Hytteliv

Da borgertoget hadde passert Porsgrunnsbrua og familiegjengen vår hadde reist videre, dro vi ut på fredfulle hytta. Det var fortsatt sol på terrassen og fortsatt en del igjen av kvelden.

Vi hadde tatt med oss en flaske champagne – som ikke ble gammel på terrassen 17.mai

Men det blir fort kaldt om kveldene og ikke fristende å sitte ute altfor lenge – enda.

Men her ute har vi nok å holde på med, så på fredagen satte jeg i gang med ny planting og Mannen begynte å rydde under hytta. Vi oppdaget nemlig at det nettopp denne langhelga var bomåpning på Ivarsand, og da er det om å gjøre å bli kvitt noe «dritt». Mannen hentet en henger vi kunne fylle opp.

Treningsøkta mi i dag ble å dra fram, bære ned lia, frakte bort til Ivarsand – og opp igjen. Mange ganger…,,

Og gjett om hengeren ble full! Også er det utrolig mye man samler på da. Hytta er jo blitt over 30 år gammel, og med fire familier som har samlet sine greier som de ikke nødvendigvis har tatt med seg videre, blir det jo en del.

Til og med ski ble funnet under hytta! Kjekt å ha…. Not!

I går kom også mormorungen utover, og han har blitt over til i dag. Kompisen på nabohytta skulle også komme i helga, og de to guttene fant tilbake til tonen fra i fjor og har storkost seg sammen. Det er så gøy å se! De kommer bare innom en gang i blant for å få noe mat. Sånn skal hyttelivet være!

I «hovedkvarteret» og spiller.

De har spilt, lekt, sparket fotball, lekt i fjæra og klatret i trær. Gøy!

Hovedkvarteret

Men i kveld må han dessverre hjem, for da skal mormor og bestefar på middag til søskengjengen i nabobukta. Sånt er alltid kos – men det er ikke mormorungen enig i, for han ville helst være her minst en natt til.

Men det blir nok flere muligheter til det;)

Hektiske dager

Det kan vel ha noe med min relativt korte tid på hjemmebanen denne våren, at dagene oppleves som ganske så hektiske. Det er mye jeg skal ha gjort på disse to vårukene – innimellom to reiser til Kroatia.

Men klager jeg? Nei, det gjør jeg ikke – men blir bare lettere stressa innimellom.

Det ser ut til å bli en fin dag ved ælva, men det er kaldt…

Når jeg ser tilbake på alt jeg har rukket på de 4-5 dagene jeg har vært hjemme, er det likevel ganske mye jeg har fått gjort.

Her er mormorungene på hytta på søndag

Jeg har fått vært sammen med alle tre barnebarna. Det har liksom førstepri når jeg har vært borte litt. Både de og jeg er litt «bortskjemte» når det gjelder å se hverandre til vanlig, fordi vi bor så nære. (Eller kanskje jeg skulle være litt forsiktig med å bruke begrepet «til vanlig», siden det kanskje er mer «vanlig» at jeg er borte? Men jeg er fortsatt mest hjemme, da….)
Fint er det å være sammen i hvert fall.

Møbler er på plass

Verandaen hjemme er blitt nogenlunde klar for sommeren. Møbler er pakket ut fra trekket sitt, og krukker er plantet i – om enn ikke alle. -Planter er forresten blitt ganske mye dyrere enn tidligere, syns jeg!

Det plantes

Så har vi fått vært hytta og gjort litt der. Møbler er også der satt på plass og krukker har fått blomster. Jeg har også plantet litt grønnsaker. Jeg kjøpte grønnkål som i fjor og året før – men så kjøpte jeg også en liten pakning med kålrotplanter!

Kålrotplantene…. Ser rimelig kaotisk ut….

Men det viste seg at oppi den lille «boksen» med planter var det en hel haug som var vanskelig å få dradd fra hverandre. Og da jeg hadde satt ca 30 i den ledige pallekarmen, kunne du ikke se jeg hadde tatt noen…. Plantinga kjørte jeg ut og gjorde i går, 16.mai, ettermiddag, så da lot jeg resten stå til i dag.

Alle disse har jeg igjen etter å ha planta alle jeg kunne i pallekarmen!

For i dag er det 17.mai – hurra! Vi skal selvsagt ut å se mormorungen gå i sitt første 17.mai-skoletog. Deretter drar vi hjem hvor vi håper å se starten på den store båtkortesjen som går på Porsgrunnsælva fra Porsgrunn til Skien! Dette er blitt en tradisjon siden pandemien – og de starter like utenfor vår terrasse!
Etter den har startet har jeg invitert små og store på pølser og is. Det må man ha på 17.mai!

Jeg fant konvaller på vei hjem fra hytta!

Og etter det? Det planlegger Mannen og jeg en tur på hytta. Det er jo tross alt langhelg – også for oss;)

Håper på gode dager på hytta – som denne – sist søndag.

 

Det ordner seg for snille jenter

Jeg skrev jo en blogg for noen timer siden, der jeg fortalte om bommerten min når det gjaldt hjemreisa fra Split. Bloggen finner du her:

En liten strek i regninga


Men nå har det altså ordnet seg med fly til Torp! Da jeg i tillegg oppdaget at det siste toget fra Gardermoen heller ikke stopper på Torp, og vi hadde måttet ta taxi fra Sandefjord eller Stokke, ble liksom fadesa komplett (i tillegg til at nøkkel til leiligheten ligger i bilen, slik at vi heller ikke kunne ta toget helt hjem til Porsgrunn og hente bilen i morgen – som hadde vært et alternativ).

Så jeg hadde bestemt meg for å prøve å legge fram tabba mi for KLM-folka på Schiphol – og håpe de kunne hjelpe oss uten at vi ble ruinerte. På Finn kostet nemlig EN billett fra Schiphol til Torp i kveld den nette sum av 7.450 kr! Det var helt uaktuelt.

Jeg snakket så fint jeg kunne til KLM- mannen, og jeg tror han syntes litt synd på den dumme dama. Han kikket på skjermen sin, skreiv inn masse greier – og sa til slutt at han skulle gi meg to billetter på kveldsflyet til Torp – for kun byttegebyret på 70 euro pr billett!

Jeg betalte 140 euro med glede og sa «You made my day».

Jeg skulle gjerne gitt han en rose – fra Supetar.

En liten strek i regninga

I dag er det tid for hjemreise: Split – Amsterdam – Torp. Trodde jeg – helt til jeg skulle sjekke billettene da vi satt på ferja over til Split i dag tidlig.

Deilig vær i dag også, selv om Yr meldte om 15 grader og striregn.

Skulle vi lande på «OSL»? Er ikke det forkortelsene for Gardermoen? Men jeg hadde da ikke kjøpt retur dit? Vi har jo parkert bilen på Torp?!

I Split lå det en stor cruisebåt i havna – og lange rekker av cruiseturister på vandring i byen.

Jeg måtte dobbeltsjekke mailen med bestillingen, og joda, det stemte: Vi skulle dra fra Torp og lande på Gardermoen. Det hadde ikke jeg merket meg…. Tabbe! Jeg måtte bare legge meg helt flat for Mannen – som overraskende nok tok det ganske pent.

Her ligger cruisebåten bak ferjene.

Men hvis vi er heldige, rekker vi rekker vi det siste toget fra Gardermoen i kveld og kommer oss til Torp på den måten – og hjem i natt.

Det ordner seg ofte for snille jenter;)

Havna i Supetar i dag tidlig; stille og rolig som alltid.

 

Det kom litt regn

Vi har vært veldig forberedte på regn. Vi kom hit fredag, og det skulle i følge Yr komme regn fra tirsdag. Det gjorde det ikke. Heller ikke onsdag, men natt til idag, torsdag, kom det litt.


Men dagen i dag har vært fin – og ikke i tråd med Yr sitt værvarsel. Det ble stedet oppholds det meste av dagen og 20+ grader.

Vi nordmenn er vel kjente for å være over snittet opptatt av værmeldingen, og sånn blir det vel da. Men i hvert fall har også denne dagen vært fin.

Jeg fant en ny vei opp fra havna i dag

Supetar, Brac og Kroatia har ellers vist seg fra sin beste side denne uka. Syns jeg. Da er det ekstra hyggelig at gode venner hjemmefra som er her for første gang, også får oppleve dette. – Prestasjonsangst, kanskje?

De nydeligste bakgårder og hager

Ikke vet jeg.

Vår venner hjemmefra opplevde forresten filminnspilling i nabobyen Sutivan i går, og i dag var det filminnspilling i Supetar. Gøy – selv om ingen av oss ble bedt om å stille opp i noen roller;)

Filmteamet hadde rigga seg til med biler og masse utstyr i havna.

I føle lokale kjente var det ikke samme filminnspilling heller,  men to forskjellige.
Ikke vet jeg.

Ikke så rart at noen vil filme i slike omgivelser.

I morgen bærer det hjemover – men heldigvis kommer det gode venner hjemmefra som skal være i leiligheten i to uker. Så kommer jeg ned – med min 34 år gamle mammaklubb etter det. Det blir stas.

Og jeg, som syns jeg har funnet min drømmeplass på jord, kjenner en god ro med tanken på at jeg snart skal hit igjen.

Gode dager

Siden vi kom på fredag, har det vært et nydelig vær her på øya – og livet nytes til det fulle fra morgen til kveld.

Og litt ekstra nytelse har det blitt med gode venner hjemmefra som er på øya – for første gang.

Her er vi på vår terrasse

Det har blitt både lange lunsjer, noen små glass i solnedgangen – og ditto lange middager på kvelden. Og ikke minst har det vært latter og moro – og gode samtaler.

Vi har badet hver dag i 20 graders vann og tilbrakt mye tid i sola – men mer ved et restaurantbord enn på ei solseng.

I dag har det faktisk vært 28 grader her, i skyggen.

Nydelige kvelder på terrassen.

Men i slutten av uka har de meldt noe regn, så da får vi se. Jeg pleier uansett å tenke at regn er bra for alt som vokser og gror – og bidrar til at det vakre holder seg vakkert enda litt lengre.

 

Det ble for fristende…..

Da jeg fant en rimelig t/r Torp-Split – og Mannen ble med – og det i tillegg fortsatt meldte kaldt vær hjemme og sommer her, ble det tur.

Og her på øya var det rett og slett nydelig.

Vi dro i dag tidlig med fly kl 0620 og landa i Split kl 1230 – med en mellomlanding i Amsterdam. Flybuss inn til sentrum og ferja ut til Supetar kl 1415.

Leiligheten hadde klart seg fint i to uker uten tilsyn – og plantene var blitt fine med det lille vanningsanlegget koplet til.

Så nå er det bare å stålsette seg for en uke med bare gode dager. Det går nok fint!

 

 

 

 

Viktig med god kondis – også for besteforeldre!

Vi har hatt et par «besteforeldreøkter» denne uka – dvs Mannen har hatt en og jeg har hatt to. Og jammen er det viktig med god kondis!

I går var det bestefar som måtte til pers først.

Etter henting i barnehagen – og uten å gå inn først, kommer gjerne spørsmålet: «Hva har du lyst til å gjøre først, mormor? Hoppe på trampolina eller sparke fotball? Eller vil du bygge i sandkassa?»

En liten pust i bakken

Og sånn går ettermiddagen – til mormor må «skylde på» at hun må inn å lage middag.

Middag er de sånn passe glade i – men kveldsmat derimot!

Jeg må innrømme at jeg kjenner på at det er ganske så slitsomt å drive med trampolinehopping og fotball. Men samtidig er det jo ganske tilfredsstillende å orke det! Jeg tror også det er en fin ting for besteforeldreungene å tenke tilbake på at vi gadd. Jeg gadd nemlig ikke like mye da våre unger var små…. Da var det altfor mange arbeidsoppgaver som stod i veien… Mannen var heldigvis mye flinkere enn meg til sånt – også da.

Det trenes…..

Men tilbake til kondisen så er vi hvert fall den helt grei – og bedre enn da jeg var 30 år, faktisk! Så jeg håper jeg orker både trampoline og fotball noen år til. Vi har jo tross alt en liten en til – som snart vil synes dette er gøy. Da er det viktig at farmor og farfar er i form!

Sønnen vår kunne feire 37 år i går (og han lille er blitt 11 måneder).

Vel blåst – og veldig stolt

I går deltok jeg på «Funkygene-challenge» i Valhall i Oslo. Dette var altså bursdagsgaveoverraskelsen fra Datter til sin mor.

Her er vi – sammen med Jørgine – etter fullført treningsøkt.

Men jeg klarte det! Det betyr at jeg fullførte 104 minutter med beinhard sirkel-/stasjonstrening på sju forskjellige stasjoner – uten de store «nederlagene».

Her ser du beskrivelsen av stasjonene. I tillegg var det 10 min oppvarming med danseren Santino.

Det var i alt 1500 deltakere – 95% jenter – delt i fire puljer, som deltok. Som du ser av innholdet var det kjente trenere som var på hver stasjon – som roeren Olav Tufte og brytetrenerne Stig Andre Berge og Fritz Aanes (fra Hodet i klemme, der sistnevnte definitivt ikke var min favoritt). I tillegg var Jørgine, mannen Morten og mora hennes også coacher på en stasjon brødrene hennes – og en god gjeng til.

Klar for roing

Men altså: Det var kjempegøy! Og kjempeslitsomt! Men etter å ha gjennomført kjentes det skikkelig bra.

Datter er klar!

Jeg må nemlig innrømme at jeg hadde gruet meg ganske mye, og jeg sa til Mannen før jeg dro, at dette hadde jeg aldri meldt meg på sjøl….

Her er Datter i gang med roing. Vi rodde 2 min hver, med 2 min knebøy i «pausene».

Men nå har jeg «gjort det» – og det kjennes bra.

Olav Tufte i aksjon. Han var forresten en veldig flink veileder.

Mannen hadde spandert hotell på oss, så vi fikk kost oss litt i sola på ettermiddagen.

Så alt i alt en veldig hyggelig Mor-Datter- tur og -opplevelse – og definitivt noe jeg kunne gjort igjen.

Det ble nye solbriller på oss på en av de mange standene som var i Valhall.

 

Men på Bamblekysten var det definitivt vår!

I går måtte jeg bare ta en tur ut til Bamblekysten – litt for å sjekke ut følelsen av å være der igjen – men også for å sjekke ut hvordan det var å være der nå når utetemperaturen viste 10 grader og det blåste nordavind.

På Ivarsand – på tomta til gamlehytta – var det grønt og fint!

Men selvfølgelig var det deilig der ute! Det var grønt på bakken, blå tepper med «gjenglemte» hageblomster (som jeg ikke husker hva heter) og selvsagt blåveis og hvitveis.

Sanda på stranda lå ubrukt og nydelig.

På terrassen foran var det også nydelig – og påskeliljene jeg satte i krukker for en måned siden, blomstret villig vekk.

Det var til og med deilig og varmt i sola – og både sokker og genser måtte av. Egentlig vet jeg jo at nordavind er det beste på hytta – for den merker vi ikke – og de 10 gradene kjentes minst som 20 i sola.

Siden jeg kom hjem for snart en uke siden har jeg fundert på hvordan jeg skulle få «pressa inn» en tur til til Supetar før jeg skal ned igjen til pinse. Men etter å ha vært den turen på hytta i går, tenker jeg det går an å være hjemme noen uker også – uten å lide særlig nød;)

To svaner på vei inn i Leirvad – og helt stille i bukta.

Dessuten er det fint i Porsgrunn også – der brua ved Jonas B er gjort sommerklar med herlig blomsterpynt og sommerfugler.

Avslutningsvis i dag vil jeg nevne at jeg et svært spent på morgendagen….. Da er det bursdagsgava fra Datter som skal effektueres. Hva det er? Det tør jeg nesten ikke si. Enda…. Men kanskje det blir en blogg til i løpet av helga;)

Like fin om kvelden som dagen.