Endelig fikk jeg tatt meg en sykkeltur

Jeg kjøpte jo sykkel i fjor høst. Selv om jeg fortsatt har joggeturer på morningen som «pri 1» og ellers syns det er mest hensiktsmessig å gå de korte avstandene som er fra leiligheten og ned i havna, butikkene og på stranda, syntes jeg sykkel var «kjekt å ha».

Jeg gledet meg til å ta fram sykkelen nå, og fikk første anledning i dag. Så etter joggeturen i dag tidlig, syklet jeg fra Supetar til Sutivan og litt til – totalt va 10 km en vei – og tilbake på ettermiddagen.

Det var stille i Sutivan, men mye pågående «gjøre-klar-arbeider».

Det var nydelig vær: Vindstille og 19-20 grader. Jeg storkoste meg!

Jeg hadde nesten glemt hvor nydelig det var å ferdes langs havet i sakte tempo – og se det blågrønne havet mot hvite steiner.

Idag var det som i går: Nydelig sol her ute og tydelig mørkt og regn på fastlandet. Men i dag kom det aldri noe regn her slik det gjorde i går ettermiddag.

Idag fristet det også med en dukkert. Nydelig!


Det var ikke mer enn 17,5 i vannet – men det var helt greit når det var stekende hett på land.

Ikke så mye å klage over i dag, nei!

Alone again

I dag tidlig dro familiegjeng nr 2 hjem. De tok tidlig ferje for å slippe stress.

Det er nemlig litt vanskelig å beregne tid til flyplassen nå, bla pga omkjøring og stengte veier til selve flyplassen. Dessuten er det skikkelig «trøkk» for å komme inn og ut av Split by – selv i lavsesong som det er nå.

Han karen her kan du ta med overalt – like grei! Her er vi på lunsjen i havna i går.

Men heldigvis våkna han lille skjønne tidlig, og det ble null stress for den lille familien.

Kos i leiligheten

I skrivende stund er de nok vel hjemme – etter en forhåpentligvis like trivelig uke for dem som fir meg.

Men nå er jeg altså aleine igjen. Mannen valgte jo å reise hjem med gjeng nr 1, primært (sa han) for å få satt koggen på vannet mens den fortsatt hadde sjans til å flyte. Han om den;)

Blomstermotiver fra turen min i dag, tirsdag 18.april.

Her har det i hvert fall vært en herlig dag. Etter å ha stått opp tidlig med gjengen og fulgt dem ned til ferja, ble formiddagen brukt til vask og bytt av sengetøy og reingjøring. Må gjøres, det og! I tillegg vasket jeg fire etasjer med trappeoppgang. Ikke hverdagskost, det;)

Etterpå ble det joggetur på en av rundene mine – og lunsj i havna.
– Vel fortjent, syns jeg.

«Grilled, white fish with sidedish» på Palute er en av mine favoritter. Den ble det i dag.

Det var et fascinerende vær i ettermiddag – som etter hvert også førte til noen regndrypp her og litt torden.

Men før det fikk jeg meg en times tid på bystranda. Deilig! Nå skal de fire siste dagene nytes:)

Det var skikkelig mørkt i retning Split – men sol på bystranda der jeg var.

Feriehus?

Da jeg for mange år siden begynte å feriere i Kroatia, la jeg merke til alle steinhaugene. Hva skulle all steinen brukes til?

Først la jeg merke til de store, runde steinhaugene og tenkte det kunne være et slags «vind-le» for arbeiderne i olivenlunden. En slags «borg med tak»? Det var i grunnen ganske riktig.

Men det er mange steinhauger – over alt. Jeg måtte jo selvsagt spørre noen – om hva all steinen skulle brukes til (ut over det jeg sjøl kunne se – feks gjerder mm).  Dem jeg spurte, skjønte egentlig ikke spørsmålet mitt.

Steingjerder

Steinene blir nemlig ryddet bort for å kunne plante i det lille jordsmonnet som finnes – for det er steiner overalt.

De er utrolig flinke til å «stable» steinen! Her er en «vegg» som skal gi le for vinden fra havet.

Da er det kjekt at steinene samtidig kan brukes til noe «fornuftig», som hus og gjerder.

Et gammelt gjeterhus

Men tilbake til hyttene. I Supetar nær der vi bor, har en landeier funnet på å bygge hytter (tror jeg de er da) som likner på de gamle steinhusene som ble bygget på markene og i olivenlundene før.

Mongolsk jurt funnet på Wikipedia.

De er heller ikke ulike «jurtene» som bla brukes i Mongolia, i Gobi-ørkenen, og som jeg faktisk har overnattet i sjøl en gang for mange år siden – bare at de er laget av et slags stoff.

De ligger fint til i skråningen, de forrløpig to hyttene som er satt opp.

Har ikke sett noen folk rundt disse «hyttene» enda, men kanskje neste gang?

Hyttene er laget av stein – den hvite Brac-steinen som de er så stolte av her og som er en stor «eksportartikkel».

På det siste bildet i dag har jeg tatt med en stor Brac-stein som har fått hedersplass i den nye havna i Supetar.

 

Appelsintrærne blomstrer, mens sitronene må plukkes

Det som er så fint med å være i Kroatia i april-mai, er at det er så nydelig blomstring. Jeg er i tillegg en som aldri blir lei av å se nettopp det.

Sitronene er klare for høsting

Jeg syns det er fascinerende å følge med på alt som skjer i «vekstverdenen» fra vår til høst.

Appelsintre i full blomst – og med en vidunderlig duft!

Til og med grøftekantene er vakre nå for tida, når man er helt «utsulta» på grønt og uteblomster. 

Uansett om jeg løper eller går må jeg stoppe opp for å ta bilder langs løypa – og da er det jo en fordel at jeg for det meste er på tur aleine.

Til og med løvetenner blir vakre!

Og det å gå langs en vei som denne over her, er jo bare pur lykke.

 

Skilpadda i Supetar

Det er helt merkelig, syns jeg, at ei lita skilpadde kan grave seg ned i et blomsterbed på høsten og komme fram igjen på våren.

Det syns i hvert fall jeg – som ikke har greie på skilpadder.

Denne skilpadda – som en god del av dem jeg deler bilder med er blitt like opptatte av som meg – ble overlatt til seg selv, da eieren som bodde i etasjen under oss, reiste hjem til Finland like før pandemien i 2020. Han er blitt syk og har ikke kommet tilbake siden da. Skilpadda hadde han tatt meg seg i bilen fra Finland et par år tidligere.

Her har skilpadda nettopp kommet opp av jorda og til syne i går, 12.april.

Da han dro i desember 2020, satte han skilpadda ut i urtebeddet vi har laget foran inngangen, og der gravde skilpadda seg etterhvert ned. Viste det seg – for på våren var plutselig skilpadda der igjen.
Fra da av i 2021 har jeg pleid å mate den med salatblader, eplebiter og litt agurk når vi er her. Det har jeg lest skal være bra. Jeg har også fylt skåler med vann. Naboen i 2.gir den også litt mat, heldigvis, for jeg er jo ikke sååå mye her.,.

Da vi var her i oktober i fjor, la vi merke til at han plutselig ble borte. Hadde han gravd seg ned? Eller hadde naboene tatt han inn? Det visste vi ikke. Han var ikke å se i januar, da vi var her – og heller ikke da jeg kom 30.mars.
Men altså plutselig, 12.april, kom han fram fra jorda i blomsterbedet.

Utrolig, spør du meg. -6 måneder nedgravd uten mat og drikke?

I dette bedet bor skilpadda – og graver seg ned i vinterhalvåret.

Nå har han fått både salatblader, blitt dusja og fått vann, men foreløpig spiser han lite og holder seg ganske i ro.

Men han får altså godt stell;)

Føler meg heldig

I dag har jeg bursdag: 65 år! Føler jeg meg gammel? Nei! Bare heldig som får lov til å bli det.

Nydelig på bystranda i dag.

Heldig er jeg også som får feiret dagen med familie rundt meg. Først var det en «før-bursdagsfeiring» med Datter, Mannen og mormorungene på lørdag.

Så ble det jammen en heldags feiring med Sønnen, svigerdatter og farmorungen idag. De tre kom i går og skal bli her en uke.

Det var stas å komme tilbake fra tur å finne ballonger hengt opp både ute og inne.

Etter tur og før Split fikk jeg vært litt på bystranda. Der var det nydelig! Jeg måtte selvsagt måle temperaturen i vannet, og nå viste den 17 grader. Ikke særlig varmt badevann med andre ord, men likevel overraskende varmt etter en vinter og ganske kjølig vår.

I 14-tida tok vi Jadro’n over til Split. Det ble nydelig båttur hvor vi alle fire kunne kose oss på dekk.

I Split spiste vi på en for meg «ny» restaurant som het «Silk». Den lå like inn fra gågata/hovedgata opp fra Riva’n. Restauranten var koselig, og maten nydelig.

Vi spiste «Crispy Duck» «Crispy pork belly» og «Fried chicken with chilly majo and rice»

I Split er det alltid fint å være, selv om vi også der merker at ting er blitt dyrere. Sånn i det hele tatt (som hjemme) er det viktig å se på prislapper (og menyer) før vi handler.

Hovedgågata i Split

Så var det over til rolige Brac igjen – og hjem for å legge en liten skjønning som hadde vært med på bursdagsfeiring for farmor hele dagen.

 

 

 

Tenk å kunne gå til baker’n aleine – i Kroatia!

Noe av det gøyeste denne uka har vært å mate fiskene i havna. Først fikk mormorungene en brødskive hver fra lunsjen – men etter hvert torde de å gå aleine til bakeren på hjørnet.

Etter hvert avanserte han fra croissant til berlinerbolle og så sukkerkringle

De fikk med en euro første gang – og skulle se hva de fikk. Det ble en stor hvetecroissant som lett kunne deles i to og perfekt til å mate fiskene med. – Det skal være likt og rettferdig, selvfølgelig.

Det kostet bare 60 cent ( 7 kr) for croissanten, så det ble flere turer – hand i hand, samme vei.

Vel tilbake ble det mating av fiskene – og der var det stadig flere fisker som fant veien. -Spennende!

Det var en nydelig dag, der vi fant le for vinden i havna – så vi ble sittende en stund etter at vi var ferdige med å spise før vi gikk opp igjen til leiligheten.

På vei oppover måtte det både klatres i trær og plukkes blomster.

Livet er herlig – men i morgen er det hjemtur og straks hverdag for disse her.
– Men ikke for mormor da, som fortsetter oppholdet og gjør seg klar til å ta i mot farmorungefamilien.

Men da blir det nok litt mindre «hopp og sprett» enn det har vært denne uka;)

Det ble tur første og siste dag med hun spreke her.

Det blir mye god mat

Denne uka når mormorungene har vært her, har vi spist lunsj ute hver dag – og middag i leiligheten på kvelden (hvis vi har vært sultne).

Jeg har faktisk både bakt og laget middag i leiligheten flere ganger enn jeg tilsammen har gjort før. Det er både fordi det er litt deilig «å slippe» å gå ned i havna en gang til når vi først har kommet hjem – og fordi vi har merket at prisene har tatt seg opp når det gjelder mat her.

Det ble kanelsnurrer første dagen de kom.

Men fortsatt er det gøy å handle mat, dagligvarer, frukt og grønnsaker  i butikken, for det er fortsatt veldig mye billigere enn hjemme (og veldig mye billigere enn vi opplevde i Spania i vinter).

Etter joggetur for mor og datter og sykkeltur for Mannen i dag, dro vi ned i havna for bla å spise lunsj.

Det ble pizza på mormorungene (pizza Hawaii med ananas og banan;) og bestefar. På mamma’n ble det hjemmelaga pølser og på mormor ble det lammekoteletter.

Nydelig, alt sammen!

I går var jeg i butikken for å kjøpe lam til å lage påskemiddag i leiligheten i dag – men de hadde bare halve lam! Det ble for heftig for en amatørkokk, så da ble det en svinefilet i stedet. Den har nå fått stekeskorpe i panna og blitt lagt på en seng av poteter, squash, løk og rødbet. Tenker det skal bli greit;)

Ellers er det nydelig her, og været har definitivt både tatt seg opp og blitt bedre enn meldt. I formiddag var det skikkelig varmt før det kom en regnbyge da vi var ferdige med lunsjen.

Nå er det kun et par dager igjen før mormorungene, mamma’n og bestefar vender nesa hjemover – og ny pulje kommer.
Så nå er det bare å kose seg til det siste.

 

En fin-fin påskeaften

På tross av litt kald værmelding på Yr, har dagene vært fine. Vi har både fått brukt kortbukser og t-skjorter – men har stått over bading. Til nå (jeg målte 17 gradering vannet i går, langfredag).

Her prøver de å lage et gøyalt bilde for mormor. Det funket, syns nå vi.

Men bare det å kunne være ute hele dagen og slippe jakker og luer, er jo helt topp.

I dag spiste vi deilig lunsj på Punta – og hadde kake i havna etterpå. Begge deler var absolutt tommel opp.

Det som er gøy på Punta – og noen av de andre restaurantene i Supetar – er at man blir gjenkjent og ønsket velkommen tilbake. Det syns i hvert fall vi.

Dessuten steikte sola noe helt vidunderlig på Punta i dag – som er en mine desidert favorittrestauranter på Brac.

I formiddag fikk jeg vært på gartneriet i byen og kjøpt noen nye planter – bla et nytt oliventre.

Det er ikke bare «rett fram» å ha et oliventre. Det må nemlig klippes for å bære oliven. Heldigvis har vi en kyndig person i blokka vår som mer enn gjerne klipper. Jeg satser på at han også fikser den nye.

Ellers koser vi oss glugg – både store og små.

Nok å holde på med

Jeg var litt spent på om det kom til å være nok å holde på med for mormorungene i Supetar – når det å ligge i vannet hele dagen ikke er noe alternativ.

Men det var visst ingen grunn til bekymring. Bare det finnes noen trær å klatre i, et par baller å leke med, noen spill og litt IPad, går dagen som en røyk.
På bildet over her er det forresten bestefar som prøver å få ned en ball fra toppen av et tre – og sånt er jo gøy.

Ikke fullt så gøy var det når den samme ballen havna over muren og inn i en fullstendig lukket hage på hjemveien i dag.

Kommunen har laga en kjempefin lekeplass i havna. Der er det både husker og sklier – og med sikkert underlag. Det er det dessverre ikke alle lekeplassene her som har…

Her er det ballspill foran huset vi bor.

Så er det et par «ballbinger» på begge sider av havna – men da vi dro dit i dag, var den ene dessverre låst med hengelås!? Så dumt!

Men da var det bra vi fant et grønt jorde like ved, som vi kunne sparke litt.

For egen del fortsetter de fine turene i åsene her – og av og til langs vannet. Datter foretrekker litt raskere turer på flatmark, og der vil mora bare være ei sinke.

Det er bare så vakkert over alt – og jeg nyter hver meter langs veien.