frifrajobbrestenavlivet

Når jeg skriver dette, sitter vi i bilen på vei til «et eller annet sted» i Tsjekkia (vi har foreløpig lagt inn Cheb som stoppested på Google map).

Men jeg må bare skrive noen linjer til – og vise noen bilder – fra Wittenberg. Det var en flott by!

Vi fikk ikke sett så mye i går kveld, men i formiddag fikk vi vært litt rundt omkring.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Først var jeg også i dag på en liten løpetur før frokost – og ble så glad da jeg fant en fin park!

Og parken viste seg å være enda finere – og større – enn jeg først hadde sett. Vi tok nemlig en rusletur i det området før vi satte oss i bilen.

Men først og fremst er altså Wittenberg – som i 1938 offisielt fikk navnet Lutherstadt Wittenberg i 1938 – kjent nettopp for å være fødebyen til Martin Luther.

Martin Luther husker vel alle fra kristendomstimene på skolen, der vi lærte (eller burde hatt lært;) at det var han som startet det som ble kalt for reformasjonen. Det gjorde han i 1517, da spikret opp «95 teser» på døra inn til Slottskirken i Wittenberg der han også jobbet.

Luther reagerte først og fremst på avlatshandelen som ble praktisert av de katolske prestene. – Jo mere du betalte, jo mer religiøs ble du regnet som. Det var dette synet Luther gikk til angrep på i de 95 tesene.

Vi fikk vært i Slottskirken og kikket litt – og så bla hvor Martin Luther er gravlagt inne i kirken.

Men det som definitivt preget Wittenberg mest i dag, var den årlige festivalen som skulle starte i ettermiddag. I følge de som jobbet på hotellet var det ventet ca 100.000 mennesker til byen! Det var boder, telt og ølasjapper overalt! Også på kirkeplassen.

Vi håpet egentlig alt skulle starte el åpne i formiddag, men det så ikke sånn ut.

Så med en forventet makstemperatur på ca 30 grader, fant vi ut at vi like gjerne kunne kjøre videre – og ny kurs ble staket ut.

Men altså: Wittenberg var en flott by jeg gjerne kan komme tilbake til!

Tsjekkia neste!

I dag har vi gjort unna 50 mil! Vi startet fra Flensburg etter frokost – og parkerte i Wittenberg  i 1830-tida.

Det gikk helt greit å kjøre i dag også, og Cooper’n fungerer helt perfekt. God å sitte i, er den også.

Men før avreise – og før frokost – måtte jeg ta en liten løpetur. Det var 9 grader og havtåke som preget Flensburg i dag tidlig, men jeg fant en aldeles nydelig løype.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

‎

Jeg hadde nemlig sett meg ut en høyde «med noe skog på», og det viste seg å være en riktig observasjon. Jeg fant meg noen trapper, passerte en nydelig hage – og fant en grussti på toppen. Sånn blir det en god start på dagen, og jeg kan holde ut en biltur på noen timer.

Og da vi dro skinte sola, og varmen begynte  komme.

Mannen hadde satt første stopp i Bad Segerhoff, kun 1,5 times kjøring. Turen dit gikk på motorveien og var helt grei. I Segerberg var det ikke noe særlig å se på, men vi tok en kopp kaffe og delte en kakebit – mens Mannen staket ut ny kurs.

Neste stopp ble satt til Lauenburg ved elva Elbe. Der hadde vi egentlig tenkt å spise lunsj. Men  når du kommer slik til en ukjent by, er det ikke alltid lett å vite hvor du skal stoppe.

Så her ble det vel bare en kurv jordbær og påfyll av litt annen frukt – og ny kurs ble satt til Wittenberge (som ikke er Wittenberg).

Da vi kom til Wittenberge (også ved Elbe), var det blitt 32 grader! Der spiste vi litt niste og tok en øl (en liten en til sjåføren).

Deretter ble kursen satt mot Wittenberg – hvor vi altså kom i 1830-tida. Vi trøblet litt med å få parkert bilen ved hotellet pga mange enveiskjørte gater + gågater. I tillegg var det noe kluss med Mastercard- betalinga, så innen vi hadde båret bagasjen opp på Hotel Brauhaus Wittenberg, var nok klokka blitt 20.

Da var vi både trøtte, svette og sultne – og da var det helt perfekt at hotellet hadde en nydelig restaurant med Biergarten like i bakgården.

Men vi rakk å gå med oss at byen rigget til fest i helga: Wittenberg Fest – med boder på hele torvet og i mange av gatene. Det blir spennende å se i morgen hva de rigger til.

Hva er erfaringene våre så langt?

– Det er nyttig å stake ut en kurs, men kanskje litt kortere etapper av gangen?

– Hvis vi velger bort motorveiene, kan det være hyggeligere å kjøre – men veldig mange lastebiler kjører også der, og de har maks grense på 70 km/t…

– Motorveiene er «ryddigere» ved at de har jevnlige rasteplasser med både kafeer og toiletter. De har også elbil-lading for dem som trenger det. Motorveiene kan også oppleves som tryggere, fordi man på småveiene ofte kan være fristet til noen raske forbikjøringer.

I morgen har vi ikke helt bestemt oss for hva vi gjør og hvor vi tar veien. Den avgjørelsen tar vi ved frokosten – men mest sannsynlig drøyer vi litt her i Wittenberg for å få sett oss litt om.

Det rakk vi nemlig ikke i dag.

Så da dro vi da – fra Porsgrunn i retning «sørøver». Mål: Supetar på Brac, Kroatia.

Som nevnt i forrige blogg, har vi kjøpt en liten rød Minicooper, som vi har tenkt å la stå ved leiligheten vår i Supetar. Vi har en motorsykkel der fra før, men den har Mannen tenkt å kjøre hjem i høst. Det blir rett og slett litt færre bruksmuligheter med en motorsykkel enn med en bil. I hvert fall tror vi det – til det motsatte blir bevist.

Så i dag kjørte vi hjemmefra, til Larvik og Colorline sin Superspeed. Ferja gikk litt før tida ca 0750) – sikkert fordi «boarding var completed» – og la ved kai i Hirtshals kl 1145.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ferjeturen var helt smooth, og vi fikk den beste plasseringa i front, i frokosttestauranten. Den båten har vi kun reist med en gang før…

Vi hadde tenkt å kjøre motorveien gjennom Danmark i dag – og det gjorde vi. Vi hadde kun to stopp – og totalt kjørte vi 357 km.
På ett av stoppene fylte vi bensin, og da må jeg nevne at bensin opplevdes som en del dyrere enn hjemme – men en literpris tilsvarende ca 24,50 pr liter.

På det andre stoppet spiste vi lunsj, og her må jeg berømme de fine rasteplassene langs veien. Anbefales!

Vi kom fram til dagens mål, som var Flensburg, ca kl 16. Hotellet – Hotel am Fjord – som Mannen hadde bestilt, var helt greit, men ikke noe mer. Det fristet ikke å oppholde seg på rommet, for å si det sånn, men da var det greit at omgivelsene var så fine.

Flensburg er en gammel sjøfartsby i Slesvig-Holstein, som også har ligget under Danmark-Norge. Byen har røtter tilbake 1248, da den er nevnt i historien første gang.

Det er mye sjøfartshistorie her, og Mannen storkoste seg blant gamle klassiske båter av ymse slag, som lå samlet langs den historiske brygga.

Byen et ganske stor (ca 89.000 innbyggere), der vi fikk gått ei god runde i ettermiddag og i kveldinga. Det var mye å se på.

I morgen går ferden videre etter frokost. Planen er å nå Wittenberg (fortsatt Tyskland), der Martin Luther hang opp de 95 tesene sine i 1517, en handling som var starten på reformasjonen i Europa.

Håper det strekket – som er litt lengre enn dagens – går like problemfritt som det vi kjørte i dag.

Ja, det ER fint i Porsgrunn – spesielt på dager som disse. – Og det ser ut til å bli mange flere utover i juni.

Jeg er veldig fornøyd med at vi flyttet tilbake hit for omtrent 10 år siden – etter å ha bodd enda flere år i nabokommunen Bamble. Men i Porsgrunn er jeg liksom «hjemme» – og jeg syns Porsgrunn har «alt».

Så vil muligens noen tenke at jeg er litt lite her… Vel, jeg er i hvert fall fortsatt flere døgn her enn jeg er på reise noe annet sted.

Som nevnt i forrige blogg hadde jeg bare 3 hele dager hjemme før jeg skulle av gårde på neste tur – med Minicooper’n gjennom Europa med kurs for Kroatia.

Og jeg syns jeg har fått brukt tida sånn som jeg hadde tenkt – med god tid til barnebarn og nok tid til å stelle blomster og grønnsaksbed.

Jeg rakk også et møte i Kontrollutvalget; det siste før sommeren.

Vi var på hytta fra søndag til mandag og hadde med den minste mormorungen. Det var kos. Skulle gjerne hatt ned broren også, men alt blir litt mere komplisert når skolegangen har begynt. Og for mormor er selvsagt skolen pri 1.

På terrassehagen er vanningsanlegget koplet til og prøvd ut. Vi har to sløyfer: Ett som går ytterst i de største kassene og ett som går innerst på de litt mindre pottene. Det ytterste kjøres to ganger i døgnet a 2 minutter (kl 22 og kl 10), mens det innerste går bare i ett minutt

Jeg tror ikke jeg ville trivdes med alle ledningene hvis jeg skulle vært her – men det er jeg nettopp fordi vi ikke skal være her, at vi har dem.

‍

I tillegg har vi et «minianlegg» som tar vann fra ei bøtte Men også her har Mannen funnet en løsning som gjør at bøtta fylles med «overskuddsvann» fra det andre anlegget.

Så nå er det bare å krysse fingrene for at vanningen går like bra som i fjor – for nå er nemlig Monicooper’n ferdig pakket og vi er klare for tur.

I skrivende stund er jeg snart hjemme – heldigvis. Jeg rakk nemlig ikke 1713-toget fra Gardermoen, som jeg hadde håpet – men måtte vente i 2 timer på neste. Og det hadde jeg egentlig ikke tid til!

Dro fra Brac på 9-ferja på den hittil varmeste dagen. Hadde planer om å gå i noen butikker i Split før flybussen, men det var såpass folksomt og varmt der, at jeg satte meg på en kafe i stedet.

Men jeg rakk å gi Sønnen en klem – som kom ned til Split med en kamerat i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så var det strake veien til flyplassen og SAS-fly hjemover kl 14. Hvis man ser bort fra togturen fra Gardermoen, er det såre enkelt å reise t/r til Split i sesongen. Flyreisa tar under 3 timer.

Men om bare noen få dager drar jeg altså på tur igjen – denne gangen med bil. Det er Mannen som har planlagt reisa, og det syns jeg er fint. Jeg blir vel skiltleser, tenker jeg – og har heller ikke tenkt å kjøre;) Men det kan bli spennende, lell.

Vi kjøpte nemlig en liten rød mini-cooper for noen uker siden, for å bruke på Brac. I den forbindelse var vi enige om å ta kjøreturen ned til  Split som en tur – og bruke litt god tid.

Men for å få lagt kjøreturen inn i et ellers tett reiseprogram og likevel rekke hjem til Bamblekysten til St.Hans, drar vi av gårde allerede onsdag morgen. Da er ferje bestilt til Hirtshals. Første stopp er planlagt til Flensburg, men ut over det har vi kun et mål om å være i Supetar til 15.juni. Så får vi se.

Men fram til onsdag er det 3 hele dager, og de har jeg tenkt å bruke godt.  Da er det vel ingen overraskelse at barnebarna har 1.pri;)

‌Ingen som har lest mine blogger blir vel overrasket over at min drømmeplass er Supetar på Brac, Kroatia.

Men jeg skal ikke kimse over verken leiligheten vår ved ælvekanten i Porsgrunn eller hytta på Ivarsand. Vi er bare sååå heldige som har tilgang til sååå fine steder.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag har vært nok en fantastisk dag – med 22 grader på morgenkvisten og minst 27-28 grader etter hvert (jeg er best på å måle vanntemperaturen;)

I dag var jeg ferdig med alt av sengetøy-, håndkle og  – leilighetsvask fra besøk, så dagen kunne starte slik den egentlig alltid gjør: Nemlig kaffe og nettaviser på terrassen.

Deretter ble det en løpetur i området her, og jeg overdriver ikke når jeg sier at i løpet av 8 dager her (som jeg er nå) kan du lett ta 8 forskjellige rundturer i området rundt. Noen går langs havet, andre i åsene.

Jeg bare elsker det – og elsker å kjenne at min 65-årige kropp fungerer vel så bra som da den var 30 – på tross av «det gode livet» med god mat og god vin.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive blogg i dag (heller), men «åssen ærikke da» (som vi sier i Grenland – når dagen har vært så bra.

Noen er sikkert lei av å se blomsterbildene mine fra Kroatia, men det får bare stå sin prøve (og det er jo frivillig å lese/se, da).

Men altså folkens: Jeg vet det er vakkert hjemme også på denne tida, men jeg mener faktisk at det vi har hjemme ikke kan måle seg med den blomsterprakten jeg møter her.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi snakker ville blomster i vegkanten eller i «midtrabatten», men også i enkelte hager. Jeg har skrevet det før, men det er langt fra alle hager i Kroatia som har prydbekster i det hele tatt.

De aller fleste har i steden nyttevekster og grønnsakshager. Mange av frukttrærne blomstrer nå, og lukta er bare helt ubeskrivelig.

Her forleden så jeg forresten en kiwi-blomst! Den har jeg heller ikke sett før. De bruker ofte kiwi eller druer som tak over carporter. Smart!

Blomstringen og alt det grønne varer nok bare 3-4 uker til nå, så et det over. Da blir det stadig færre regnbyger og veldig varmt (en dårlig kombi for planter).

Den vakreste årstida her på Brac er nettopp fra mars til juni, tenker jeg.

– Så heldig er jeg som har fått nyte naturen i Kroatia i flere omganger denne våren – og har fortsatt det beste av sommersesongen i vente hjemme.

En liten status når det gjelder vanntemperaturen:  22 grader både i går og i dag (og 27-28 i lufta).

For det er vel fortsatt lov til å kalle det for «jentetur», selv om man har passert 50 og vel så det? Jeg tenker i hvert fall det.

Denne gangen er det «mammaklubben» min som har vært på besøk i Supetar – tre hele dager til endes.

Vi er fem mødre som gikk på svangerskapskurs for sånn ca 35 år siden, og har holdt sammen siden da. Jeg er eldst av oss med god margin;)

Vanligvis drar vi på tur hvert annet år, men denne gang er det et «mellomår», siden vi var i Spania i fjor. Men vi fant ut at vi hadde råd til en korttur i år også, og det var stas å få besøk av dem her på Brac.

Det har vært gøy! Det blir mye god mat, godt drikke og seine kvelder, men noen av fordelene når man er godt voksne, er at det tåler vi fint. Dessuten er det utrolig fint å kunne sitte sånn uti de små timer og løse verdensproblemer – inkludert våre egne;)

Men i dag tidlig dro de hjem – etter en relativt kort natt. Ikke fordi vi satt så lenge oppe, men fordi vi alle bråvåknet kl 0300 av et vanvittig høyt tordenskrall! Da var det bare å stå opp og få reddet uteputer og tørkestativ – å skalke luker. Tordenværet fortsatte en times tid, men på morningen var alt over, og de kunne spasere i solskinn ned til ferja.

Det har vært så varme dager og netter her disse dagene, så da har vi gjerne alt av vinduer og dører åpne. Da blir det gjerne litt stress når det plutselig begynner å regne.

Det har selvsagt også blitt tid til både sol og sjøbad (ca 21 grader) – og det kan vel hende at minst en reiser hjem litt solbrent, for det er jo ikke alle som er så heldige å være i sola sånn jevnt over hele året;)

Men takk for turen, jenter. Nå er det bare å glede seg til neste gang;)

Det går litt seint, må jeg si? Nå har jeg ikke farget håret siden september – og slik ser jeg ut nå.

Men jeg har klippet håret ganske mye 2-3 ganger, og det skulle vel hjelpe litt? Frisøren sa da jeg var der forrige uke, at kanskje til jul er jeg helt grå. Så det tar sin tid.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men i mellomtida syns jeg det er helt greit å se ut som jeg gjør – og jeg får til og med ganske mange hyggelige kommentarer om håret mitt. – og det varmer jo selvsagt en aldrende dame.

Avslutningsvis i dag tar jeg med et par bilder fra hytta. Nå har jeg plantet ferdig – og vannet godt – for nå blir jeg borte en ukes tid igjen.

Men det går helt sikkert bra denne gang, for i pinsa blir det folk på hytta – om enn ikke jeg;)

Det høres kanskje rart ut? Det handler om at jeg prøver å redusere innkjøpet av nye flerårige – og dyre – vekster til terrassehagen og heller gå for rimelige ettårige.

Jeg har jo forsøkt å holde liv i en terrassehage bestående av 60% krukker og 40% kasser. Det jeg har opplevd er at det er vanskelig å holde liv i plantene i krukker over tid (=år). Noen ganger ser det ut til at vinteren har gått bra, planten begynner å spire – men så altfor tidlig. For det kommer gjerne en ny frostperiode som tar knekken på planta.

Det er det jeg begynner å bli lei av – og det blir altfor kostbart i lengda.

Det andre momentet er selvsagt at jeg er altfor mye borte til å ha full glede av alle vekstene på terrassen.

Så i år har jeg gått for flere rimelige ettårige sommerblomster, kjøpt kun et par nye flerårige – og ellers holdt meg så nøkternt jeg kan.
Jeg får nemlig så innmari dårlig samvittighet – og blir ganske stressa – når jeg ikke får vanna plantene slik jeg vet at de liker.

Ja, vi har vanningsanlegg – og det hjelper mye – men er likevel ikke optimalt. Det klarer liksom ikke å tilpasses hver enkelt plantes unike behov.

Men jeg kommer til å fortsette å ha planter altså – både hjemme, på hytta og i Kroatia. Jeg har bare som mål å gjøre det litt billigere….