frifrajobbrestenavlivet

I dag bakset jeg meg i snøvær og nordavind gjennom byen og over til vaksinesenteret (bil er feigt, he, he).
Det er ikke så langt – 2,2 km hver vei – men på ubrøyta fortau var det ganske tungt å gå.

Jeg var egentlig ikke sikker på om jeg ville ta denne 4.dosa, men etter hvert begynte jeg å tenke: Hvorfor ikke? Jeg har ikke hatt noen bivirkninger etter de andre tre – men det som gjorde meg litt skeptisk var rett og slett at det stadig kom på nye doser. To var greit – og det var vi forberedte på – men så kom den tredje – og nå altså den fjerde.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men skitt au. Nå er stikket tatt.

Jeg er frisk som en fisk og håper å fortsette med det. Og covid har jeg fortsatt ikke hatt.

Nå er jeg kanskje vel «tøff i trynet», vil noen tenke – med det får stå sin prøve;)

Så vidt jeg vet er det et uttrykk forbeholdt menn og er sjeldent brukt om oss kvinner. Når det brukes om en mann, blir det oppfattet positivt og som et tegn på levd liv og maskulinitet.

På samme måte er min oppfatning at når en kvinne begynner å bli gråhåret og får denne «gråstenken» ved tinningen, blir vi sett på som begynnende gamle (eller bare gamle). Men mest tror jeg vel at vi kvinner sjøl er ansvarlige for oppfatningen.
Men i hvert fall: Mitt «gråhår-prosjekt» fortsetter – og snart nærmer jeg meg 4 måneder siden forrige farging. Og jeg har ikke tenkt å gi meg – enda;)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så må jeg fortelle om to fantastiske bøker jeg har lest i det siste: «Søsterklokkene» og «Hekneveven» av Lars Mytting. Det var Lillesøster og Svoger som anbefalte disse to.
Jeg tok med meg den første boka til Zanzibar og tenkte først at den egnet seg dårlig som «strandlitteratur», men da tok jeg feil. Jeg ble fenget – nesten fra 1.side. De handler om det beinharde livet i bygdenorge på 17- og 1800-tallet og slutter (foreløpig) med 1.verdenskrig og deretter spanskesyken. Den handler om husmannsvesenet, armod og nød – men også kjærlighet. De handler om overtro og gudstro.

Jeg har lånt begge på biblioteket, og siden jeg ble ferdig med bok 2 i går, måtte jeg ringe og spørre om bok 3 var kommet ut? Det var den ikke – enda – så jeg får vente i spenning.

Selv om altså håret gråner, er jeg i hvert fall i svært god fysisk form (om jeg så skal si det sjøl) og er godt i gang med årets trening.
Jeg trenger ikke noe nyttårsforsett om trening, for det «går av seg sjøl». Nå er jo også utvalget av gruppetreninger på Sats på topp, så det er jo bare å velge og vrake.
I dag ble det 55 min på mølla, hvorav 30 min gruppe-intervalløkt i løping. Jeg var godt fornøyd med 10×2 intervaller på 45 sek løping og 15 sek hvile. Jeg starta intervallene med fart på 9 km og endte på 12 km på siste intervall.
Altså: Godt fornøyd med egen innsats.

Nyttårsaften i hovedstaden ble upåklagelig. Clarion-hotellet The Hub innfridde, nyttårsmidddagen på indiske Jaipur var nydelig og på vei tilbake gikk vi innom The Scotsman. Der kom vi forøvrig i snakk med et par fra Skien – som det viste seg også bodde på The Hub og hadde spist indisk på den samme restauranten som oss. Artig!

Men vi klarte å komme oss ned til hotellet før midnatt, så det ble ingen nattlige utskeielser på oss. Det er alltid en fordel – særlig dagen derpå.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi stod opp og spiste en sein, nydelig frokost – og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det er den mest innholdsrike frokostbuffeten jeg har sett! Og jeg bare elsker hotellfrokoster, så denne var da midt i blinken for meg.

Vi hadde fått sein utsjekk fra hotellet, og da rakk vi å gå en tur ned til Bjørvika på formiddagen. Bortsett fra at det var gørrglatt, var det en nydelig dag i Oslo. Vi hadde ikke sett eller vært inne i verken Deichmanske eller Munch-museet, så det var gøy å gå litt rundt å kikke.

Men vi gikk ikke inn noen av stedene. Det får vi ha til gode til en seinere anledning.

Altså alt i alt både en fin avslutning på det gamle – og en god start på det nye året 2023.

Julegava fra Mannen i år var utrolig nok en tur til Oslo – på sjølveste nyttårsaften! Vi hadde egentlig ingen planer i år – for vi hadde under tvil sagt nei til invitten om en tur til Spania og deretter lagt nyttårsturen til Supetar på is.

Da ble jeg selvsagt mer enn fornøyd over en Oslotur – med overnatting på the Hub og middag på indisk.

Vi toget inn i formiddag – og siden toget var i rute og vel så det – rakk vi en god tur i byen – og med lunsj. Vi fikk tidlig innsjekk på hotellet og sein utsjekk i morgen – så alt borger for en fin nyttårsaften.

Forøvrig var det en fin dag i hovedstaden – selv om mye var stengt. Det var sol og mildt, men en del vind – så planen om lunsj på Aker brygge ble lagt på is.

Før var jeg en del i Oslo – gjerne i embets medfør – men ikke nå lenger. Derfor syns jeg det er veldig stas å komme inn hit en gang i blant.

Så nå er jeg klar for den siste kvelden i 2022 – og definitivt klar for 2023.
Godt nyttår, alle – og takk for at du gidder å lese.

På forsida hver dag har Telemarksavisa et lite notat om hvor mye lengre dagen er blitt siden solverv. Det er alltid inspirerende info for en som muligens er litt over gjennomsnittet opptatt av dagslys og sol.

Men jeg har jo ingenting å klage over – for om ikke lenge vender jeg nesa sørover. Men ikke helt enda altså.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det siste døgnet har vi tilbrakt med mormorungene. Det var stas! Plutselig fylles leiligheten med liv og latter.

Da foreldrene kom med ungene fikk vi spist litt lunsj sammen – og jeg hadde bla laget noen brytebrød jeg nå har god erfaring med. De er ikke på surdeig, men vanlig gjær – men veldig lettvinte og veldig gode. Du finner dem ved å Google «grove brytebrød».

Jeg laget også vaffelrøre med like mye havremel som hvetemel og laget vafler med røkt laks og creme fraîche. Oppskriften fant jeg litt tilfeldig på baksida av Dagbladet i går, torsdag.

Og så fikk vi tatt en tur på kino! På «Folk og røvere i Kardemomme by». Det var skikkelig gøy – for alle fire.

Forestillingen var helt «autentisk» – for oss som husker hele teksten på både tale og sanger. Det var vanskelig å ikke synge høyt;)

Og begge ungene holdt ut hele den halvannen timen forestillingen varte. Særlig minstemann har hatt litt trøbbel med å holde ut en hel kinoforestilling, men denne var ikke noe problem. Gøy!

Nå er de hjemme igjen hos foreldrene, og her gjenstår bare litt rydding. Blant annet ble den fine juleduken i lin som jeg for sikkert 20 år  siden kjøpte på Anfi på Gran Canaria (den gang det var lov å gå rundt med duker over armen og selge til turistene på anlegget), tatt av og lagt til vask for i år.

Nå kjenner jeg nemlig at jula definitivt er over, og det er helt greit.

I dag skriver vi 28.desember, og da får vi vel si at jula er over. I hvert fall er den det for vår del. Etter en relativt hektisk førjulstid i desember, har det vært en rolig julefeiring når det først ble jul.

Men tror jeg kan krysse ut alt jeg hadde planer om å gjøre da vi kom hjem fra Zanzibar 1.desember. Det handlet egentlig ikke så mye om juleforberedelser, men mere om å treffe venner og familie og være sammen med barnebarna.

Og selv om mormorungene har vært på fjellet hele jula – og jeg trodde jeg kom til å savne dem veldig, har de dagene gått fort. I dag kom de hjem igjen – og i morgen kommer de på overnatting. Det gleder jeg meg til.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers var jeg en tur på Mølen i Vestfold i går hos gode venner som har ei lekker hytte der ute. Vi hadde egentlig avtalt å dra til vertshuset i Nevlunghavn for å spise lutefisk, men siden vertshuset var stengt i romjula, ble det lutefisk på hytta i stedet. Men den må jeg si smakte så godt at den sikkert minst er på høyde med den de serverer på vertshuset. Og vi fikk til og med gått en tur i mørket før middag!

Så må jeg bare komme med et hjertesukk på vegne av dem som syns det var noe tull at Telemark og Vestfold ble slått sammen – men som syns det er enda mere tull at vi nå skal splittes opp igjen. Makan til hårreisende bruk av millioner skal man leite lenge etter!

I går kveld, etter juleselskapet, tok jeg meg et glass rødvin. Mannen ville ikke ha noe – men jeg følte for å samle tanker og følelser – alle gode; Men det var ikke lenge før lengselen etter senga meldte seg, så da var det naturlig for meg å ta litt plast over rødvinsglasset  – og spare det til i morra.

I formiddag kom Sønnen og co på sein frokost – og da måtte han jo kommentere det plastdekte rødvinsglasset. Han skjønner seg ikke helt på mora;)
Men sånn er det nå en gang, tror jeg;) En gang sparsommelig, alltid sparsommelig – for det kommer aldri til å falle naturlig for meg å kaste eller helle ut noe som helst;

På godt og vondt, I know;)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ellers fikk jeg tatt meg en god tur rundt sentrum i Porsgrunn og her på Vessia i ettermiddag. Bildene jeg legger ved her er alle fra turen i ettermiddag 1.juledag.

Jeg tok på meg ullsokker og gummistøvler, lang HH-jakke, hansker og hatt. Det holdt hele runda på 6,5 km – men jeg var temmelig våt da jeg kom hjem – utenpå.

Men det var godt å få lufta seg litt – før vi gikk løs på ribberester med tilbehør fra middagen hos Sønnen fra i går – forøvrig den beste ribba ever!

Og det passer jo perfekt for en sparsommelig sjel:))

Ja, så var dagen her, da – sjølveste julaften. Og her sitter jeg ved kjøkkenbordet og drikker kaffe – mens jeg skriver blogg og hører på julemusikk. Juleplata til Didrik: «Det skal bli jul» setter meg i skikkelig bra julestemning – og det trenger jeg.

Vanligvis stresser jeg rundt juletider – som de fleste andre jeg kjenner. Men ikke i år. Det er nok mest fordi jeg ikke behøver å forberede noe særlig mat – og det jeg fikk i oppdrag å gjøre ferdig til julemiddagen, ble jeg stort sett ferdig med i går. Vi skal nemlig til Sønnen og samboer i kveld, sammen med den skjønne snart 7-måndtingen og familien «på den andre sida». Det blir kos.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mormorungene er på fjellet sammen med familien «på den andre sida» der. Det blir forøvrig første jula uten mormorungen, og det er jo litt rart, da. Men fint for dem å være på fjellet.

Uka fram til nå har nå bestått av mange hyggelige aktiviteter – fra julekonsert med Trygve Skaug i Skien kirke på mandag, til kafébesøk med gode venner og annet besøk.

I går var første hjemmekveld i heimen på lenge, og jeg tror at jeg for første gang så det meste av «Kvelden før kvelden» på NRK.

I dag – på sjølveste julaften – har Mannen og jeg til og med hatt ei runde med Padel-tennis. Det er blitt opp til flere padelbaner i Skien-Porsgrunnsområdet, og det er jo kjekt. Men fram til nå har vi bare funnet ett senter som har single-bane (hvis ikke må du altså være fire) – men den banen er til gjengjeld her på Vessia og innen gangavstand.

Mannen vant i dag også, men uten å skryte for mye, må jeg si at jeg er godt fornøyd med egen innsats. Jeg har ikke spilt så altfor mye, men det er gøy når man merker når man får til noe bedre enn da man startet. Padeltennis er gøy – og anbefales for dem som ikke har prøvd.

Så nå kan i grunnen julekvelden bare komme!

Det er rart, det der. Alltid før jul blir det en periode med mildvær, sies det ( og det er min erfaring at det merkelig nok gjør det). Nå er det blitt vått, grått og glatt. Den fine julesnøen som kom for en ukes tid siden, er blitt gjort om til noe vi definitivt kan klare oss uten – og det skjer hvert år på denne tida.

I Wikipedia står det at «kakelinna» ofte inntrer i forbindelse med Tomasmesse som er 21.desember. I år traff dette mildværet ganske så presist rundt da. Før het det seg at mildværet kom pga all kakebakinga og bruk av ovner som varmet opp atmosfæren – men det er vel neppe tilfelle;)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Artig fenomen er det i hvert fall – selv om de fleste godt kunne klare seg uten….

Men i morgen er det over, for da kommer kulda tilbake. Er likevel usikker på om det blir noe mer fristende å bevege seg utendørs da – selv på to friske bein;)

Godt jeg kan trene innendørs på Sats!

Da er vi hjemme igjen etter et døgn på Farris Bad – der vi hadde ei pakke de har kalt «søndagsro». Det syns jeg var et kult navn som passet perfekt – på årets mørkeste søndag.

Vi hadde slått oppholdet sammen med julelunsj på samme sted for ungene våre – og selv om ikke det passet for alle, ble vi fem voksne pluss lillemann på seks måneder. Det er utrolig god mat på Farris, så lunsjen falt i smak hos alle.

Så ble vi igjen, vi da – Mannen og jeg. Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen, men som jeg heldigvis skjønte etter hvert, var at VM-finalen i fotball falt på samme tidspunkt som vi hadde tid i spa-avdelingen. Men det fikk være greit, tenkte jeg – og koste meg skikkelig på spaet i mer enn to timer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Og med ekstraomganger og straffekonkuranse rakk akkurat Mannen middagen.

Det er uansett helt nydelig på Farris. Syns jeg. Søndagspakken inneholdt i tillegg til rom og frokost, 2-retters middag på kvelden, bruk av spaet begge dager – og sein utsjekk kl 14 på mandag, hvis vi ville.

Det gjorde at vi hadde veldig god tid – til alt. Og frokosten var også helt nydelig – og varte minst til kl 11. Jeg våknet litt tidlig og benyttet spaet før frokost også. Da var jeg der nesten aleine og fikk bla lagt inn ei god svømmeøkt på halvtimen i bassenget.

Det var bare en ting jeg hadde tenkt å gjøre som jeg feiget ut på, og det var at jeg hadde tenkt å gå ned trappene fra «Fjordbadet» og dukke meg i havet. Jeg begynte på trappene to ganger – men feiga ut, gitt. Så det får bli neste gang.