig å kunne gå rundt i den store Konzumbutikken og bare kikke litt – og slippe den lange køen ved kassa.

Bougainvilleaene blomstrer hele sommeren – og fornyer seg – samtidig som noen av blomstene visner.

Det samme slo meg, da jeg syklet ned i havna ved lunsjtider og fant null problem med å finne ledig bord. Og det var etter at jeg hadde tatt en svømmetur – i 26 grader!

Det ble lunsj på Punta i dag

Jeg har jo vært her i september før, men kanskje ikke midt i august og opplevd kontrastene? Jeg er jo generelt kritisk til at kroaterne har altfor kort turistsesong og stenger ned altfor tidlig. Det er jo derfor litt egoistisk å tenke at det er fint å være her nå, med færre turister og god plass….. Kanskje…

Havna i Supetar i dag tidlig, fredag

Men i hvert fall: Det som gjorde at jeg begynte på denne bloggen er at jeg abonnerer på et digitalt nyhetsbrev – croatianews.com – og da jeg kom opp i leiligheten i ettermiddag, hadde de kommet med et nytt nyhetsbrev hvor første oppslag var:  «Why September is the best month to visitt Croatia».

Solsikkene hos naboen

Det var ei jente/dame som bodde i USA, men som hadde familie i Kroatia, som hadde skrevet dette – og kom med alle de gode argumentene jeg sjøl hadde kunnet skrevet:

– Om den gode temperaturen i lufta og i sjøen

– Om god plass på restauranter og på strendene

– Om festivaler og arrangementer

– Om at alle ser ut til å ha bedre tid, og særlig de lokale

– Om modne druer, fiken og granatepler

Disse her blomstrer også hele sommeren – men nå er de ekstra fine.

Hvis du ikke har vært i Kroatia før – og vurderer og dra – bør du vurdere september. Men ikke vent for lenge – hvis du ikke vil ha fullstendig peace and quiet, da. Det er fint, det og.

 

Værmeldinga for Supetar kommende dager.

 

Det går nok over…. Eller?

Jeg er tilbake på drømmestedet mitt: I Supetar på Brac i Kroatia. Jeg dro i går kveld med tog fra Porsgrunn til Gardermoen, hvor jeg overnattet på hotell pga tidlig fly i dag.

Supetar i kveld, torsdag 31.august. Mange seilbåter i havna.

Flyturen gikk strøkent, flybussen til Split gikk omtrent med en gang (kryss i taket), og planlagt ferjeavgang 1245 ut til Supetar gikk som planlagt .

Cruisebåten Norwegian Viva lå i Split i dag.

Jeg rakk til og med ei lita runde i Split – hvilket betyr en liten øl på Riva’n og en tur innom Zara. Da er jeg fornøyd.

Det var nydelig på Riva’n i Split i dag.

Jeg kom til Supetar og opp i leiligheten før kl 14. Alt vel. Denne gangen skal jeg være her i 3,5 uker. Mannen kommer om få dager, søskena mine om ei lita uka – og noen andre gode venner etter det.

Den beste terrassen

Men hva er feil? I de 10 dagene jeg har vært hjemme nå, har jeg prøvd å være sammen med barnebarna så mye som mulig – og særlig minstemann på 15 måneder. Jeg har hatt han på overnatting, og jeg har hentet han i barnehagen så ikke dagene hans skulle bli så lange.

Farmorungen og farfar. Lesing et gøy. Litt;)

4-åringen har vi også hatt på overnatting, siden hun ikke fikk være med broren til Supetar for et par uker siden. Det var kjempekoselig.

Glad i å klatre – som sin bror

Men hva skjer med meg nå? Jeg savner de jo med en gang…. Jeg hadde jo en plan med pensjonistlivet mitt, at jeg skulle reise ganske så mye.

Her er de – alle mine tre fine.

Og planene er der fortsatt, men jeg må nok kjenne litt ekstra på hjemlengselen. Kanskje går den over? Eller kanskje ikke. Da må jeg heller vurdere å legge en ny plan….

Blir aldri lei av solnedgangen her i Supetar, fra terrassen.

 

Jeg har gjort min borgerplikt og stemt

Jeg kan vel egentlig ikke huske at jeg ikke har stemt noen gang – selv om jeg de første årene vakla mellom flere partier,

Det er vel heller ikke noen særlig overraskelse for dem som kjenner meg, at det ble AP i år også. Gammel vane? Ikke egentlig, vil jeg si. Etter 25 år med et eller annet verv i AP eller på lista, har jeg i år fristilt meg fra alle verv og lister. Jeg stod altså helt fritt.

Porsgrunn, min by. Her er det berre lekkert om dagen.

Det er ikke sånn at man et enig i alt et parti står for, og jeg prøver å følge med på debatter og meningsutvekslinger både lokalt og sentralt. Men etterhvert som debattene har gått, var det ikke vanskelig å lande.

Porsgrunn; Vessia; Moldhaugen. Bildet er tatt på Porsgrunnsbrua.

Men fytti katta, nå syns jeg synd på Jonas! Enda en statsråd som må ut å beklage! Jeg syns også synd på de lokale tillitsvalgte som trofast står på stand i valgkampen – og som smilende deler ut roser, mens de må forsvare sentrale politikeres dumskap. Ikke gøy…. Bare trist..

De vakreste grønnfargene

Men de står han nok av – og det blir et veldig spennende valg i alle de tre kommunene i Grenland.

Godt valg! Gå og stem!

Mine roser, på terrassen.

 

Prosjekt grått hår – 11 måneder

Jeg våger meg på et kort blogginnlegg som jeg kun poster på blogg.no. Kall det gjerne feigt, men det er langt vanskeligere å eksponere seg sjøl – syns jeg – enn opplevelser, ferier og tanker om dette og hint.

I hvert fall: Sånn ser jeg ut etter litt over 11 måneder siden siste farging.

For ca 2 uker siden

Er overraska sjøl over hvor greit det har gått – og med det mener jeg at jeg var usikker på om jeg kom ut til å holde ut med meg sjøl.
Men det har gått helt fint,

For va 2 uker siden

Når jeg kommet hjem fra Kroatia nå – og blir hjemme i ca 10 dager, har jeg planer om å legge inn en klippetime. Må innrømme at jeg trives  bedre med litt kortere hår når det først skal bli grått – enn det lange jeg har hatt i alle år.

Fortsettelse følger;)

Nå blir det noen varme dager i Kroatia

Da jeg stod opp i dag og så i retning Split, så jeg allerede varmedisen ligge over vannet. Gradestokken i leiligheten viste allerede 26 grader.

I dag er det vanskelig å skimte fastlandet

Det er så typisk at på litt «kjølige» dager, er hele horisonten krystallklar – og vi kan se både over til Trogir og flyplassen, Split by og cruisebåtene – og fjellene som ligger hele veien sørover.

Her er sikten mye bedre

Men når det er varmt som i dag, blir det ganske disig. Når det er sagt, kan det ikke akkurat sies å ha vært «kjølig» her når temperaturen har ligget på 25-28 grader. Men nå skal det altså ligge på 30-tallet noen dager.

Her er Yr sin værmelding for dagen i dag!

Og her er værmeldingen for nærmeste uke:

Sjøl er jeg veldig glad for at mormorungen ikke fikk det så hett som dette den uka han var her!

Her er han på vei hjem i går – i Modrice-drakta si.

Jeg syns også 30-tallet++ er varmt, men på sånne dager tar jeg det helt med ro.

Jeg lager meg ofte kalde smoothies til frokost. Ofte har jeg youghurt som basis + blåbær, banan og litt havregryn.

Jeg har riktignok vært på min daglige morgentur også i dag, men jeg roer ned på tempoet og passer på å drikke mye vann.

Denne bakken like ovenfor huset vårt har en stigning på ca 200 meter – 1,5 km rett opp. Det holder det, når gradene nærmer seg 30;)

Og så er terrassen vår «gull». Her er det alltid en deilig bris og skygge på dagen.

På denne tida har vi sol på tidlig morgen og sein ettermiddag som her. Egentlig helt perfekt!

Også har vi til og med fått oss markise! Den bestilte jeg online fra Bauhaus på fastlandet, og bare noen dager etterpå ble den levert her – nesten på døra.

Her er de godt i gang. Mannen må inspisere.

Vi fikk hjelp av en nabo til å finne en montør. Far og sønn montør kom dagen etter og monterte markisa. Perfekt!

Vi har prøvd oss med et par parasoller her oppe, men de har «blåst i stykker». – «Brukerfeil», tror jeg det må kalles – når vi har glemt å ta ned parasollene når vi har gått ut for dagen.

I går gikk det meste av dagen til reingjøring av leilighet og sengetøy- og håndklevask. Jeg gikk ikke ned fra terrassen vår før seint på ettermiddagen.

De fleste kroaterne rundt her, kommer også gjerne på stranda på ettermiddagen. Da er det rimelig fullt, kan man si!

Bystranda Acapulco torsdag ettermiddag i 18-tida

Men nå skal jeg kose meg de to siste dagene før jeg reiser hjem på søndag. Jeg skulle egentlig vært her helt fram til torsdag – men har framskynda hjemreisa mi. Det var bruk for meg hjemme, fant jeg ut……

Det er alltid noe som blomstrer i de vakreste farger – selv i denne varmen.

Dessuten skal jeg ned hit igjen innen augustmåned er over;)

En usedvanlig fin uke på Brac

Jeg har en drøm om at barnebarna mine skal kunne – og ville – besøke oss på de feriestedene vi har.

Det høres kanskje «brautende» ut, men jeg tenker sånn at en ting er å ha barnebarna når de er små – og ikke har noe valg – men noe helt annet er når de blir større. Da må de faktisk velge å være hos oss framfor noe annet. Også har vi nå en gang de mulighetene vi har, da.,.

Vi merker det når vi kommer innom mormorungene på en ukedag, når livet går sin vante gang. Da er det fritidsaktiviteter og venner som gjelder. Da har de sjeldent tid til oss.

Det gjelder selvsagt mest for 7-åringen – siden jeg er så heldig å være mormor til to på 7 og 4 år, og farmor til en på ett.

Men jeg har hatt et stort ønske om å ta de med både til Kroatia på vår, sommer eller høst og til Gran Canaria på vinteren. Både farmorungen og de to mormorungene har allerede  vært begge steder – men det er noe med å ville reise hit når de blir større – og kan til og med reise hit aleine. Vi kan ikke alltid hente dem..,

Den lille aquaparken ved Bunja-campingen ved Supetar falt i smak.

Og selvsagt har vi hytta i Bamble – hvor det er kort vei og sånn sett litt enklere.

Vi leide sykkel til han i 4 dager

Men i hvert fall: Denne uka har den eldste mormorungen vært her i Supetar og for første gang en hel uke aleine med bare besteforeldrene  – og storkost seg.

Bestefar og han fløy sammen ned forrige torsdag – og hjem igjen idag. Vi var jo litt spente, da – om hvordan det kom til å gå.

En uke vekk hjemmefra – og særlig fra lillesøstra på 4. Kom han til å lengte mye hjem?

Men neida, det har gått helt fint.

Når badevannet holder 27-28 grader går det fint å trene på å svømme.

Han – og vi – har kost oss en hel uke til endes. Vi har startet og sluttet dagene med enten kortspill eller monopol – og ellers er det bading som har vært i fokus.

Han stod gjerne opp i 7-tida og var klar for Monopol.

Han hadde så vidt våget seg uten armringer før han kom hit, men i løpet av denne uka har han ikke brukt armringene en eneste gang.  Han svømmer nå både på bryst og rygg – og flyter som en sjøstjerne. – Ikke de mest perfekte svømmetaka, men det er ikke viktig.

Bestefar og mormorungen på Jadro’n på første etappe hjemover.

I dag var det hjemreise, mens mormor vinket farvel på kaia med klump i halsen.

Men jeg er ganske så sikker på at det ikke blir så lange tida til neste gang – og da er mormor fornøyd – bare hun får litt egentid før- og gjerne etter;)