Nyter gode dager – helt aleine

Jeg er veldig glad for at jeg trives i mitt eget selskap. Det er ikke alle som gjør det – i hvert fall ikke når det gjelder reiser på egenhånd. Sjøl syns jeg det er en nytelse å surre rundt på en flyplass helt aleine – for ikke å snakke om å sette meg ned på en kafé i en by hvor jeg ikke kjenner en sjel.

Men jeg må innrømme at jeg aldri gjør det i egen by. Hvorfor ikke, lurer jeg på noen ganger? Jeg har ikke noe godt svar på det, annet enn at jeg liker å være «anonym». Det føler jeg ikke at jeg er på hjemlige trakter (men det er sikkert bare innbilning;)

Blåskjellene på restaurant Punta var helt nydelige i går!

Her på Brac er jeg noe «midt i mellom». De som jobber på restaurantene og i noen av butikkene rundt her, «kjenner meg». De hilser, noen kysser meg på begge kinna, og noen bare nikker gjenkjennende. Det er nok for meg det. Her er jeg på en måte bare meg – og jeg aner ikke hva de tenker om meg som ofte surrer rundt her aleine.

Lørdag kveld var det mange seilbåter i havna. Det er alltid stas.

Hvis jeg ønsker å snakke med noen av dem som jobber her, gjør jeg det. Uansett har vi alltid noen hyggelige fraser å utveksle. Det liker jeg. I dag har jeg forresten fått gode tips til hvor vi bør kjøpe terrassemarkise. Det trenger vi nemlig – ikke så mye pga sola, men pga mulighetene for en regnbyge i ny og ne. Da hadde det vært praktisk med en markise.

Det hadde ikke vært så dumt med markise på deler av terrassen.

Siden natt til lørdag har det altså kommet en del regnbyger også her – men mest på natta. Men i dag, mandag, skal det hele være over for en god stund. Ikke for det, jeg liker det egentlig når det kommer noen byger, for det gjør så godt for alt som gror, og dessuten gjør det at alle de nydelige «Kroatia-luktene» forsterkes. Det er en rein nytelse å springe i åsene rundt her nå, for det lukter så nydelig.

Skilpaddene ser ut til å trives.

Da jeg kom på torsdag, landet jeg i 32 grader i Split. På fredag var det minst like varmt, før regnet kom på natta og temperaturen dalte. Selv om det har vært sånn «midt-på-tjuetallet» på dagen, har det vært helt ned i 17 grader en av nettene.
Så det har vært god sovetemp, kan du si!

Truende skyer på fastlandet

Men altså, fra i dag av stiger gradene på på dag og natt, så det blir vel mer «back to normal» for denne årstida.

Enkelte steder har det dannet seg skikkelige vanndammer det er vanskelig å passere.

Og jeg fortsetter å kose meg.

«Victory and homeland thanksgiving day» – 5.august

Og for sikkerhets skyld noen ord til: «and the day of Croatian defenders». Feires 5.august hvert år – det vet jeg nå;)

Jeg er i Kroatia nå («igjen»? vil kanskje noen si;) Kom på torsdag.

I dag var det litt overskyet (men ganske så varmt) på formiddagen, så jeg tenkte jeg skulle ta meg en tur i butikkene bak her vi bor. Jeg hadde bla et ærend på Jysk men da jeg kom dit var det helt mørkt og stengt?! Det er flere butikker på det senteret, og det viste seg at alle var stengt. Det var også matbutikkene – både Konzum, Tommys og Lidl…. Det er veldig uvanlig… Jeg måtte sjekke.

Dette er en av klesbutikkene nede i havna. Stengt.

Det jeg også la merke til var at på de stengte butikkdørene, hang det kroatiske flagg (også fra enkelte hus). Ved litt googling fant jeg altså ut at 5.august er «Victory and Homeland Thanksgiving Day and the day of Croatian defenders» (og det er nok like mange ord på kroatisk). Denne dagen feires 5.august hvert år, og er den dagen i 1995 som kroatene vant tilbake byen Knin og erklærte seg uavhengige fra Serberne og ble en selvstendig stat.
Kroatene hadde dermed oppnådd sitt mål – mens serberne hadde hatt som mål å samle både Bosnia-Herzegovina, Kroatia og Slovenia til et Stor-Slovenia. Det oppnådde de dermed ikke (beklager forenklingen av en stor konflikt).

Blomsterbutikken var stengt.

Slik jeg har overstått det og kan kanskje se litt tendenser til fortsatt, er at det er mange i Kroatia – spesielt eldre folk – som fortsatt bærer nag til Serbia og det serbiske folk. Denne krigen var jo i nyere tid, og svært mange har dårlige opplevelser og traumer knyttet til krigen; også relativt unge folk.

Det ble litt mørkt i formiddag….

Nok om det.
I natt har det vært et forferdelig uvær (som var meldt). Det skulle regne og blåse masse + torden og lyn. Det skulle det forsåvidt gjøre i hele dag også (men det har ikke slått til).

Men det tordenværet som var i natt har jeg aldri opplevd maken til! Det lynte som om det var fyrverkeri som varte i et par timer. Helt utrolig! Dessverre får jeg ikke lastet opp noen video av uværet her.

Bildet er tatt innenfra – i natt.

Men da jeg stod opp i dag tidlig (etter å ha vært oppe diverse ganger gjennom natta), var det hele over. Da var det helt stille, hadde tørket opp på terrassen, og det var i grunnen vanskelig å se for seg hvilket vær det hadde vært i natt.

Her lyser lynet opp hele horisonten.

Og dagen ble bra den! Med unntak av den løpeturen jeg valgte å ta i formiddag da det så ganske mørkt ut. Jeg tok sjansen – og kom ut for ei utrolig regnbøye.

Kanskje litt dumt å ta den løpeturen når det så sånn ut ute?

Jeg var våt som ei kråke da jeg kom hjem. Men det får jeg tåle;)

Men jammen har det vært mye sol i dag. Det ble både en lang svømmetur og litt soling.

Våt – våtere – våtest

Det har kommet mye regn på Bamblekysten i juli i år. Ikke det at jeg kan skryte på meg å ha vært her ute hver dag, men ganske mange av dagene – og noen vi kjenner sa faktisk at det kun hadde vært 4 dager i juli hvor det ikke var kommet regn!

Her ror Mannen hjem  etter et kveldsbesøk på Prisgrunn (jeg gikk;)

Særlig mandag formiddag kom det mye regn på kort tid. Det er sånn nå at bakken er metta, slik at når regnet kommer, legger det seg oppå bakken.

Men det holder seg grønt, da!

Langs veien vi går ned fra parkeringsplassen var det reine vårflommen.

Nede på Ivarsand var det samlet seg en liten innsjø innerst ved fjellet midt på stranda. Akkurat det stedet er litt artig, for da det var pandemi, var det mange som dro ut hit for å sove i hengekøyer eller telt. Og da slo de seg til akkurat her – mellom disse trærne!

Akkurat her pleide de å slå leir!

Jeg husker jeg tenkte flere en en gang, at «jeg håper ikke det begynner å regne», for da blir de liggende i en innsjø.

Her samler det seg nemlig alltid mye vann, fordi de er et bekkeleie som kommer ned lia like ved siden av.

Pappas gamle demning støpt med skjellsand og lite cement, står fortsatt;) Men nå rant det over.

Pappa’n min, da han bygde vår første hytte akkurat her (før den ble revet for å gi plass til «allmennheten» og vi fikk bygge på erstatningstomt i nærheten), laget en slags «demning» litt oppi den lia for å stoppe at vannet rant ned til oss.

Men ved mye vann og regn, som på mandag, flommer det over.

Kyststien – her ved Leirvad.

Det var bare å hoppe fra stein til stein på deler av kyststien denne uka.

Regnvannet gravde dype groper i sanda på vei mot saltvannet.

Vi fikk også med oss «supermånen» 1.august. Den var jo vakker, da!

 

Terrassehagen klarer seg

Jeg har jo vært litt lite hjemme i sommer – og fraværet vil fortsette. Men hver gang jeg er hjemme, må jeg selvsagt sjekke om alt står bra til – og det gjør det faktisk.

Alle bildene er tatt i dag, søndag 30.juli.

Selvsagt kunne jeg plukket på at jeg burde passet bedre på enkelte blomster, at noen er blitt i våteste laget og andre litt for tørre.

Disse fiolene holder seg merkelig nok fortsatt fine. De er heller ikke plantet i år.

Men så har det heller ikke vært så enkelt med det været vi har hatt. Med vanning og regn i tillegg, har det rett og slett blitt for vått.

Derfor bestemte vi oss for å skru av den lille computeren som gir vann ett og to minutter to ganger døgnet, da vi kom hjem fra Kroatia sist (for en drøy uke siden).

Her er litt av opplegget på terrassen.

Det var lurt. Vi har noen planter under tak, som ikke har fått «glede» av alt regnet som har kommet siste uka, men det har gått fint, siden jeg har vært hjemme et par ganger.

Den ene blåbærplanta bærer bra, men den andre tror jeg er blitt litt for fuktig over tid – og har få bær.

Men kommer det en ny, tørr periode, blir det satt på igjen.

Og selvsagt kommer det en ny, fin, tørr og varm periode igjen – i hvert fall for meg som snart tar turen mot Kroatia igjen;)

 

En konsert kan bli overraskende bra når man får lytte til musikken

Det er definitivt ikke hver gang man går på konsert, at man får anledning til å lytte til musikken. Det kan være mange grunner til det – som feks at man må sitte eller stå bakerst på konsertområdet (fordi man kommer for seint og «alle» skravler bakerst) eller at man sitter ved siden av noen som heller ønsker å skravle og egentlig ikke er interessert i musikkopplevelsen.

Siden jeg er en av dem som som syns konsertbilletten koster såpass mye at jeg ønsker å «få igjen for penga» – og drar bare på konserter fordi jeg liker artisten eller musikken – så blir jeg temmelig irritert på folk som skravler høyt i nærheten av der jeg sitter eller står. Da blir det en del stygge blikk fra min side (ja, jeg innrømmer det).

Det var en nydelig sommerdag i Bamble i går, torsdag 27.juli

I går var vi på konsert og fikk sitte helt foran (egentlig bare flaks, for vi kom seint og det var mye folk). Det var Trine Rein og en flink gitarist som opptrådte på Sjøterrassen i Hafsund, Bamble. Egentlig er ikke hun en av mine favoritter, men Mannen hadde lyst til å dra, og jeg ble selvsagt med.

Ringblomstene er fine nå (de som har overlevd regnet)

Men konserten var kjempebra! Trine Rein tok oss litt igjennom sin 30-årige karriere, snakket mye mellom sangene og ga mye av seg sjøl. Det liker jeg. Og fordi vi fikk sitte foran, og folk på border som sitter foran, lytter, fikk vi med oss alt – både historiene, refleksjonene hennes – og musikken. Hun spilte en del fra sine første album, men også mange mye sanger.

Kjempebra!

Da konserten var ferdig kunne vi kjøre hjemover i det som ble en nydelig sommerkveld.

På vei hjemover i sommerkvelden

Slike opplevelser legger seg på minnet.

Melbyfjorden

35 i lufta og 28 i vannet går fint!

Vi er på vei hjemover igjen – etter å ha plukket opp bilen på verkstedet i Salzburg og kjørt den trygt ned til leiligheten vår i Supetar på Brac (Kroatia).

Her er vi kommet til ferjekaia i Split og klare til å ta 1515-ferja ut til Supetar.

Vi kom hit tirsdag 18.juli – men en overnatting i Cricvenica på veien. Vi hadde egentlig tenkt å legge inn noen ekstra dager i Nord-Kroatia, men det fristet ikke med den værmeldinga som var meldt: Hetebølge!

Her er bilen parkert utenfor huset vårt

Vel, det har vært varmt, men det har gått helt fint. Både på øya og i leiligheten vår som ligger øverst i bygget i 4.etasje, er det alltid en fin bris og bra med skygge midt på dagen.

Leiligheten vår ser du fra alle kanter – og nesten fra Split;)

Det er ikke alltid den brisen er like deilig – som på tidlig vår og sein høst – men når gradestokken kryper godt over 30 og sola skinner fra morgen til kveld, er det helt perfekt.

Det er bare fantastisk å ta morgenkaffen her.

Det var nydelig å komme ut til øya på tirsdag, og dagene har vi tilbrakt med å gjøre stort sett det vi pleier å gjøre når vi er her: Litt huslige sysler, Mannen har vaska og rydda i bil (nytt), jeg har vært på tur både langs kysten og oppi åsen.

En helt vanlig utsikt på drømmeøya

Vi har tilbrakt mye tid på terrassen på formiddagen i skyggen og i nydelig bris – og gått ned for å bade i forbindelse med lunsj.

Det er mange cruisebåter – små og store – samt seilbåter som kan ses på tur rundt – og innom – øya

Så har vi spist middag i havna på to av de tre kveldene vi har vært her. Det er et yrende liv i juli og august. Gøy!

Det ble lunsj i havna, på Riva, før ferje til Split i ettermiddag.

Nå bærer det altså hjemover – til litt familietreff, litt barnebarnpass – og litt mere ferie.

Jet-sko? Noen er flinke!

Om to uker reiser jeg denne veien igjen – først litt aleine, og så kommer bestefar med den eldste mormorungen. Det gleder vi oss masse til!

Solnedgangen i havna er alltid fin

 

Men fram til da gleder jeg meg til å ha dagene hjemme.

På vei over til Split og hjemover fredag 21.juli

 

«Roadtrip til Kroatia» – endelig på veien igjen

Som noen kanskje husker, måtte vi kaste inn håndkleet mandag 12.juni og la den lille minicooperen stå igjen på verksted i Salzburg, Østerrike. Dit kom vi lørdag 10.juni etter å ha vært på veien bare noen få dager (fra 7.juni). Da hadde vi fått en feilmelding i displayet som sa det var noe feil med drivverket, og bilen gikk over i nødmodus.

Klare for avgang i Salzburg

Vi måtte vente i Salzburg til mandagen før å få satt bilen på et merkeverksted som kunne feilsøke. Da vi på mandags ettermiddag fikk vite at det var turboladeren, og at det ville ta omtrent en uke å reparere, bestemte vi oss for å fly ned til Split og ut til øya.

Fornøyd og klar for kjøretur

Vi måtte dra hjemover 21. juni, og da hadde vi nettopp fått beskjed om at bilen var ferdig reparert. Da rakk vi imidlertid ikke å hente den, og fikk lov til å ha bilen i garasjen på verkstedet i Salzburg fram til mandag 17.juli.

Alpene. Vi passerte mesteparten av veien i tunnel inni fjella.

Søndag 16.juli dro vi derfor av gårde igjen. Vi hadde bestilt fly ut fra Gardermoen og hjem til Torp, så vår El-Golf ble parkert på Torp, og vi «toget» (tog-buss-tog) videre.

De to flightene mandag 17.juli ble med Lufthansa

For å gjøre historien kort, opplevde vi nok en gang flyforsinkelser: Flyet fra Gardermoen (Eurowings) ble 2 timer forsinket til Hamburg, flyet til Salzburg måtte dra uten oss, det ble overnatting i Hamburg og nye fly mandag morgen (Hamburg-Frankfurt-Salzburg). Men vi landet i Salzburg kl 1015 mandag, så det var egentlig helt perfekt (og overnatting på Eurowings sin regning i stedet vår vår;)

Nærmer oss Slovenia

Bilen var absolutt klar da vi kom, og vi kunne dra av gårde i retning sør kl 11. Det var supert å kunne kjøre av gårde i den lille røde bilen igjen! Men vi gruet oss litt til den meldte hetebølgen og temperaturer opp mot 40 grader….

Mye fint å se langs veien

Men bortsett fra en del vegarbeid med påfølgende stopp og kø, kom vi fram til Cricvenica i går kveld, mandag 17.7., hvor vi har overnattet.

Nydelig solnedgang mandag kveld

Da hadde vi kjørt 43 mil – hovedsakelig på motorveier – men med en snittfart på 56 km/t pga vegarbeidet.

I Slovenia

Uansett: Vi kom inn i nord-Croatia som planlagt – etter å kjørt fra Østerrike, inn i Slovenia og så Kroatia.

Cricvenica mandag kveld

i dag går ferden helt til Split og så ferja «hjem» til Brac – ca 35 mil. Vi orker ikke noen ekstra omveier eller severdigheter, for «roadtrip» midt i juli er langt fra optimalt – for oss;)

Dette er den meldte makstemperaturen i Supetar i dag!

Målet for denne turen var kun og få hentet bilen i Salzburg og få kjørt den til Supetar. Det ser det ut som vi klarer;)

En nydelig tirsdags morgen 18.juli i Cricvenica.

Hemmelig busstilbud i sommer-Bamble?

For noen dager siden traff Mannen på en stor maxi-taxi på parkeringsplassen som tilhører Ivarsand hytte-og friområde. Han kjente tilfeldigvis sjåføren og spurte om han skulle hente noen? Neida, sa bussjåføren, dette var bussrute mellom Valle og Langesund som gikk 4 ganger pr dag i hele juli måned!

Hva? Bussrute ut hit og til både Rognstranda og Langesund i nord og Breviksstrand, Hafsund mm og Valle – og tilbake igjen! Så bra, tenkte vi – og jeg prøvde å finne ut noe om rutetider og priser.

Men det var ikke lett! Jeg prøvde først Bamble.kommune.no. Der var det en knapp som het «Sommer i Bamble», men der fant jeg bare i info om båttilbudet mellom Langesund og sørover i retning Jomfruland og Valle.

Ivarsand

Kanskje nettbuss.no? Nei, ikke noe der heller. Så skrev jeg inn et spørsmål i Facebook-gruppa «Bamble i dag». Da fikk jeg raskt svar fra 3-4 stykker som viste til info fra nettsida «Visit Bamble» eller «Visit Telemark». Jeg søkte der sjøl, men fikk ikke napp på søket – men da hadde jeg uansett fått i info’n jeg var ute etter – via Facebook.

Ringblomstene blomstrer nå.

Onsdag denne uka tenkte jeg å benytte meg av busstilbudet – og gikk opp til parkeringa i god tid før kl 1820, når bussen skulle gå til Langesund. Jeg skulle på konsert. Bussen/maxi-taxien stod allerede ved bommen ned til Ivarsand, og jeg kunne gå ombord – som eneste passasjer.
Sjåføren av bussen, ei hyggelig dame, kunne faktisk fortelle at jeg var første passasjer fra Ivarsand i år! Hun fortalte også at hun hadde kjørt uten passasjerer fra Langesund til Valle, så jeg var førstemann på i dag. Turen t/R Langesund tok 3 timer, og det var ganske vanlig at hun kjørte tom buss – to runder pr dag.

Er det mulig? Hun fortalte videre at det hendte hun fikk tlf fra folk som lurte på hvorfor denne bussruta var hemmelig? Den er jo helt ypperlig for å ta for å gå deler av kyststien Langesund – Valle, eller feks på konserter, som jeg skulle, eller til ett eller flere av restauranttilbudene vi har i dette området om sommeren.

Det blir mange epler på epletreet på Ivarsand i år

Som mangeårig kommunepolitiker hvor jeg har vært med på å prioritere bevilgninger til små og store prosjekter, syns jeg det er utrolig trist å oppdage noe sånt som dette. Et slikt busstilbud må koste mye penger – og det hører også med til historien at jeg fikk vite av «bussdama» at dette var tredje året med et slikt tilbud!! Hadde kommunen i det minste spandert et fysisk oppslag på de stedene bussen stopper – samt litt info på egen nettside!?

Var en tur hjemom denne uka. Det blomstrer fint på terrassen.

Sjøl har jeg nå markedsført busstilbudet i kanalene jeg har – som feks velforeningen på hytteområdet «mitt», samt at jeg har sendt en mail til Bamble kommune (ingen respons foreløpig…)

Robåten er brukt et par ganger i år;)

Avslutningsvis på denne lange bloggen må jeg forte meg å si at jeg syns busstilbudet er helt genialt  (det tok ca 25 min til Langesund), men det må markedsføres for å forsvare pengebruken!

Sommermat

De siste par ukene har det vært mulig å få det jeg forbinder med skikkelig god sommermat, nemlig sjølplukkede bær – sjølfiska krabber – og makrell.

Det finnes neppe noe bedre enn å sitte med tærne i tanga å spise krabber

Når de største klørne har kjøtt som i denne….

– eller spise frokost bestående av brødskive (av egenprodusert surdeigsbrød, så klart;) med et godt lag med rømme og rørte bær.

Markjordbær og rømme

Sesongen begynner gjerne med markjordbær, så blir det blåbær – og til slutt bringebær.

Blåbær og rømme

Eller det kan se ut som at alle tre bærslagene modnes omtrent samtidig i år. Det har vel noe med den lange varme- og tørkeperioden i juni for så å bli passelig med regn nå.
Det tar sin tid å plukke bær når du ikke bruker noe form for bærplukker, men det er definitivt verdt det!

Mannen påstår han dreper makrellen med «Monsen-metoden»;)

Ellers er vi jo blitt velsignet med (særlig) et par regnværsdager nå. Datter og den minste mormorungen har tatt en tur hjem, mens for eldstemann var det uaktuelt å dra fra hytta.

Da er det bedre å være på hytta å leke med hyttekompisen – og å spille Gris med mormor og bestefar. Kortspill er heldigvis ikke gått av moten…

Et artig bilde jeg tok på søndag av noen av de naturlige gropene på Østre Rauen.

En perfekt sommerdag

Det er utrolig deilig å oppleve gode, gammeldagse sommerdager.

Her oppdager mormorungene de første bringebærene – på noen villbringebær som mormor har planta like ved terrassen.

Dagen i dag, lørdag 8. juli, har vært sånn. Da starter dagen med blå himmel, vindstille, god varme og sol.

Fra Utsiktspunktet over hytta på løpeturen min i dag.

Det er fullt av folk på Ivarsand – og det er et yrende badeliv.

Datter og mormorungene fikk tilbud om å være med fetterne og gjengen på båttur til Kragerø, så da ble vi aleine litt.

Da er det selvsagt fristende å bare kjenne på fred og ro – men på en så varm dag som denne, tok vi en koggtur i steden.

En fornøyd skipper

Først til Trosby for å handle litt på Joker’n, så til Havparadiset for litt mat – og så ble det en øytur.

Østre Rauen – nydelig!

Da vi var unge «for 100 år siden», men også da ungene var små (som også begynner å noen år siden;) var vi mye på øyene utenfor Ivarsand-Prisgrunn. Det er utrolig mange fine steder å gå i land – og med de deiligste svaberg.

Vi gikk i land på Østre Rauen i dag og fikk litt av den følelsen.

Så slang Mannen ut harpa på vei innover – og jammen ble det fisk! Så i dag hat det blitt makrell til frokost, blåskjell til lunsj – og snart blir det reker til kvelds.

Og mulig vi sparer et par av disse også;)