I dag er det tid for hjemreise: Split – Amsterdam – Torp. Trodde jeg – helt til jeg skulle sjekke billettene da vi satt på ferja over til Split i dag tidlig.
Deilig vær i dag også, selv om Yr meldte om 15 grader og striregn.
Skulle vi lande på «OSL»? Er ikke det forkortelsene for Gardermoen? Men jeg hadde da ikke kjøpt retur dit? Vi har jo parkert bilen på Torp?!
I Split lå det en stor cruisebåt i havna – og lange rekker av cruiseturister på vandring i byen.
Jeg måtte dobbeltsjekke mailen med bestillingen, og joda, det stemte: Vi skulle dra fra Torp og lande på Gardermoen. Det hadde ikke jeg merket meg…. Tabbe! Jeg måtte bare legge meg helt flat for Mannen – som overraskende nok tok det ganske pent.
Her ligger cruisebåten bak ferjene.
Men hvis vi er heldige, rekker vi rekker vi det siste toget fra Gardermoen i kveld og kommer oss til Torp på den måten – og hjem i natt.
Det ordner seg ofte for snille jenter;)
Havna i Supetar i dag tidlig; stille og rolig som alltid.
Vi har vært veldig forberedte på regn. Vi kom hit fredag, og det skulle i følge Yr komme regn fra tirsdag. Det gjorde det ikke. Heller ikke onsdag, men natt til idag, torsdag, kom det litt.
Men dagen i dag har vært fin – og ikke i tråd med Yr sitt værvarsel. Det ble stedet oppholds det meste av dagen og 20+ grader.
Vi nordmenn er vel kjente for å være over snittet opptatt av værmeldingen, og sånn blir det vel da. Men i hvert fall har også denne dagen vært fin.
Jeg fant en ny vei opp fra havna i dag
Supetar, Brac og Kroatia har ellers vist seg fra sin beste side denne uka. Syns jeg. Da er det ekstra hyggelig at gode venner hjemmefra som er her for første gang, også får oppleve dette. – Prestasjonsangst, kanskje?
De nydeligste bakgårder og hager
Ikke vet jeg.
Vår venner hjemmefra opplevde forresten filminnspilling i nabobyen Sutivan i går, og i dag var det filminnspilling i Supetar. Gøy – selv om ingen av oss ble bedt om å stille opp i noen roller;)
Filmteamet hadde rigga seg til med biler og masse utstyr i havna.
I føle lokale kjente var det ikke samme filminnspilling heller, men to forskjellige. Ikke vet jeg.
Ikke så rart at noen vil filme i slike omgivelser.
I morgen bærer det hjemover – men heldigvis kommer det gode venner hjemmefra som skal være i leiligheten i to uker. Så kommer jeg ned – med min 34 år gamle mammaklubb etter det. Det blir stas.
Og jeg, som syns jeg har funnet min drømmeplass på jord, kjenner en god ro med tanken på at jeg snart skal hit igjen.
Det har blitt både lange lunsjer, noen små glass i solnedgangen – og ditto lange middager på kvelden. Og ikke minst har det vært latter og moro – og gode samtaler.
Vi har badet hver dag i 20 graders vann og tilbrakt mye tid i sola – men mer ved et restaurantbord enn på ei solseng.
I dag har det faktisk vært 28 grader her, i skyggen.
Nydelige kvelder på terrassen.
Men i slutten av uka har de meldt noe regn, så da får vi se. Jeg pleier uansett å tenke at regn er bra for alt som vokser og gror – og bidrar til at det vakre holder seg vakkert enda litt lengre.
Vi dro i dag tidlig med fly kl 0620 og landa i Split kl 1230 – med en mellomlanding i Amsterdam. Flybuss inn til sentrum og ferja ut til Supetar kl 1415.
Leiligheten hadde klart seg fint i to uker uten tilsyn – og plantene var blitt fine med det lille vanningsanlegget koplet til.
Så nå er det bare å stålsette seg for en uke med bare gode dager. Det går nok fint!
Vi har hatt et par «besteforeldreøkter» denne uka – dvs Mannen har hatt en og jeg har hatt to. Og jammen er det viktig med god kondis!
I går var det bestefar som måtte til pers først.
Etter henting i barnehagen – og uten å gå inn først, kommer gjerne spørsmålet: «Hva har du lyst til å gjøre først, mormor? Hoppe på trampolina eller sparke fotball? Eller vil du bygge i sandkassa?»
En liten pust i bakken
Og sånn går ettermiddagen – til mormor må «skylde på» at hun må inn å lage middag.
Middag er de sånn passe glade i – men kveldsmat derimot!
Jeg må innrømme at jeg kjenner på at det er ganske så slitsomt å drive med trampolinehopping og fotball. Men samtidig er det jo ganske tilfredsstillende å orke det! Jeg tror også det er en fin ting for besteforeldreungene å tenke tilbake på at vi gadd. Jeg gadd nemlig ikke like mye da våre unger var små…. Da var det altfor mange arbeidsoppgaver som stod i veien… Mannen var heldigvis mye flinkere enn meg til sånt – også da.
Det trenes…..
Men tilbake til kondisen så er vi hvert fall den helt grei – og bedre enn da jeg var 30 år, faktisk! Så jeg håper jeg orker både trampoline og fotball noen år til. Vi har jo tross alt en liten en til – som snart vil synes dette er gøy. Da er det viktig at farmor og farfar er i form!
Sønnen vår kunne feire 37 år i går (og han lille er blitt 11 måneder).
I går deltok jeg på «Funkygene-challenge» i Valhall i Oslo. Dette var altså bursdagsgaveoverraskelsen fra Datter til sin mor.
Her er vi – sammen med Jørgine – etter fullført treningsøkt.
Men jeg klarte det! Det betyr at jeg fullførte 104 minutter med beinhard sirkel-/stasjonstrening på sju forskjellige stasjoner – uten de store «nederlagene».
Her ser du beskrivelsen av stasjonene. I tillegg var det 10 min oppvarming med danseren Santino.
Det var i alt 1500 deltakere – 95% jenter – delt i fire puljer, som deltok. Som du ser av innholdet var det kjente trenere som var på hver stasjon – som roeren Olav Tufte og brytetrenerne Stig Andre Berge og Fritz Aanes (fra Hodet i klemme, der sistnevnte definitivt ikke var min favoritt). I tillegg var Jørgine, mannen Morten og mora hennes også coacher på en stasjon brødrene hennes – og en god gjeng til.
I går måtte jeg bare ta en tur ut til Bamblekysten – litt for å sjekke ut følelsen av å være der igjen – men også for å sjekke ut hvordan det var å være der nå når utetemperaturen viste 10 grader og det blåste nordavind.
På Ivarsand – på tomta til gamlehytta – var det grønt og fint!
Men selvfølgelig var det deilig der ute! Det var grønt på bakken, blå tepper med «gjenglemte» hageblomster (som jeg ikke husker hva heter) og selvsagt blåveis og hvitveis.
Sanda på stranda lå ubrukt og nydelig.
På terrassen foran var det også nydelig – og påskeliljene jeg satte i krukker for en måned siden, blomstret villig vekk.
Det var til og med deilig og varmt i sola – og både sokker og genser måtte av. Egentlig vet jeg jo at nordavind er det beste på hytta – for den merker vi ikke – og de 10 gradene kjentes minst som 20 i sola.
Siden jeg kom hjem for snart en uke siden har jeg fundert på hvordan jeg skulle få «pressa inn» en tur til til Supetar før jeg skal ned igjen til pinse. Men etter å ha vært den turen på hytta i går, tenker jeg det går an å være hjemme noen uker også – uten å lide særlig nød;)
To svaner på vei inn i Leirvad – og helt stille i bukta.
Dessuten er det fint i Porsgrunn også – der brua ved Jonas B er gjort sommerklar med herlig blomsterpynt og sommerfugler.
Avslutningsvis i dag vil jeg nevne at jeg et svært spent på morgendagen….. Da er det bursdagsgava fra Datter som skal effektueres. Hva det er? Det tør jeg nesten ikke si. Enda…. Men kanskje det blir en blogg til i løpet av helga;)
Må si det ble en stor overgang å komme hjem denne gangen! Nesten som å komme hjem fra Gran Canaria i februar….
Et lyspunkt på terrassen var de knallgrønne bregnene som nok en gang kom opp av jorda.
Jeg landet riktignok i solskinn og 17 grader på Gardermoen lørdag ettermiddag (etter en smertefri og rask flytur på 2,5 timer), men innen jeg kom til Porsgrunn, var det skyet over og begynt å bli kjølig.
Her begynner det å grønnes på det store piletreet ved ælva.
Og skyet må det sies å ha vært siden – og veldig vått og kaldt. I dag var det vel nummeret før snø her, og på nyhetene kunne jeg høre om trafikkaos på snødekte veier ganske så nær. 25.april?!
Nok klaging på været, for det er mange fine ting med det å være hjemme også – og det handler ikke minst om gjensynsgleden med barnebarna. Selv om det ikke er lenge siden jeg har sett noen av dem, varmet det et mormor- og farmorhjerte at alle tre viste at de var glade for å se meg igjen.
Her er mormorungene i Supetar i påska
Og i morgen fyller en av de fineste guttene jeg vet, 7 år! Da er det faktisk vesentlig at mormor er hjemme – og det er jeg jo.
Ett av yndlingsmotivene mine. Idag også med seilbåter:)
Jeg må virkelig ta meg selv i nakken og tenke på dem jeg så gjerne vil se når jeg kommer hjem. – og det er jo heldigvis en del, da.
Det grønneste og klareste vannet.
Det har vært tre uker med ymse vær – fra bare 6 grader på morningen, til 20 grader – og fra sol til regn – og fra mye vind til helt vindstille.
Med sånt vær blir blomstringen vanvittig fin!
Men denne siste uka har det vært et tydelig værskille, så nå går det mot sommer. Dagene har vært helt nydelige, jeg har kunnet sitte på terrassen og ta morgenkaffe’n i sola og solnedgangen på kvelden, har solt meg på stranda og badet i havet flere ganger.
I dag var flere uti det vi kaller «bystranda».
Temperaturen målte jeg til 19,5 grader i dag! Herlig!
Det er egentlig fem uker til jeg skal hit neste gang, men jeg har allerede sett på muligheten for å ta en tur «midt-i-mellom».
I kveld var det så deilig at jeg tok en tur ned i havna. Det må jeg innrømme at jeg ikke har gjort i løpet av de tre ukene jeg nå har vært på øya.
Hvorfor ikke, lurer du kanskje? Vel, det er vel rett og slett fordi jeg – og «vi», da vi var alle-mann-alle her, valgte å spise lunsj ute og middag i leiligheten. Da ble vi også værende i leiligheten på kveldene.
Men i kveld tok jeg altså en tur ut i det nydelige været før sola gikk ned litt før kl 20. Jeg gikk ned i havna, satte meg på en av de lokale barene og tok et glass vin.
Det sydet av folk i kveld – og det var gøy å se. Det var kommet – og kom fortsatt – seilbåter inn til havna for å ligge over, og da blir det alltid litt ekstra liv. Det er også artig å se dem legge til kais, for det er ikke alltid det går like smertefritt;)
Det blir liksom litt sånn, at når du «bor» i en liten havneby er det gøy å følge med på det som skjer. Et tydelig tegn på at sommersesongen er i gang, er når seilbåtene kommer og legger til kai samtidig som antallet turister øker. Gøy!
