frifrajobbrestenavlivet

Det er rart, det der. Noen venner treffer man kun en gang i året og har det veldig fint med mens man er sammen. Da er det alltid vemodig å si «treffes neste år» når førstemann reiser hjem.

For neste år virker så lenge til – men vi vet jo at tida går fort – og egentlig fortere enn man ønsker når man har nådd «skjels år og alder»!
Og hvem vet om «neste år», forresten…..
Men vi reiser etter hvert hjem begge to med særs gode minner – blant annet om hennes fine bryllup tidligere i uka.

Siden gårsdagen var siste kveld på Anfi hadde vi en nydelig middag sammen på Øya. Der var det ny bryllupsfeiring – på et eget område (kun med hvite forheng rundt) hele ettermiddagen og kvelden.  Jeg tok et bilde av de fine bordene før gjestene kom.
Sånn kan det også gjøres her! Det viste seg forresten at de også var norske;)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og da vi var ferdige med vår nydelige fiskemiddag, danset bryllupsgjestene fortsatt. Brudeparet også;)

På søndag reiser brudeparet hjem til Bodø, og da vil jeg tro det vanker en oppmerksomhet eller tre på det fine paret.

Men vår ferie fortsetter og i dag kommer resten av gjengen vår.
Det er vi mere enn klare for:)

Nå har vi vært på Gran Canaria en uke – og på Anfi siden lørdag. Det har vært nydelig vær og godt badevann (21 grader) siden vi kom.

Vi bor sammen med Sønnen og co og koser oss glugg. Det er fint å bli bedre kjent med han lille – som også ser ut til å stortrives her.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På lørdag kommer Datter og gjengen – dvs hvis alle blir friske. De har slitt med halsbetennelser, forkjølelse og tannverk til det siste, men nå krysser vi bare fingrene for at det verste er over.

Her ligger i hvert fall både det ene og det andre barnebassenget – med og uten sklier – klare og venter på dem. -Og det er god plass!

Vi har relativt rolige dager – bortsett fra trening, da – som må til – hver dag;) Denne gang har jeg også deltatt på et par gruppetreningsøkter (Tabata og pilates) som er kommet i gang for fullt etter pandemipausene – i tillegg til turene i fjellet. Det er greit med litt variasjon i treninga når man skal være så lenge;)

Og hver morgen nytes soloppgangen over Patalavaca og Arguineguin – så også idag.

I dag, på en tirsdag, har vi vært i bryllup. Det var en flott opplevelse fra start til slutt. Vi har aldri vært i Sjømannskirken i Arguineguin før, heller aldri spist vafler der som svært mange nordmenn gjør når de er på Gran Canaria. Men i dag fikk vi altså full pakke – og for en flott ramme rundt et bryllup!

Kirken med den berømte vaffelkafeen ligger like ved strandpromenaden og Arguineguin, og i 2.etasje ligger det en pizza-restaurant. Det er alltid fullt av folk der.

Paret som ble viet er to flotte, godt voksne mennesker som har bestemt seg for å leve resten av livet sammen – og som vet de vil klare det. De kjente hverandre da de var små og vokste opp i samme by nordpå, men så ble veiene skilt, og de traff hverandre ikke igjen før de begge var pensjonister. Gøy! Sånne valg står det respekt av.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sjøl ble jeg kjent med bruden for mer enn 20 år siden, da vi begge kjøpte ukesandeler på Anfi del Mar. Siden den gang har vi hatt mye moro sammen.

Presten var en uformell, fin fyr som holdt en akkurat passe høytidelig seremoni – og det var faktisk ganske mange i salen (som kunne ta ca 50?) Han kunne fortelle at på denne tirsdagen hadde de tre vielser i kirka, men at alle var forskjellige. Ved forrige vielse var det kun to unge mennesker der – og som hadde resten av familien på videoskjerm.

Etter vielsen var det vafler og kaffe i kirkekafeen. Fordi det kom enda flere enn forventet, ble bordet utvidet – og det er selvsagt ikke noe stress for rause nordlendinger.

Så bar det «hjem» til Anfi, og til en nydelig lunsj på terrassen – en lunsj som bruden selv hadde stelt i stand.

Bedre ramme rundt et bryllup enn det vi fikk oppleve i dag, finnes vel neppe. Tenker jeg;)

Nå har vi sjekket inn på Anfi del Mar, som ligger mellom Arguineguin og Puerto Rico – og jeg kan gjerne bruke floskelen «det kjennes godt å komme hjem». For sånn føles det.

Her har vi altså feriert årlig i 20-25 år, siden vi kjøpte den første ukesandelen ved anlegget. Da levde fortsatt entreprenøren og grunnleggeren Bjørn Lyng. Han bodde her hele året fram til han døde i 2006.

Timeshareanlegg er normalt ganske så «utskjelt», og spesielt «Lyng-anleggene» har fått mye pes i media – og særlig de siste par årene hvor deler av konsernet er satt under administrasjon. Det skjedde etter at Lyng døde og sønnene hans solgte første halve, så hele konsernet til andre, store eiere – hvor den ene forvaltet eiendommene sine svært dårlig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi vet ikke helt hva som skjer framover, men det skal være noen store aktører som er interesserte i å drive Anfi framover. Men inntil det motsatte blir bevist, beholder jeg trua på at vi skal kunne reise hit i mange år framover og bruke ukene vi har kjøpt disposisjonsretten til.

Nok om det.

Nå har vi flyttet inn på Monte Anfi, sammen med Sønnen og familien. Det skal bli fint å bli enda bedre kjent med han 7,5-måndtingen – som etter en uke som sydenferier allerede stortrives.

Men når det er sagt, er jeg jammen glad for at det ser ut til å bli en fin helg hjemme også – med snø, kuldegrader og sol. I hvert fall til over helga;)

Men Gran Canaria skuffer aldri. Som jeg har sagt før, er det ikke akkurat hit du reiser for å nyte det kulturelle eller nydelig natur. Selv om jeg har forstått at dersom du reiser litt inn i landet og opp i fjella, kan både den ene og den andre naturopplevelsen åpenbare seg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men ikke akkurat her. Her er alt som det pleier – men omgivelsene her har også sin sjarm. Og oppi åsene her er det faktisk mye grønt, noe som betyr at det må ha kommet en del regn i desember. Det er ganske så fint, syns jeg.

Radisson-hotellet har også innfridd. Rommet har vært kjempefint, terrassen ved havet helt topp, frokosten upåklagelig – og «hagen» med bassengområder og restaurant er veldig bra. På ettermiddagen og kvelden har noen spilt nydelig, sart (levende) musikk i hagen rundt restauranten. Vi har kunnet sitte på terrassen og høre på det.

Vi er fortsatt glad for at vi ikke dro til Las Palmas. Der har det kommet mye regn og vært surt, mens i Arguineguin-området ligger temperaturen på 20-22 grader, vært sol, men også noen skyer. I dag tidlig var det også litt disig og mye vind – og egentlig ganske surt oppi «fjella».

Men finværet kom, og det har vært en nydelig dag.

I morgen sjekker vi ut her og inn på Anfi. Der skal vi bo en uke med farmorungen og co. De har allerede vært her en uke, så vi har selvfølgelig fått truffet han; skjønningen.

Vi har «alltid» reist til Gran Canaria på vinteren, men etter at jeg sluttet å jobbe i 2021, er vi her stadig lengre av gangen. Denne gang skal jeg faktisk være i 5,5 uker! Jeg gleder meg så! Mannen orker bare kun 3 av dem, men han om det.

Vi kjørte innover mot Oslo og Gardermoen grytidlig i dag. Det var et grisevær, men vi kom velberga fram (selv om jeg tvilte en stund, da vi lå etter to brøytebiler som kjørte 40 km/t i flere mil). Jeg liker aller best å ta tog til Gardermoen, hvis det passer sånn, men denne gang hadde Mannen behov for bil når han lander seint på kvelden og skal hjem. Derfor ble det bil.

I år hadde vi planlagt å dra tre dager til Las Palmas først, for så å dra til Anfi på lørdag. Men sånn ble det ikke. Det var meldt såpass dårlig vær (= regn og 17-18 grader) i Las Palmas da vi skulle dit, at vi valgte å dra på «godsida» av øya i steden. Jeg rakk akkurat å booke om til SAS-hotellet i Arguineguin innen fristen for avbestilling gikk ut.

Men det er veldig rart, det der – at det skal være så forskjellig vær rundt omkring på den lille øya midt uti havet. Det skjønner jeg faktisk ikke – men sånn er det i hvert fall.

Og da vi landet i Las Palmas kom det faktisk noen regndråper, og i retning Las Palmas by var det skikkelig mørkt. Vi var da veldig glade for å kunne kjøre i motsatt retning og i retning blå himmel.

Tror det skal bli helt greit å slå ihjel noen dager her før vi sjekker inn på Anfi på lørdag. Dessuten er «fjellene» like bak! Helt perfekt altså!

Men tur får det bli i morgen – for nå har vi tenkt å åpne en flaske med bobler – og så er det middag og tidlig kvelden.
Vi er jo tross alt pensjonister;)

Nå passer det i grunnen helt perfekt å pakke kofferten og ferda sørover. Makan til vær!

Ikke det at reisa kommer plutselig og pga det dårlige (men dessverre helt normale) vinterværet på denne kanten av landet. Nei, den har selvsagt vært planlagt lenge – men er ikke mindre perfekt timet for det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er jeg skikkelig drittlei av regn, snø og is – om hverandre. Framover blir det morgenturer i shorts, svømmeturer i havet, nydelige kvelder på terrassen – og ikke minst kvalitetstid med barn og barnebarn:)

I morgen tidlig drar vi nemlig til Gran Canaria og Anfi del Mar. Der har vi alt man kan drømme om på ett sted – og mere til.

Det gleder jeg meg ustyrlig til – hver gang;)

Nå er det jammen vanskelig å unngå å bli smitta av noe! Da må man nok isolere seg i eget hjem, vil jeg tro – og det har jeg jo ikke tenkt. Den siste tida har alle barnebarna – og barna – hatt «et eller annet», og det ser ut at den ene «sykdommen» følger den andre.

Og til med jeg har hosta og nyst og hatt litt feber… Jeg har nok slengt litt for mye med leppa og sagt at jeg «aldri blir syk».

Heldigvis er det jo sånt som går over av seg selv – men er veldig irriterende når det står på. Det gjelder nok både for dem som er snørrete, vondt i halsen og har feber – og verst er det for de minste – men også for dem som ikke får kommet seg på jobb.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det har jo ikke vært så mange dagene etter nyttår, men vi har i hvert fall fått stilt opp litt. Håper jeg.

Dagene etter vi kom hjem fra Kroatia på onsdag, har gått «i hundre». Ikke det at jeg har stressa så veldig, men dagene har vært fulle, og da går tida fort. Vi har hatt begge mormorungene på overnatting, vært på middag og på konsert.

I går var vi nemlig på «Broderlig aften» med Didrik og Emil på Ælvespeilet. Det var 9.gangen de hadde denne konserten, men tre år siden forrige gang pga pandemien. Mye har likevel skjedd på disse tre årene, og guttene virker tryggere på scenen – både musikalsk og ellers – enn noen gang før. Og for en konsert! Det var virkelig en «gåsehudopplevelse» med et stort spekter av musikk servert.

Og neste år har de 10-årsjubileum! Det bare må jeg få med meg.

Til tross for host og nys har den daglige treningen gått som den pleier. En vanlig uke for meg er treningssenter fem av dagene (og gjerne en tur) og de siste to med litt lange gåturer ute. På den måten klarer jeg stort sett å fylle opp «treningssirkelen» min på klokka. Jeg har sjøl satt mål om minimum 30 minutter trening pr dag, 700 kcal brukt på treningsaktiviteter og 12 timer oppreist.

Som du ser av bildet under her har jeg pr i dag klart å fylle sirkelen 358 av 365 dager siste år, og jeg har i snitt 119 treningsminutter hver dag. Ikke for å skryte, men det er jeg ganske fornøyd med.

I dag ble det forresten ikke noe tur ute i sørpa, men en god tur på mølla i stedet. Jeg prøvde først å løpe, men da kom hostekulene, så da senka jeg farten til gåfart og hevet mølla til 8% stigning i steden. Det funket bra – i en time og ti minutter.

Så var det hjem å lage bursdagsmiddag til favorittdattera vår som ble 34 år i dag. I dag var det dessverre hennes tur til å føle seg «uggen», så da var det fint å kunne ta en tur hjem til mamma og pappa for å få litt stell og litt avlastning. Trur eg;)

Vi tok 1430-ferja inn til Split i går. Det blåste ganske heftig fra nord da vi gikk ombord, men det merktes lite på overfarten som gikk helt smooth.

Vi sjekket inn på Adriana hotell midt på på Riva’n, et gammelt ærverdig hotell med fin restaurant både inne og ute på Riva’n. Rommet var helt ok og servicen upåklagelig.

Før vi tok ferja over tok jeg meg en fin tur langs havet i Supetar. Det er en av mine faste runder når jeg er her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi skulle spise middag i Split, men valgte ikke Adriana, men en restaurant som het Corto Maltese som  vi tilfeldig kom over i ei bakgate i gamlebyen. Men hvordan er det ikke noen ganger? Ofte er det enkle og nære ofte det beste – og denne restauranten var rett og slett kjempetrivelig og med nydelig mat og vin.

På vei tilbake til hotellet gikk vi en tur innom de gamle kirkeruinene og kvartalene rundt det diokletianske palasset. Det er litt fint å tusle rundt her uten så mange folk, for hvis det er et sted det er skikkelig «pakket» i sesongen, så er det her.

Men vi skulle tidlig inn og tidlig ut i dag tidlig for å rekke fly til Zagreb kl 0650. Mannen jobbet veldig med å få bestilt en uber-taxi til oss, men måtte til slutt gi opp. Heldigvis kunne de fikse taxi på hotellet og da var jo alt greit.

Så nå er oppdrag «sjekk leilighet» er utført – og det er bare å glede seg til neste gang;)

Og siden jeg har en del både oppdrag og avtaler hjemme de nærmeste dagene, lover jeg at det skal bli stille fra min side  – i hvert fall til jeg har noe å skrive om;)

Vi har vendt oss til å bruke kuna i Kroatia. Verdien har variert litt (slik alle valutaer gjør), men den har stor sett ligget mellom Nkr 1,30-1,40. Fra 1.1.23 er det imidlertid slutt på kunaen, og det er euro som gjelder. Det er blitt bestemt for lenge siden, og en gradvis overgang har skullet pågå i hele 2022. Da skulle alle priser vises både i kuna og euro og begge betalingsformer være mulig. Selve konverteringsverdien ble satt en eller annen dato i fjor høst og er ikke endret siden (selv om både euro og kuna har endret verdi i perioden).

For egen del syns vi det er helt greit å gå over til euro, for det gjør det litt lettere å bruke samme valuta i flere land. Samtidig bruker vi jo stadig færre kontanter, og nesten bare til driks. De aller fleste butikker og restauranter tar kort, og det er bare unntaksvis at vi må betale kontant.

Myndighetene har bestemt at kuna kan brukes fram til 14.januar. Da er det slutt. Da skal man heller ikke kunne veksle inn mer i bank eller på post – men folk her tror at det vil være mulig lengre. Alt er nemlig ikke klart, og det har vært tydelig for oss at de sliter litt. Feks på en restaurant der vi alltid betaler med kort, måtte vi i går betale med kontanter i euro. Bankterminalen deres var visst ikke klar for euro… I don`t know, men vi fikk tatt ut – og betalt driks med kuna (som vi prøver å bli kvitt i løpet av disse dagene her).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men det var altså helt helt tydelig at butikk- og restaurantdrivere sliter med å håndtere begge valutaene.

Det er visst også trøbbel for regningsutstedere, for jeg hadde håpet å nappe feks vårens strømregninger ut av postkassa da vi kom, men der var det tomt. En sjekk med naboen, og hun kunne fortelle at strømselskapet HEP foreløpig sliter med overgangen til Euro.

Men heldigvis fungerer konvertering i nettbanken og mye kan ordnes derfra.

Nok om penger (håper forøvrig at du ikke har for mange kuna-kontanter liggende hjemme….)

Det ble en bra dag i går. Det var oppholds på formiddagen, og jeg fikk tatt meg en lang «gogge»-tur i åsene her. Det var helt herlig. Og siden det var lite (=ingenting) som måtte ordnes i leiligheten, og jeg dropper å gå i banken som jeg trodde jeg måtte (der har det vært lang kø når jeg har vært forbi), har vi bare kost oss med god mat, god vin (ja, de blir stadig bedre på vin i Kroatia) og litt norsk tv.

I dag går ferden inn til Split (for en tur på Zara, kanskje?) og overnatting. Vi har nemlig så tidlig fly i morgen at vi ikke kan ta ferje inn imorgen tidlig. Det er en liten ulempe ved å bo på en øy (men den ulempen er veldig liten i det store bildet).

Idag skal det ikke komme noe regn, og jeg skal ut på tur og ta en ny runde. Deilig!