frifrajobbrestenavlivet

Vi merker det; at det blir tidligere kveld for også her ble klokka stilt en time tilbake natt til søndag,

Men heldigvis er dagen fortsatt en time lengre – og heldigvis er både dagen, kvelden og natten varmere enn hjemme.

Jeg nyter de stille dagene her, mens Mannen ser ut til å bli litt rastløs. Mine dager går i det vante – med god tid til kaffe på morningen, en deilig løpetur på drøye timen, frokost, en tur i butikken, stranda, en svømmetur, lang lunsj -og opp i leiligheten for litt terrassekos, IPad og etterhvert litt TV – kanskje.
Mannens blir omtrent lik, der han får til å sykle og kommer seg rundt på den måten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da vi kom ned hit på fredag, hadde vi ikke returbilletter – og tenkte det gikk greit å finne en passende flyreise når tida nærmet seg til vi «måtte hjem» – eller været endret seg.

Men været endrer seg visst ikke – og jeg (reiseplanleggeren) ble litt urolig ved ikke å ha en retur i boks – så jeg begynte å kikke litt. Da oppdaget jeg at returen kom til å bli både ganske dyr og litt «inconvinient» – uansett hvilket valg vi tok. Det kom til å bli minst en mellomlanding eller to (det visste vi) – og en overnatting enten på starten eller underveis.

Og siden Mannen er klar for å reise tilbake til treningen på Sats og fysioterapitimer, drar vi hjem allerede på fredag – med overnatting i Split torsdag pga tidlig flyavgang.

Men vi har fortsatt noen dager igjen – i et nydelig vær, i en liten by på en herlig øy – hvor det fortsatt er mye folk og turister – og mye åpent.

Det er så lettvint! – Og takk for det. Så da vi først fikk noen uker «i vakuum» var det enkelt å bestille en ny tur ned til Brac. – Og siden det er så enkelt, valgte vi også å vente til vi hadde sett langtidsvarselet, og da det var bra, var det ingen ting å lure på.

Så i går, fredag,  ble det buss fra Porselen til «jernbanen», tog til Torp, fly fra Torp til Zagreb (2 timer 15 min) og deretter fly fra Zagreb til Split (35 min) – med buss i reserve. Så ble det en Uber til havna – og kl 14 var vi ombord i ferja på vei over til Brac i et nydelig sommervær!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Været den nærmeste uka ser ut til å bli tilnærma perfekt – med 22-24 grader om dagen og 16-18 gjennom natten.

-Og selvsagt måtte badevannet både testes og måles i dag, og det var fortsatt 24 grader! Helt herlig!

Det ble en deilig ettermiddag og kveld på terrassen i går, og en fin-fin tur i yndlingsløypa mi i dag formiddag. Da er det lett «å komme i vater».

I havna er det fortsatt mye åpent, og noen turister å se og  «fremmedspråk» å høre. Det er koselig. Slik vi pleier å gjøre det, blir det en sein lunsj i havna for deretter å være «hjemme» for resten.

I natt skrur vi klokka tilbake også her, så da blir det litt tidligere kveld – men en desto mer solrik og fin morgen, får vi håpe.

Det var vel nok skryt om Supetar og Brac for denne gang;) Håper dere står han av – og kanskje vurderer å ta en tur til denne fine øya – en gang;)

Nei, jeg kommer nok ikke til å bli noen matblogger, men de siste dagene har jeg altså prøvd meg fram med ulike «oppskrifter» i airfryeren. Dvs jeg har ikke hatt noen konkret oppskrift, men tatt utgangspunkt i små filmer («reels») jeg har sett på Facebook.

I går ble det ruller, der jeg brukte «leftovers» som tacolefser, pesto, litt grønnkål, salami, skinke, tomat, paprika og ost.

Det er såre enkelt altså! Først gjorde jeg klar en papirform til i airfryeren, så smurte jeg to lefser med pesto, deretter tok jeg på biter av tomat, paprika og litt påleggsrester som salami og skinke. Så klippet jeg over litt grønnkål og brukte tre ferdige osteskiver i biter på toppen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Til slutt skar jeg opp rullene, satte dem tett i tett i papirforma og stekte dem i ca 8 minutter på 180 grader.

Og vips, så hadde Mannen og jeg en rask, god og sunn lunsj.

I dag måtte jeg prøve enda noe nytt som jeg hadde blitt inspirert av på sosiale medier: Eggeomelett i airfryerform tilsatt alt du måtte ønske eller/og ha tilgjengelig.

Og her er resultatet – etter 15 minutter i airfryeren på 180 grader!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mannen og jeg skal snart av gårde igjen, og da er det kjekt å få brukt opp matvarer som ikke varer. I kjøleskapet vårt vårt fantes en bunt asparges, litt rødløk, paprika, tomat og litt spekeskinke – i tillegg til egg (jeg brukte 5 + litt vann, salt og pepper) og en osterest som var for liten til å bli raspet, så den bare skjærte jeg opp.

Først begynte jeg med eggene, som jeg blandet med litt vann, salt og pepper, deretter helte jeg over alt jeg hadde kuttet opp, og til slutt osten. Jeg brukte dobbel papirform for sikkerhets skyld, men det hadde ikke vært nødvendig.

Omeletten ble rett og slett kjempegod – så nå tror jeg at jeg virkelig er blitt en airfryerentusiast!

Vi fikk jo airfryer av ungene til jul i fjor, og jeg må vel innrømme at jeg ikke har brukt den all verdens mye – men litt. Noe skyldes selvsagt at jeg rett og slett ikke har vært så mye hjemme. Men i hvert fall frister det mere nå, når dagene er kortere og kveldene mørkere. – Og jeg er litt mere hjemme.

Jeg har derfor vært litt på leit etter tips til hvordan jeg kan bruke airfryeren til mat som jeg/vi liker å spise – og som det kan friste meg å tilberede. Jeg kjøpte en airfryer-kokebok i vinter, men den syns jeg ikke hadde særlig mange fristelser, men derimot mye av det jeg vil kalle «rart».

Men så kom jeg over en «reel» på Facebook – altså en liten film som viser hvordan man kan lage ulike retter i airfryer, tydeligvis laget i mange andre land enn vårt. Og der fant jeg mye spennende – og enkelt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og så er det jo sånn med sosiale medier, at når du først har vist interesse for noe, så vil mediet vise seg nye filmer eller annonser om akkurat det samme (=algoritmen). Så hver gang jeg logger meg inn på Facebook kommer det derfor nå opp nye små filmer som viser spennende matlaging i airfryer.

I dag måtte jeg derfor prøve en rett. På filmen hadde de brukt taco-lefse(r) til bunn, deretter litt revet ost, så et lag med spinat, deretter en boks tunfisk, 3 egg oppå der og til slutt revet ost. Jeg brukte litt flere ingredienser, og la til både små tomater og asparges, samt et ekstra egg og en ekstra boks tunfisk (i vann). Jeg sprinkler litt olje mellom laga, samt krydret med salt og pepper.

Det var da klart til steking i airfryeren, men jeg hadde gjort en stor feil: Jeg hadde lagt alt dette i bunnen av formen – og altså tatt ut «rista» og dermed håndtaket. Og det gikk jo ikke an å bruke formen sånn!? Jeg hadde studert de små filmene på forhånd og lurte nemlig på det, om de brukte «hele greia» eller bare bunnen.
Enden på visa ble at jeg måtte prøve å få over alt «grapset» jeg hadde  lagt i bunnen av formen over i den litt mindre rista som skulle inni. Jeg klarte det på et vis, men det ble ikke akkurat like lekkert…

Bildene jeg tok av prosessen var før jeg måtte flytte alt over, men bildene etter steking er sånn det ble. . Fortsatt litt «grapsete», men veldig godt!

– Og kun 15 minutter på 180 grader!

Og så ble jeg en erfaring klokere – igjen;)

I dag skulle jeg operert tommelen – endelig. Og selv om jeg gruet meg, var jeg kjempeklar til endelig å få gjort det. Jeg hadde gjort x antall forberedelser i heimen med tanke på at jeg ikke skulle kunne bruke høyre arm på en stund.

Men i går, da jeg var på en treningstime, fikk jeg en telefon fra et 35-nummer. Først tok jeg den ikke, men da de ringte en gang til, måtte jeg nesten svare. Det var fra sykehuset. Pga «akutt hjelp» måtte de utsette operasjonen min – og fordi håndkirurgen skulle ha perm i hele november, ble det ikke før 2.desember.

Jeg ble utrolig skuffa. 2.desember!? Sååå lenge til! Og gips i hele desember og til langt ut på nyåret!? Da skal jeg jo også ut å reise…. Og hva med juleforberedelsene? Skikkelig kjipt, var det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men i løpet av dagen i går klarte jeg å vende meg til tanken – og bla bestilte vi en tur ned til Supetar om ikke så lenge. Sånt hjelper på humøret.
Så i dag er jeg nok litt mindre sur, men fortsatt veldig skuffa..

Som alltid når hjemreisedagen nærmer seg, blir jeg veldig todelt: Den ene delen gleder seg veldig til å komme hjem, mens den andre gjerne skulle blitt litt til.

Men det er vel ganske normalt og sunt, tenker jeg?

Og heldig er jeg som har mange og mye å komme hjem til. Denne uka har forresten den eldste mormorungen fått vært med bestefar og sett landskamp og fikk dermed oppleve helten sin, Haaland, score to mål!

Det har vært noen utrolig fine 8 dager her på øya «mi». Det har vært sol og godt vær hver dag, og jeg har bada og svømt hver dag. Det har vært opp 23-24 grader i lufta, og like varmt i vannet.
Jeg har kunne sittet på terrassen på kvelden, og temperaturen har holdt seg rundt 19-20 grader.

Og morgenkaffen er selvsagt alltid inntatt på terrassen. Det er noe av det beste jeg vet!

Riktignok har det regnet litt et par-tre netter, men det er jo bare fint – når du kan våkne opp til sol på morran.

Det er fortsatt en del turister her – både sykkelturister og andre – og de fleste restaurantene er fortsatt åpne. Jeg har hatt alle lunsjene mine «ute» og som vanlig spist mye god mat. Jeg blir visst aldri lei av maten – selv om menyen er den samme gjennom hele sesongen, og jeg går på stort sett de samme 4-5 restaurantene.

Planen i dag er å ta 1045-ferja over til Split, og fly hjem kl 14. Det er SAS sitt siste direktefly fra Split til Oslo denne sesongen, tror jeg, og jeg valgte det først og fremt for det er perfekt avreisetid herfra (slipper å stå opp tidlig;) Dersom det går og lander på tida kl 17, rekker jeg et «billigtog» hjem og er hjemme i rimelig tid på kvelden.

Når skal jeg ned hit igjen? Det vet jeg ikke, for først må jeg få tatt den tommeloperasjonen på torsdag. Det blir også spennende med Mannens «18-ukers-kontroll» neste uke.
Vi hadde bestilt oss en tur til Costa Rica i november (årets «aldri-har-vært-sted), men det har jeg avbestilt. Alt ble så usikkert.

Men slik værmeldinga for Supetar ser ut framover, kan det nok hende det ikke blir så lenge til vi drar denne veien igjen. Det er jo så enkelt!

Det er utrolig deilig å kunne fråtse i kortreiste, nydelige grønnsaker og frukt – og til ei billig penge.

Særlig har jeg lagt min elsk på gratepler som jeg bruker med youghurt til frokost, (og det vet jeg at jeg har skrevet før;). Da går det med ca 3/4 eple hver morgen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og det gjør ikke noe at kiloprisen på granatepler ligger på 0,79 euro (ca 10 Nkr) på nærbutikken Lidl. Ekstra gøy var det å kjøpe disse nå, fordi hjemme koster ETT granateple 36 KRONER på Kiwi. Da jeg oppdaget at det var stk-pris og ikke kilopris i kassa, leverte jeg det pent tilbake sist jeg var der. Makan!

Så er oliveninnhøstingen startet så vidt. Kroaterne legger virkelig sjela si og mye prestisje i å utvikle olivenoljer på linje med de andre «olivenoljelandene» som Spania og Hellas.

Jeg er mest imponert over måten olivenene høstes på: En etter en håndplukkes de fra treet eller/og ristet forsiktig ned i et nett på bakken.  Det er nesten ikke til å fatte når man vet hvor mange tusen oliventrær som finnes rundt forbi.
På bildet over passerte jeg to damer som stod innunder oliventreet og plukket i forklene sine etter først å ha ristet en del ned på nettet. Utrolig!

Under her ser du bilde av mandarinene mine på det lille treet på terrassen. Det står bak den «skyddet» som jeg sydde av seilduk i fjor, for å beskytte litt mot vinden fra sørøst. Den kan være heftig her oppe «i høyden».

Men så lurer jeg på: Bør jeg plukke de inn nå, kanskje? Jeg drar hjem på lørdag, og kommer kanskje ikke tilbake før om noen uker… Blir det for lenge å la dem henge på treet?
Tror jeg kommer til å ta dem inn i morgen…

Det lokale grønnsaksmarkedet har også mye snadder. Der selger de også egg fra lokale høner, som jeg har kjøpt noen ganger. Det er gode egg – og gode frukt og grønnsaker!

Ellers har jeg nettopp lest ut de to bøkene jeg hadde med. Da jeg fortalte noen venner hjemme hva jeg hadde tenkt å lese her nede, syns de jeg burde ta med noe mere lystig.

Men jeg tok dem med – og nå er de lest. Det som skjedde i Alvdal og på Gjerdrum er bare helt grusomt – og svært vanskelig å forstå at det går an å gjøre noe slikt mot egne barn. Historiene sier også noe om barns lojalitet – som her er utnyttet på det groveste.

Og selv om jeg helst liker «koselige bøker» og gjerne med happy ending, er det viktig å fordøye slike historier også. Og de er sanne…

Men en TV-serie har jeg altså virkelig kost meg med disse dagene her ( og det skrev jeg om i forrige blogg), det har vært «So long Marianne» på NRK.

Den – og «seriesnakket» kan jeg ikke få fullrost nok – og i går kveld så jeg også dokumentaren om Lille Axel på VG+. Den dokumentaren kan jeg ikke kalle «koselig», men det visste jeg jo. Den oppveksten disse «frie», rusmisbrukende foreldrene ga sine barn på 60- og 70-tallet er bare hjerteskjærende…

Da Makta gikk på NRK, fulgte jeg den serien – og hørte på «Seriesnakk» på NRK i etterkant. I alle fall for meg var dette en ny og annerledes måte å gjøre en TV-serie på, nemlig å ha en «kommentarepisode» med intervjuer og utfyllende opplysninger etter hver episode på TV.

Og nå er altså «So long, Marianne» bygd opp på samme måte. Jeg så to episoder før jeg dro hjemmefra, og etter at jeg kom hit til Brac har jeg sett de fem siste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter hver episode på TV har jeg hørt på podcast’n til Torkil Risan i NRK-appen.

Jeg vet at for mange er det både fristende og lett å se flere episoder samtidig, samme kveld. Men der er jeg såpass disiplinert, heldigvis, at når Torkil Risan sier i podcasten at det er lurt å ha sett TV-episoden først, så hører jeg på han. Jeg har sett TV-episoden på kvelden, og podcasten neste formiddag.

Og jeg har hatt mye glede av podcastene – underveis på mine formiddagsturer rundt her på Brac. Episodene varer gjerne i overkant av en time, og det er helt perfekt.

Men så må jeg jeg jo si noe om innholdet: Det har fascinert meg! Det er jo ikke bare av det gode – og da tenker jeg spesielt på rusbruken og særlig med barn midt oppi det. Men jeg syns det har vært fascinerende å lære både Leonard Cohen og Marianne Ihlen mer å kjenne. Jeg har hørt på nydelige sanger og fine dikt.

Og siden jeg ble litt opptatt av hvordan det egentlig gikk med «Lille Axel», kommer jeg til å kjøpe VG+, bare for å se dokumentaren som er laget om om han. I Seriesnakk, episode 5 (av 7), tror jeg, spiller Risan litt fra denne dokumentaren. «Lille Axel» ble født i 1960, lever fortsatt, men har bodd hele sitt voksne liv på institusjoner…

«So long Marianne»virker til å være en usminket fortelling både på godt og vondt – selv om serieskaperne understreker at det ikke er en «ordentlig» dokumentar.

Litt som Makta, kanskje? «Basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse?» Ellet noe sånt;)

Fin var serien, i alle fall. Syns jeg.

Bare litt varmere enn hjemme. I hvert fall merkes høsten her også: Fjellene er tydeligere, lufta og sikten klarere, det grønne begynner å komme tilbake – og tempoet i «byen» er mye roligere.

Og olivenhøstinga er i gang! I dag passerte jeg en olivenlund, der to damer var i full gang med innhøsting «inni treet».

Jeg har sett det før, hvordan de håndplukker hver og en oliven fra treet – og gjerne en hel familiegjeng på hvert tre. Og det er tusenvis av oliventrær i Kroatia altså!
Jeg hadde hørt om «risting-metoden», men ikke sett det sjøl – før i dag. -For en jobb!

Ellers nyter jeg dagene. Jeg har bada og svømt hver dag, og vannet er upåklagelig med 23-24 grader.

Turene mine oppi åsene og langs kysten gir mange fine bilder – og masse energi.

Samtidig får jeg bare gode meldinger hjemmefra om at alle har det bra. Min dårlige samvittighet om å dra ned hit i skolens høstferie er gått over når jeg ser at alle har det bra på sin måte hjemme.

Og Mannen får trent og vært hos fysioterapeut.

Da kan jeg ikke bedre ha det – enn her.